In vivo xenograft modell for akutt lymfoblastisk leukemi
B-celle akutt lymfoblastisk leukemi (B-ALL) er en av de vanligste kreftformene hos barn. Sykdommen inndeles i forskjellige cytogenetiske undergrupper, og prognosen bestemmes ut fra disse. Behandlingen består vanligvis av en kombinasjon av ulike cytostatika, og er forbundet med en lang rekke bivirkninger. Det aktuelle prosjektet er et basalmedisinsk, klinisk relevant prosjekt, der målsetningen er å bedre effekten av - og redusere bivirkningene knyttet til - behandlingen av B-ALL . Som et ledd i dette, ønsker vi å avdekke de molekylære mekanismene som er involvert i utvikling av B-ALL. I våre tidligere in vitro studier har vi vist at beinmargen skiller ut faktorer som øker nivået av cAMP i leukemicellene. Videre har vi vist at denne cAMP-signaleringen beskytter B-ALL cellene mot terapi-indusert celledød. For å bedre behandlingen av B-ALL ønsker vi derfor nå å finne strategier for å motvirke effekten av cAMP-signaleringen i leukemicellene. Et sentralt punkt i denne forskningen er å etterprøve resultater fra in vitro-forsøk i dyremodeller.
I vårt pilotstudium fra 2017 etablerte vi en xenograftmodell av B-ALL i NOD-scid IL2Rgamma (NSG) mus med celler isolert fra nydiagnostiserte B-ALL pasienter. I den opprinnelige søknaden, søkte vi om å få bruke 170 NSG-mus til forsøk. I den nåværende endringssøknaden, ber vi om å få bruke 80 NSG-hunner til. Totalen for hele prosjektet ender da på 250 NSG-hunmus.
Musene vil bli injisert med B-ALL celler via tibia. For å kunne følge kreftutvikling og behandlingseffekter, blir cellene på forhånd transdusert med en lentiviral vektor som koder for både enhanced green fluorescent protein (eGFP – for in vitro analyser), og firefly Luciferase (fLuc – for in vivo bioluminesens imaging). Ved hjelp av disse markørene, kan vi skånsomt følge utviklingen av B-ALL i musene uten å måtte ta stressende prøver eller avlive dyrene. Dyrene kommer til å få daglig tilsyn og alle mus som viser symptomer på smerter og lidelse avlives.
Tidligere erfaring har vist at musene har tålt prosedyrene beskrevet i denne søknaden godt, og vi forventer derfor heller ingen store skadevirkninger i forbindelse med disse forsøkene. Mus som viser symptomer på smerte eller stress utover det som er nødvendig for å nå målene for forsøket, vil bli avlivet.
I vårt pilotstudium fra 2017 etablerte vi en xenograftmodell av B-ALL i NOD-scid IL2Rgamma (NSG) mus med celler isolert fra nydiagnostiserte B-ALL pasienter. I den opprinnelige søknaden, søkte vi om å få bruke 170 NSG-mus til forsøk. I den nåværende endringssøknaden, ber vi om å få bruke 80 NSG-hunner til. Totalen for hele prosjektet ender da på 250 NSG-hunmus.
Musene vil bli injisert med B-ALL celler via tibia. For å kunne følge kreftutvikling og behandlingseffekter, blir cellene på forhånd transdusert med en lentiviral vektor som koder for både enhanced green fluorescent protein (eGFP – for in vitro analyser), og firefly Luciferase (fLuc – for in vivo bioluminesens imaging). Ved hjelp av disse markørene, kan vi skånsomt følge utviklingen av B-ALL i musene uten å måtte ta stressende prøver eller avlive dyrene. Dyrene kommer til å få daglig tilsyn og alle mus som viser symptomer på smerter og lidelse avlives.
Tidligere erfaring har vist at musene har tålt prosedyrene beskrevet i denne søknaden godt, og vi forventer derfor heller ingen store skadevirkninger i forbindelse med disse forsøkene. Mus som viser symptomer på smerte eller stress utover det som er nødvendig for å nå målene for forsøket, vil bli avlivet.