MHC-basert hunnvalg hos blåstrupe

Lukt har vist seg å spille en rolle i makevalg hos mange dyr, og det er påvist koblinger mellom lukten et dyr utsondrer og dets immunsystem, via et genkompleks som kalles MHC. Nyere forsking viser at lukt spiller en rolle for makevalg også hos spurvefugler, med den samme koblingen til immunsystemet. Lukten kommer fra fettet som de utsondrer fra gumpkjertelen og smører utover fjærene, hovedsakelig for å holde dem vanntette. Hos blåstrupe (Luscinia svecica) har vi vist at hunner har sidesprang med hanner som er kompatible med hensyn til MHC variabilitet, noe som gir opphav til unger med en midlere variasjon i MHC gener. Hvordan de velger kompatible hanner er imidlertid ukjent og vi ønsker nå å teste hypotesen om at de bruker lukten til hannene som et kriterium for sitt valg. Forsøket går i korte trekk ut på å samle fjær, gumpfett og blodprøver fra voksne hunner og hanner samt å ta blodprøver fra kullene deres. Fjærene vil bli bli plukket fra to områder, nakken og rundt gumpkjertelen (tre kroppsfjær fra hvert område). Disse vil bli gjenstand for analyser av mikrobiomet vha 16S metabarcoding, siden det er sannsynslig at luktfremkallende bakterier er involvert i å skape kroppslukten. Gumpfettet vil bli analysert vha gasskromatografi for å identifisere de forskjellige kjemiske komponentene av fettet, mens blodprøvene vil bli MHC-genotypet. Ved å regne ut likhetsindekser i mikrobiomdiversiteten, kjemiske komponenter og i MHC-genotyper vil vi kunne teste om det er forskjeller mellom hunnens likhet til sin sosiale make og hennes genetiske partner (bestemt vha farskapsanalyse av ungene), og således teste om de baserer sitt valg av sosial og/eller genetisk partner på luktsignaler knyttet til immunforsvaret. Vi har tidligere utført et pilotforsøk på deler av forsøket (12407 Betydningen av lukt for hunnvalg hos blåstrupe) som viste at det metodiske knyttet til innsamling og analyser av gumpfett og blodprøver fungerte. Fuglene fanges i mistnett, som er en velprøvd og anerkjent metode for fangst av denne typen fugler, og som ikke skader fuglen når det er riktig utført av erfarne ornitologer. Flere av deltakerne i prosjektet har årelang erfaring med denne typen fangst. Fuglene fraktes i en tøypose til et egnet sted hvor prøvetaking skjer. Under prøvetaking holdes fuglen i et fast, men smertefritt grep. Skadevirkningene fra blodprøvetaking og plukking av noen få, små kroppsfjær er minimale og innsamling av gumpfett er ikke-invasivt. Tre masterstudenter vil være tilknyttet og få data gjennom dette prosjektet og resultatene vil således gi opphav til tre masteroppgaver samt bli publisert i internasjonale tidsskrifter. Det søkes om tillatelse til å ta blodprøver fra ca 50 blåstrupefamilier (ca 400 individer: ca 50 voksne av hvert kjønn og ca 300 unger), samt å ta fjær- og gumpfettprøver og sette fargeringer på de voksne fuglene. Antallet fugler som fanges reduseres ved at begge kjønn og alle adulte kategorier kan brukes, samt at flere typer prøver tas av hver fugl. Dessuten vil de tre masterstudentene samarbeide om de samme fuglene, noe som reduserer behovet for antall fugl betraktelig.