Seisund: Kombinasjonsmetode for avlusning av atlantisk laks

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Formålet med forsøket er å undersøke hvordan en kombinasjonsmetode, bestående av termisk avlusning (Optilicer) med påfølgende spyling med Optispyler (Se vedlegg 1, systemoppsett), påvirker velferd over tid hos laksefisk. Forsøket vil med utgangspunkt i gruppe- og individbaserte velferdsindikatorer (C. Noble, 2018) fokusere på og kartlegge korttids- og langtidseffekter av temperatur (årstid), behandling og fiskestørrelse, samt gjøre rede for helsestatus i de ulike fiskegruppene.

Det er antatt at forsøksfisken vil utsettes for akutt stressreaksjon og en kortvarig fysisk belastning i forbindelse med behandlingen. I forbindelse med stressresponsen vil det kunne oppstå fysiske skader, men det er ikke forventet at behandlingen vil påføre fisken større belastninger enn bruk av Optilicer alene (vedlegg 2). Dersom eventuelle alvorlige skader skulle oppstå vil forsøket ved den aktuelle temperaturen avsluttes, fisk prøvetas og behandlingstemperatur reduseres. Det samme gjelder ved observasjon av anormal adferd, respirasjonsproblemer eller høy stressaktivitet.

Før ny avlusningsteknologi som kan påvirke fisken velferd taes i bruk, skal metoden dokumenteres som egnet av hensyn til fiskevelferden. Termisk avlusning (Optilicer) er en velutprøvd metode for å fjerne lakselus fra laksefisk, men varierende sjøtemperatur påvirker avlusningseffekten for behandlingen. Laks viser en betydelig stressrespons når utsatt for temperaturer på over 28 grader (Moltumyr, et al. 2021), men ved høy sjøtemperatur (> 10 grader) har behandlinger ved lav (under 28 grader) tempertaur begrenset avlusningseffekt. For å øke effekten av den termiske behandlingen er det derfor ønskelig å tilføre tiltak (spyling) til prosessen som ytterligere vil redusere tettheten av lus på fisken. Det forventes at kombinasjonen av Optilicer og Optispyler vil kunne utgjøre en effektiv ikke-medikamentell metode som er utslippsfri og ikke bidrar til resistensutvikling. Forsøket gjennomføres for å gi mest mulig sikker informasjon om stress, avlusningseffekt og velferdspåvirkning over tid hos laksefisk i forbindelse med bruk av to avlusningsmetoder kombinert. For å verifisere effekten av en slik avlusningsbehandling vil forsøket gjennomføres i forbindelse med en kommersiell avlusningssituasjon, og det er et stort behov for økt kunnskap om de ulike ikkemedikamentelle metodene som benyttes i forbindelse med avlusning.

Det er planlagt benytte 640 laksefisk (atlantisk laks, salmo salar /ørret, salmo trutta) i størrelsesordenen 2.0 - 6.0 kg, hvorav 160 fisk vil inngå i forsøket som kontrollfisk.

Fisk vil bedøves fullstendig i forbindelse med håndtering og det vil fokuseres på skånsom og rask håving. Det er forventet at trenging og håndtering vil påføre fisken en akutt stressrespons, og fisken vil observeres nøye gjennom forsøket. Det finnes ikke alternativer til bruk av levende dyr når man skal måle fysiologisk respons til miljøendringer.

Etterevaluering

Forsøket er betydelig belastende.

Begrunnelse for etterevalueringen

Kort- og langtidstidsforsøkene viser at det spesielt ved lave sjøtemperaturer er fullt mulig å redusere behandlingstemperaturen betydelig. Ved høye sjøtemperaturer bør behandlingstemperaturen være over 29 °C, men selv ved behandlingstemperatur på 33 °C så påvirkes total velferdsscore i liten grad. Dette viser at bruk av Optispyler i kombinasjon med Optilicer er en skånsom metode for avlusning av laks. I våre forsøk var det den tøffeste behandlingen som ga det beste resultatet. Det er derfor rimelig å anta at man vil kunne senke behandlingstemperatur i den termiske komponenten av behandlingen ytterligere med videre optimalisering.
På grunn av lav tilgjengelighet av fiskegrupper ble 340 laks benyttet i stedet for 240 laks og 240 ørret. Forsøket viste at metoden gir en mild, men signifikant økning i velferdsscore, og at blodparametere indikerer at fisken utsettes for en stressor. Ioneverdier og plasmakortisol var tilbake til nullnivå innen tre uker etter behandling.
Det er svært viktig at alle personer som foretar feltundersøkelser hvor det samles kvalitative data er kalibrert opp mot hverandre, slik at man ender opp med et mest mulig homogent datasett. En slik repeterbarhet er en forutsetning for at datasett er sammenliknbare og at man kan stole på resultatene. Dette har fungert svært godt gjennom forsøksperioden, og man har oppnådd en strømlinjeformet prøvetakings-protokoll med gode og jevne resultater.