Tagging av oter i dyrepark
1 Formål
Oter (Lutra lutra) var nær utryddelse i Norge før fredning i 1982. Bestanden har nå tatt seg opp i Nord- og Midt-Norge, men arten er fortsatt vurdert som sårbar i norsk rødliste (Henriksen & Hilmo 2015). Noen elveeierlag har uttrykt bekymring for oterens tilbakekomst og predasjon på sårbare villaksbestander. Det foreligger lite kunnskap om oterens økologi og atferd, samt predasjon på villaks i Norge.
Overvåkning av oter utføres ved hjelp av DNA-testing av oterskitt (van Dijk et al. 2020a), samt registrering av døde individer (Ulvund et al. 2017). Dette gir lite informasjon om oterens atferd og økologi. Kun et fåtall tidligere studier har forsøkt å tagge Europeiske otere med GPS loggere enten festet med en ryggsekk eller limt på oteren (forsøkt på kun to individer), men det har ikke lyktes å samle inn mye data på oterens bevegelser og atferd (Néill et al. 2008). Vi ønsker å ytterligere teste ut tagging av otere ved hjelp av liming basert på over et tiår med erfaring med en slik limemetode fra Det Norske Bever Prosjektet. Først ønsker vi teste limemetoden på otere i dyreparker og kartlegge oterens bevegelsesmønstre ved hjelp av GPS, og adferdstyper ved hjelp av akselerometer.
2 Skadevirkninger
Festing av dataloggerne vil utføres under anestesi. Vi forventer at oterne kan oppleve et visst ubehag av de påmonterte loggerne under en tilvenningsfase. Ut fra erfaringer med fra tidligere studier av bevere forventer vi ingen større fysiske påvirkninger. Loggerne forblir på oterne til de faller av av seg selv etter 2-3 uker, og vi forventer at innerpelsen forbli inntakt
3 Forventet nytteverdi
Vi vil utvikle en metode for tagging av otere som kan benyttes i fremtidige oter studier i naturen, og bidra til bevaring og forvaltning av denne sårbare arten. Ved å sammenlikne data fra akselerometer med observasjoner av oternes adferd, vil vi kunne kartlegge bevegelsesmønstre ved ulike adferder som senere kan benyttes i studier av ville otere. Gjennom utvikling av disse metodene kan vi i fremtiden tagge ville otere og øke kunnskapen som trengs for en helthetlig forvaltning av laks og oter ved å utvikle nye metoder for å 1) estimere predasjonens effekt på laksebestandene, og 2) følge otere i tid og rom for å beskrive adferdsvariasjoner og territorietstørrelse.
4 Antall dyr og art
Vi ønsker først å teste metoden på to otere i Akvariet i Bergen, med mulig utvidelse til flere otere i andre norske dyreparker.
5 Hvordan etterleve 3R
Ved å først teste metoden på otere i dyreparker kan vi sørge for intensiv overvåkning av de taggede oterens adferd. Ved alvorligere adferdsforstyrrelser over tid vil vi raskt kunne gripe inn og fjerne dataloggerne. Ved å registrerer bevegelsesmønstre hos oterne under ulike adferder som for eksempel svømming, spising, dykking osv. kan vi utvikle en modell for å gjenkjenne ulike adferder hos ville otere i fremtidige studier.
Oter (Lutra lutra) var nær utryddelse i Norge før fredning i 1982. Bestanden har nå tatt seg opp i Nord- og Midt-Norge, men arten er fortsatt vurdert som sårbar i norsk rødliste (Henriksen & Hilmo 2015). Noen elveeierlag har uttrykt bekymring for oterens tilbakekomst og predasjon på sårbare villaksbestander. Det foreligger lite kunnskap om oterens økologi og atferd, samt predasjon på villaks i Norge.
Overvåkning av oter utføres ved hjelp av DNA-testing av oterskitt (van Dijk et al. 2020a), samt registrering av døde individer (Ulvund et al. 2017). Dette gir lite informasjon om oterens atferd og økologi. Kun et fåtall tidligere studier har forsøkt å tagge Europeiske otere med GPS loggere enten festet med en ryggsekk eller limt på oteren (forsøkt på kun to individer), men det har ikke lyktes å samle inn mye data på oterens bevegelser og atferd (Néill et al. 2008). Vi ønsker å ytterligere teste ut tagging av otere ved hjelp av liming basert på over et tiår med erfaring med en slik limemetode fra Det Norske Bever Prosjektet. Først ønsker vi teste limemetoden på otere i dyreparker og kartlegge oterens bevegelsesmønstre ved hjelp av GPS, og adferdstyper ved hjelp av akselerometer.
2 Skadevirkninger
Festing av dataloggerne vil utføres under anestesi. Vi forventer at oterne kan oppleve et visst ubehag av de påmonterte loggerne under en tilvenningsfase. Ut fra erfaringer med fra tidligere studier av bevere forventer vi ingen større fysiske påvirkninger. Loggerne forblir på oterne til de faller av av seg selv etter 2-3 uker, og vi forventer at innerpelsen forbli inntakt
3 Forventet nytteverdi
Vi vil utvikle en metode for tagging av otere som kan benyttes i fremtidige oter studier i naturen, og bidra til bevaring og forvaltning av denne sårbare arten. Ved å sammenlikne data fra akselerometer med observasjoner av oternes adferd, vil vi kunne kartlegge bevegelsesmønstre ved ulike adferder som senere kan benyttes i studier av ville otere. Gjennom utvikling av disse metodene kan vi i fremtiden tagge ville otere og øke kunnskapen som trengs for en helthetlig forvaltning av laks og oter ved å utvikle nye metoder for å 1) estimere predasjonens effekt på laksebestandene, og 2) følge otere i tid og rom for å beskrive adferdsvariasjoner og territorietstørrelse.
4 Antall dyr og art
Vi ønsker først å teste metoden på to otere i Akvariet i Bergen, med mulig utvidelse til flere otere i andre norske dyreparker.
5 Hvordan etterleve 3R
Ved å først teste metoden på otere i dyreparker kan vi sørge for intensiv overvåkning av de taggede oterens adferd. Ved alvorligere adferdsforstyrrelser over tid vil vi raskt kunne gripe inn og fjerne dataloggerne. Ved å registrerer bevegelsesmønstre hos oterne under ulike adferder som for eksempel svømming, spising, dykking osv. kan vi utvikle en modell for å gjenkjenne ulike adferder hos ville otere i fremtidige studier.