Ville dyr i kunstig miljø: utilsiktede domestiseringseffekter
1 Formål: Formålet med forsøket er å undersøke hvordan overlevelse, vekst og epigenetikk hos laks påvirkes av at genetisk vill laks holdes i fangenskap i flere generasjoner før de tilbakeføres eller rømmer til et naturlig miljø.
2 Skadevirkninger: Ved forsøkets slutt skal individene fanges ved håving eller elektrofiske før de avlives med en overdose Benzoac Vet. For å oppnå best mulig resultater må innsamlingen skje så raskt som mulig, og med minst mulig stress for forsøksfisk, men innsamlingen kan likevel medføre ubehag eller frykt for forsøksfisk.
3 Forventet nytteverdi: Forsøket vil frambringe kunnskap som er nødvendig for å optimalisere driften av genbanker slik at de på best mulig måte kan bidra til å bevare norske stammer av laksefisk. Gjennom førsøket vil vi også oppnå bedre forståelse av hvordan kultivering og innkryssing av rømt oppdrettslaks, som begge er svært utbredt i Norge, påvirker epigenetiske fitnesseffekter. Ved å undersøke epigenetiske endringer hos laks fra grupper med ulik grad av domestisering, og knytte dette til overlevelse og vekst, vil forsøket være første steg i en prosess med å utvikle metyleringssekvensering som metode for å vurdere langtidseffekter av utsettinger (genbank og kultivering) og innkrysning av rømt oppdrettslaks. Vi forventer derfor at forsøket på lang sikt vil lede til et nytt og uvurderlig verktøy for forvaltning av bestander av ville dyr.
4 Antall dyr og art: I forsøket vil det inngå 2700 yngel av laks (Salmo salar). Av disse vil det være 2250 Drivalaks som har vært holdt i genbank i forskjellig antall generasjoner, og 450 oppdrettslaks fra AquaGen-stammen.
5 Hvordan etterleve 3R: Formålet med forsøket er å undersøke om negative effekter på vekst og overlevelse som følger av opphold i fangenskap (karmiljø) blir forsterket over flere generasjoner i fangenskap, og koble eventuelle negative effekter til epigenetiske endringer av arvematerialet. Det er ikke mulig å gjennomføre forsøket uten bruk av levende dyr.
Antall dyr er basert på tidligere kunnskap fra lignende forsøk gjennomført på Ims. Vi benytter oss av det laveste antall individer som gir valide resultater. Ettersom dette forsøket skal analyseres på familienivå, er det viktig at vi oppnår høy nok N per familie til at vi kan gjennomføre robuste statistiske analyser, og ikke må gjenta forsøket.
I dette forsøket vil forholdene være like det lakseyngel opplever i naturen (behandlingen elvemiljø) eller under klekkeriforhold (behandlingen innendørskar). Elvemiljøet vil ha godt med naturlige skjul mellom steiner som vil påvirke yngelens trivsel positivt, og ved å sette på vannet i elvemiljøet minimum 1 måned før oppstart av forsøket sikres det god mattilgang ved at bunndyrsamfunn får mulighet til å etablere seg. Det vil også komme inn føde fra vanninntaket i Liavatn. Dermed vil ikke elvemiljøet medfører høyere belastning for laksyngel enn det som skjer i naturen. I innendørskarene vil fisken røktes daglig og mattilgang tilpasses etter deres behov, slik at det er ubegrenset tilgang. Avfallsstoffer og uspist fôr vil bli fjernet hver dag slik at god vannkvalitet blir sikret.
Endringen er at gjennomføring av forsøket utsettes til 2022.
2 Skadevirkninger: Ved forsøkets slutt skal individene fanges ved håving eller elektrofiske før de avlives med en overdose Benzoac Vet. For å oppnå best mulig resultater må innsamlingen skje så raskt som mulig, og med minst mulig stress for forsøksfisk, men innsamlingen kan likevel medføre ubehag eller frykt for forsøksfisk.
3 Forventet nytteverdi: Forsøket vil frambringe kunnskap som er nødvendig for å optimalisere driften av genbanker slik at de på best mulig måte kan bidra til å bevare norske stammer av laksefisk. Gjennom førsøket vil vi også oppnå bedre forståelse av hvordan kultivering og innkryssing av rømt oppdrettslaks, som begge er svært utbredt i Norge, påvirker epigenetiske fitnesseffekter. Ved å undersøke epigenetiske endringer hos laks fra grupper med ulik grad av domestisering, og knytte dette til overlevelse og vekst, vil forsøket være første steg i en prosess med å utvikle metyleringssekvensering som metode for å vurdere langtidseffekter av utsettinger (genbank og kultivering) og innkrysning av rømt oppdrettslaks. Vi forventer derfor at forsøket på lang sikt vil lede til et nytt og uvurderlig verktøy for forvaltning av bestander av ville dyr.
4 Antall dyr og art: I forsøket vil det inngå 2700 yngel av laks (Salmo salar). Av disse vil det være 2250 Drivalaks som har vært holdt i genbank i forskjellig antall generasjoner, og 450 oppdrettslaks fra AquaGen-stammen.
5 Hvordan etterleve 3R: Formålet med forsøket er å undersøke om negative effekter på vekst og overlevelse som følger av opphold i fangenskap (karmiljø) blir forsterket over flere generasjoner i fangenskap, og koble eventuelle negative effekter til epigenetiske endringer av arvematerialet. Det er ikke mulig å gjennomføre forsøket uten bruk av levende dyr.
Antall dyr er basert på tidligere kunnskap fra lignende forsøk gjennomført på Ims. Vi benytter oss av det laveste antall individer som gir valide resultater. Ettersom dette forsøket skal analyseres på familienivå, er det viktig at vi oppnår høy nok N per familie til at vi kan gjennomføre robuste statistiske analyser, og ikke må gjenta forsøket.
I dette forsøket vil forholdene være like det lakseyngel opplever i naturen (behandlingen elvemiljø) eller under klekkeriforhold (behandlingen innendørskar). Elvemiljøet vil ha godt med naturlige skjul mellom steiner som vil påvirke yngelens trivsel positivt, og ved å sette på vannet i elvemiljøet minimum 1 måned før oppstart av forsøket sikres det god mattilgang ved at bunndyrsamfunn får mulighet til å etablere seg. Det vil også komme inn føde fra vanninntaket i Liavatn. Dermed vil ikke elvemiljøet medfører høyere belastning for laksyngel enn det som skjer i naturen. I innendørskarene vil fisken røktes daglig og mattilgang tilpasses etter deres behov, slik at det er ubegrenset tilgang. Avfallsstoffer og uspist fôr vil bli fjernet hver dag slik at god vannkvalitet blir sikret.
Endringen er at gjennomføring av forsøket utsettes til 2022.