Betydningen av positivt endeekspiratorisk trykk og mageleie på hjernens gjennomblødning og autoregulering. En dyreeksperimentell studie med påført lungeskade
Livreddende respiratorbehandling kan i seg selv gi ventilatorassosiert lungeskade, nedsette hjernens gjennomblødning og forlenge intensivbehandlingen. Gullstandard i moderne behandling av akutt lungesvikt er derfor, sammen med mageleie, såkalt «lungebeskyttende behandling»; en kombinasjon av lave lungevolum for å unngå overfylte alveoler, og tilstrekkelig høyt mottrykk ved utpust til å forhindre sammenfall i deler av lungen mellom hver åndedrett. Hodeskadepasienter er spesielt sårbare for surstoffmangel og unormale karbondioksidnivåer i blodet. Av frykt for å påføre pasientene dette og for at høyt mottrykk ved utpust kan gi økt trykk i hodet, behandles hodeskadepasienter med større innåndingsvolumer og lavere mottrykk enn det som anbefales for å unngå ventilatorassosiert lungeskade. Pasienter med hodeskade har ofte samtidig lungeskade. Man ser også at hjernepåvirkning og akutt forvirring er vanlig ved akutt lungesvikt, for eksempel hos pasienter med Covid-19 lungebetennelse. Kombinasjonen av akutt lungeskade, hjerneskade og mageleie er ikke studert. Vår målsetning med denne studien er å undersøke hvordan lungebeskyttende respiratorbehandling og mageleie påvirker hjernen, fordi mer kunnskap om dette vil hjelpe oss å velge de respiratorinnstillingene som er mest gunstig for både hjerne og lunger.
Våre funn kan være svært viktige for å unngå respiratoriske og cerebrale komplikasjoner som igjen kan forsinke tilhelingsprosessen og oppstart av rehabilitering hos intensivpasienter. Funn fra denne studien kan influere fremtidens internasjonale retningslinjer, spesielt ved kombinasjon av ARDS og hjerneskade. Den forventede nytten er derfor betydelig.
Måling av transpulmonalt trykk blir stadig vanligere globalt ved akutt respirasjonssvikt. I Norge er det fortsatt lite erfaring med denne metoden for å optimalisere respiratorbehandlingen. Mer kjennskap til, og kunnskap om, bruk av transpulmonaltrykk for å optimalisere respiratorbehandling, vil kunne få stor klinisk verdi. Med tiden vil flere noninvasive cerebrale monitoreringsmetoder komme på markedet. Kompetanse innen nevrointensiv behandling er derfor viktig, ikke bare for nevrokirurgiske senter, men også for andre intensivenheter i Norge.
Vi ønsker å belyse de ovennevnte problemstillingene med translasjonsforskning, der vi benytter gris. Humane studier er ikke mulig da behandlingen teoretisk sett kan skade hjernen ytterligere. Griser deler flere fysiske og fysiologiske egenskaper med mennesker, slik at vi lettere kan overføre forsøksfunn til humanmedisin.
Vi ønsker å benytte det minste antallet dyr vi kan, men samtidig påvise en signifikant forskjell. Statistiske analyser tyder på at vi trenger 69 dyr for å påvise en signifikant forskjell. Det finnes ikke gode nok modeller for å simulere hvordan lungebeskyttende respiratorbehandling og mageleie påvirker hjernen. In vitro-studier gir oss dessverre ingen hemodynamisk innsikt eller kunnskap om interaksjoner i et dynamisk sirkulasjonssystem og om organinteraksjoner. Gruppen har imidlertid lang erfaring med grisestudier, og vi kan i stor grad benytte etablerte dyremodeller, noe som vil kunne redusere antall nødvendige dyr. Vi vil også gjøre en pilotstudie for om mulig å kunne redusere antall studiedyr ytterligere.
Våre funn kan være svært viktige for å unngå respiratoriske og cerebrale komplikasjoner som igjen kan forsinke tilhelingsprosessen og oppstart av rehabilitering hos intensivpasienter. Funn fra denne studien kan influere fremtidens internasjonale retningslinjer, spesielt ved kombinasjon av ARDS og hjerneskade. Den forventede nytten er derfor betydelig.
Måling av transpulmonalt trykk blir stadig vanligere globalt ved akutt respirasjonssvikt. I Norge er det fortsatt lite erfaring med denne metoden for å optimalisere respiratorbehandlingen. Mer kjennskap til, og kunnskap om, bruk av transpulmonaltrykk for å optimalisere respiratorbehandling, vil kunne få stor klinisk verdi. Med tiden vil flere noninvasive cerebrale monitoreringsmetoder komme på markedet. Kompetanse innen nevrointensiv behandling er derfor viktig, ikke bare for nevrokirurgiske senter, men også for andre intensivenheter i Norge.
Vi ønsker å belyse de ovennevnte problemstillingene med translasjonsforskning, der vi benytter gris. Humane studier er ikke mulig da behandlingen teoretisk sett kan skade hjernen ytterligere. Griser deler flere fysiske og fysiologiske egenskaper med mennesker, slik at vi lettere kan overføre forsøksfunn til humanmedisin.
Vi ønsker å benytte det minste antallet dyr vi kan, men samtidig påvise en signifikant forskjell. Statistiske analyser tyder på at vi trenger 69 dyr for å påvise en signifikant forskjell. Det finnes ikke gode nok modeller for å simulere hvordan lungebeskyttende respiratorbehandling og mageleie påvirker hjernen. In vitro-studier gir oss dessverre ingen hemodynamisk innsikt eller kunnskap om interaksjoner i et dynamisk sirkulasjonssystem og om organinteraksjoner. Gruppen har imidlertid lang erfaring med grisestudier, og vi kan i stor grad benytte etablerte dyremodeller, noe som vil kunne redusere antall nødvendige dyr. Vi vil også gjøre en pilotstudie for om mulig å kunne redusere antall studiedyr ytterligere.