Mårprosjektet
Måren (Martes martes) er en art med sterk tilknytting til eldre barskog og som unngår åpne områder som f. eks. hogstflater og myrer. Det er mye som tyder på at kvalitet og sammensetting av eldre barskogsarealer og fragmentering av landskapet påvirker mårens bestandstetthet på landskapsnivå. I tillegg til påvirkninger av habitat og predasjon er måren også sterkt utsatt for overbeskatning pga sin relativt lave formeringsevne. Det er gjort lite forskning på arten i Skandinavia. Det eneste telemetristudiet ble gjennomført for vel 30 år siden, og dataene som ble samlet i Norge og Sverige ble brukt i doktorgraden til prosjektmedarbeider Scott Brainerd. Et betydelig antall telemetristudier har imidlertid blitt utført ellers i Europa og Nord-Amerika. Merking av mår med halsbånd er derfor en vel utprøvd metode, og det foreligger god dokumentasjon på hvordan dette kan gjøres med minimal negativ påvirkning på dyrenes velferd (vedlegg 1 og 2).
Ved å utstyre mår med GPS-halsbånd ønsker vi å oppnå følgende mål: (1) Kartlegge mårens arealbruk og bevegelsesmønstre i forhold til habitat- og landskapsparametere. (2) Utvikle metodikk for estimering av bestandstetthet ved å kombinere data fra GPS-telemetri, DNA-analyse og viltkameraer. (3) I kombinasjon med DNA-analyse, skaffe unike data på mårens overlevelse, reproduksjon og spredning, samt (4) vurdere effekten av jaktuttak på mårbestander. (5) Blodprøver fra innfangede dyr vi bli analysert for å undersøke eksponering til miljøgifter, herunder bly.
Vi søker om tillatelse til et pilotprosjekt for å fange og merke 10 mår med GPS-halsbånd ved å bruke båsfeller (se vedlegg 3). Båsene vil være utstyrt med 2 forskjellige alarmsystemer for å sikre at de blir oppdaget og behandlet etter en så kort periode som mulig (ca 1-2 timer). Dyrene vil bli anestesert av veterinær før prøvetaking og instrumentering. Prøvene vil inkludere PM1 tann (for aldersbestemmelse), blodprøver (for helsetilstand) og hårprøver (for DNA-analyser). Dyrene vil oppleve noe stress mens de sitter i fellene, og mer i en periode på ca 15 minutter under merkeprosessen, men med forsiktig håndtering av dyrene vil det ikke være noen fysisk smerte forbundet med fangsten. Vi anser allikevel belastningsgraden å være "moderat belastende" da dyrene må bære en GPS-sender i noen måneder inntil en svakhetssone sørger for at halsbåndene faller av (Vedlegg 3). Individbaserte data på mårens områdebruk er svært begrensede, og kan foreløpig ikke erstattes med andre ikke-invasive metoder. Ved å bruke en kombinasjon av GPS-merking, DNA-analyse og viltkamera vil vi utvikle forskningsmetodikk som kan delvis erstatte bruk av fangst og merking i framtidig forskning. Med en intensiv oppfølging av merkede dyr i tida etter fangst, og ved gjenfangst, vil vi undersøke mulige konsekvenser av å bære halsbånd (ytre slitasje, endringer i vekt med mer). Etter forsøksperioden vil vi levere en rapport til mattilsynet med vurderinger av konsekvenser av GPS-merking. Vi vil også foreta foreløpige analyser (power-analyser) av innsamlede økologiske data for å vurdere om data fra ti dyr er tilstrekkelig for å besvare våre spørsmål. På bakgrunn av dette kan vi deretter vurdere om det er etisk tilrådelig og nødvendig å søke om fangst av flere individer.
Ved å utstyre mår med GPS-halsbånd ønsker vi å oppnå følgende mål: (1) Kartlegge mårens arealbruk og bevegelsesmønstre i forhold til habitat- og landskapsparametere. (2) Utvikle metodikk for estimering av bestandstetthet ved å kombinere data fra GPS-telemetri, DNA-analyse og viltkameraer. (3) I kombinasjon med DNA-analyse, skaffe unike data på mårens overlevelse, reproduksjon og spredning, samt (4) vurdere effekten av jaktuttak på mårbestander. (5) Blodprøver fra innfangede dyr vi bli analysert for å undersøke eksponering til miljøgifter, herunder bly.
Vi søker om tillatelse til et pilotprosjekt for å fange og merke 10 mår med GPS-halsbånd ved å bruke båsfeller (se vedlegg 3). Båsene vil være utstyrt med 2 forskjellige alarmsystemer for å sikre at de blir oppdaget og behandlet etter en så kort periode som mulig (ca 1-2 timer). Dyrene vil bli anestesert av veterinær før prøvetaking og instrumentering. Prøvene vil inkludere PM1 tann (for aldersbestemmelse), blodprøver (for helsetilstand) og hårprøver (for DNA-analyser). Dyrene vil oppleve noe stress mens de sitter i fellene, og mer i en periode på ca 15 minutter under merkeprosessen, men med forsiktig håndtering av dyrene vil det ikke være noen fysisk smerte forbundet med fangsten. Vi anser allikevel belastningsgraden å være "moderat belastende" da dyrene må bære en GPS-sender i noen måneder inntil en svakhetssone sørger for at halsbåndene faller av (Vedlegg 3). Individbaserte data på mårens områdebruk er svært begrensede, og kan foreløpig ikke erstattes med andre ikke-invasive metoder. Ved å bruke en kombinasjon av GPS-merking, DNA-analyse og viltkamera vil vi utvikle forskningsmetodikk som kan delvis erstatte bruk av fangst og merking i framtidig forskning. Med en intensiv oppfølging av merkede dyr i tida etter fangst, og ved gjenfangst, vil vi undersøke mulige konsekvenser av å bære halsbånd (ytre slitasje, endringer i vekt med mer). Etter forsøksperioden vil vi levere en rapport til mattilsynet med vurderinger av konsekvenser av GPS-merking. Vi vil også foreta foreløpige analyser (power-analyser) av innsamlede økologiske data for å vurdere om data fra ti dyr er tilstrekkelig for å besvare våre spørsmål. På bakgrunn av dette kan vi deretter vurdere om det er etisk tilrådelig og nødvendig å søke om fangst av flere individer.