Ferskvannsbad etterfulgt av behandling med temperert sjøvann, som behandling mot lakselus.
1 Formål
Hensikten med forsøket er å avdekke eventuelle langtidsbelastninger metoden kan ha på fisken, og å beskrive langtidseffekt av metoden på lakselus.
2 Skadevirkninger
Fisken i forsøket vil bli badet i ferskvann etterfulgt av behandling i Thermolicer med temperatur under 28 grader, for deretter å overføres til en mottaksmerd ved fri svømming i sjøvann. Som ved annen håndtering av fisk, kan det ikke utelukkes at fisken kan få belastninger av denne behandlingen. Forsøket skal avdekke om metoden gir belastninger på fisken etter 1 og 2 uker som ikke ble avdekket under gjennomført korttidsuttesting.
3 Forventet nytteverdi
Det vil være av stor betydning for kontroll med lakselus, Lepeophtheirus salmonis, å kartlegge fiskevelferdsmessige forsvarlige metoder med god effekt. Denne metoden vil ha effekt på alle stadier av lakselus.
4 Antall dyr og art
Det er planlagt behandlet 20 000 fisk av Atlantisk Laks, Salmo salar, med ny metode, og 20 000 til kontroll.
5 Hvordan etterleve 3R
I forkant av tidligere gjennomført utprøving av metoden, ble utstyret som skal benyttes i metoden kontrollert med SINTEF sensorfisk. Temperatur og tid i Thermolicer er også kontrollert.
Vannkvaliteten vil overvåkes og tilrettelegges for å unngå hypoksi og hyperkapni. Det forventes moderat belastning på forsøksfisken som følge av behandling. Dersom alvorlige skadevirkninger likevel skulle oppstå, vil forsøket avbrytes og fisken returneres til vanlig livsmiljø. All fisk vil bli behandlet etter godt etablerte prosedyrer og av kompetent og erfarent forsøkspersonell for å etterleve god dyrevelferd gjennom forsøket.
Hensikten med forsøket er å avdekke eventuelle langtidsbelastninger metoden kan ha på fisken, og å beskrive langtidseffekt av metoden på lakselus.
2 Skadevirkninger
Fisken i forsøket vil bli badet i ferskvann etterfulgt av behandling i Thermolicer med temperatur under 28 grader, for deretter å overføres til en mottaksmerd ved fri svømming i sjøvann. Som ved annen håndtering av fisk, kan det ikke utelukkes at fisken kan få belastninger av denne behandlingen. Forsøket skal avdekke om metoden gir belastninger på fisken etter 1 og 2 uker som ikke ble avdekket under gjennomført korttidsuttesting.
3 Forventet nytteverdi
Det vil være av stor betydning for kontroll med lakselus, Lepeophtheirus salmonis, å kartlegge fiskevelferdsmessige forsvarlige metoder med god effekt. Denne metoden vil ha effekt på alle stadier av lakselus.
4 Antall dyr og art
Det er planlagt behandlet 20 000 fisk av Atlantisk Laks, Salmo salar, med ny metode, og 20 000 til kontroll.
5 Hvordan etterleve 3R
I forkant av tidligere gjennomført utprøving av metoden, ble utstyret som skal benyttes i metoden kontrollert med SINTEF sensorfisk. Temperatur og tid i Thermolicer er også kontrollert.
Vannkvaliteten vil overvåkes og tilrettelegges for å unngå hypoksi og hyperkapni. Det forventes moderat belastning på forsøksfisken som følge av behandling. Dersom alvorlige skadevirkninger likevel skulle oppstå, vil forsøket avbrytes og fisken returneres til vanlig livsmiljø. All fisk vil bli behandlet etter godt etablerte prosedyrer og av kompetent og erfarent forsøkspersonell for å etterleve god dyrevelferd gjennom forsøket.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene. Vi kan også be om informasjon for å etterevaluere forsøk med andre belastningsgrader dersom det er ønskelig. Vi har derfor satt som vilkår for tillatelsen at søker skal sende inn dokumentasjon som gjør det mulig for oss å evaluere 1) om forsøkets formål ble nådd, 2) hvilke skadevirkninger dyrene ble utsatt for og 3) faktorer som kan medvirke til at framtidige forsøk blir bedre mht. 3R. Slik informasjon må sendes via FOTS. I dette tilfellet ber vi om å få tilsendt rapporten søker utarbeider etter at forsøket er avsluttet.
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøket ble gjennomført av FrøyGruppen AS feltforsøk fra 22.03 til 5.04. 2021. Fiskegruppen ble valgt ut basert på helsestatus og lusenivå. Det ble påvist HSMB hos død fisk i forbindelse med rutinediagnostikk. Man vurderte at sykdommen hadde liten innvirkning på helsetilstanden og derfor ikke medførte en vesentlig risiko velferdsrisiko ved behandling. Det ble ikke observert kliniske tegn til gjelleproblemer. Basert på vevsundersøkelser av gjeller fra avlivet, frisk og nylig død laks, vurderte man gjellehelsen som relativt god. Siste sju dager før behandling var akkumulert dødelighet på 0,07%. Dette ble vurdert som lavt.. Sjøtemperaturen ved behandling var mellom 5,3 og 6 grader, gode værforhold og lav begroingsgrad på nøter. Ferskvannet hadde drikkevannskvalitet. Lufttemperaturen var 7,6 grader. Nøtene ble linet opp 21.03.2021 for akklimatisering av fisken. Adferd i opprinnelsemerd ble vurdert som normal og oksygennivået i sjøen var 88,2 % metning før forsøket ble satt i gang.
Forsøket omfattet følgende fire behandlingsgrupper: 1) Ikke trengt laks; 2) Trengt laks; 3) En time i sjøvannsbrønn etterfulgt av vann med 27,9 grader (TL); 4) Seks timer i FV etterfulgt av TL (FV-TL). Alle grupper ble vurdert for ytre skader (velferdscoret) og prøvetatt (blod og gjellevev) umiddelbart etter behandling, mens gruppe 3) og 4) også ble velferdsscoret og prøvetatt en og to uker etter behandling.
Vannparameterne som ble målt under uttestingen var innenfor kriteriene som er satt i prosedyrer for avlusing med ferskvann. Temperaturen under varmtvannsbehandlingen oversteg ikke 27,9 grader.
Effekt – lus: Gruppen behandlet med TL hadde en prosentvis reduksjon på 67,4 % på bevegelige lus og 81,7 % på kjønnsmodne lus. Gruppen behandlet med ferskvann hadde en prosentvis reduksjon på 92,2 % på bevegelige lus og 100 % reduksjon på kjønnsmodne lus etter to uker.
Effekt – atferd og appetitt: Det ble ikke observert adferd utenfor normalvariasjon i merdene etter lossing. Man vurderte at det ikke var forskjell i appetitt mellom behandling TL og FV-TL. Det var ca 20 000 fisk i forsøksmerdene som var 157 m i diameter. Dette gir en tetthet på 1,7 kg/m3 sammenliknet med 15,6 kg/ m3 i opprinnelsesmerd. Den lave tettheten gjorde det utfordrende å vurdere atferd, utfôring og appetitt, samt å få tak i et representativt antall fisk ved prøveuttak en og to uker etter behandling. Dette må tas i betraktning ved eventuelle senere uttestinger da lavt antall individer i merd utfordrer bruk av gruppebaserte velferdsindikatorer som adferd og appetitt.
Effekt – skader: Forekomsten av akutte skader i form av skjelltap, hudskader og hudblødning økte etter behandling med TL. Hos ikke-trengt fisk registrerte man snitt skjelltap, hudskader og hudblødninger med gjennomsnittscore på hhv. 0,2 og 0,075 og 0,05. Mens etter TL-behandling registrerte man de samme parameterne til henholdsvis 0,625 og 0,275 og 0,675. Resultater fra velferdsscoring en og to uker etter behandling med TL viste økt forekomst av finne- og snuteskader sammenliknet med resultatet av scoring rett etter behandling. Man vurderte imidlertid at disse skadene var av eldre dato og derfor ikke var relatert til behandlingen. Vevsundersøkelser av gjellevev fra 10 laks viste moderate gjelleforandringer og ingen forskjeller mellom gruppene. Få funn indikerte at det hadde oppstått akutte gjelleskader.
Effekt – stress: Blodprøver ble tatt av 20 laks for kortisolmåling ved alle prøvetakingstidspunkt. Analyseresultatene indikerte at laks behandlet med FV-TL, hadde lavere kortisolnivå etter behandling sammenliknet med TL. Årsaken kan relateres til at fisken hadde kortere oppholdstid i brønn ved TL sammenliknet med FV-TL, før trenging med skyveskott og lossing. Flere studier har vist at laste- og losseprosessen ofte er av de mest stressutløsende faktorene i en håndteringsoperasjon og kan utgjøre en stor del av totalbelastningen ved en IMM-behandling.
Effekt – dødelighet: Laks behandlet med FV-TL hadde en høyere dødelighet 24 timer etter behandling enn TL-gruppen, hhv. 0,27% og 0,12 %. I de to påfølgende ukene jevnet dette seg ut og laks behandlet med TL hadde marginalt høyere akkumulert dødelighet etter to uker (0,97 %) sammenliknet med laks behandlet med FV-TL (0,94 %). Dominerende dødsårsak var skader påført under håndtering.
Gjennom undersøkelse av kort- og langtidseffekter av kombinasjonen av FV-TL har man dokumentert effekten på velferd og avlusing. Aktøren mener resultatene viser at belastningen på fiskevelferd er forsvarlig fordi de negative effektene på velferd ikke er større enn annen håndtering av oppdrettslaks.
Det er dokumentert at en kombinasjon av ferskvannsbehandling etterfulgt av behandling under 28 grader i 30 sekunder, gir bedre effekt på fjerning av lus enn enkeltbehandling med metodene hver for seg. Økt effekt har stor betydning for velferd ved at intervallet mellom hver behandling kan økes, samt en reduksjon i antall avlusinger. Ved å kombinere FV-TL mener man det er et potensial for å øke effekt ved å angripe lakselusa fra flere vinkler. Både akutt dødelighet og akutt skjelltap, hudskader og -blødninger ligger innenfor det næringens tiltaksveileder vurderer som akseptabel velferd etter IMM- behandling.
Forsøket omfattet følgende fire behandlingsgrupper: 1) Ikke trengt laks; 2) Trengt laks; 3) En time i sjøvannsbrønn etterfulgt av vann med 27,9 grader (TL); 4) Seks timer i FV etterfulgt av TL (FV-TL). Alle grupper ble vurdert for ytre skader (velferdscoret) og prøvetatt (blod og gjellevev) umiddelbart etter behandling, mens gruppe 3) og 4) også ble velferdsscoret og prøvetatt en og to uker etter behandling.
Vannparameterne som ble målt under uttestingen var innenfor kriteriene som er satt i prosedyrer for avlusing med ferskvann. Temperaturen under varmtvannsbehandlingen oversteg ikke 27,9 grader.
Effekt – lus: Gruppen behandlet med TL hadde en prosentvis reduksjon på 67,4 % på bevegelige lus og 81,7 % på kjønnsmodne lus. Gruppen behandlet med ferskvann hadde en prosentvis reduksjon på 92,2 % på bevegelige lus og 100 % reduksjon på kjønnsmodne lus etter to uker.
Effekt – atferd og appetitt: Det ble ikke observert adferd utenfor normalvariasjon i merdene etter lossing. Man vurderte at det ikke var forskjell i appetitt mellom behandling TL og FV-TL. Det var ca 20 000 fisk i forsøksmerdene som var 157 m i diameter. Dette gir en tetthet på 1,7 kg/m3 sammenliknet med 15,6 kg/ m3 i opprinnelsesmerd. Den lave tettheten gjorde det utfordrende å vurdere atferd, utfôring og appetitt, samt å få tak i et representativt antall fisk ved prøveuttak en og to uker etter behandling. Dette må tas i betraktning ved eventuelle senere uttestinger da lavt antall individer i merd utfordrer bruk av gruppebaserte velferdsindikatorer som adferd og appetitt.
Effekt – skader: Forekomsten av akutte skader i form av skjelltap, hudskader og hudblødning økte etter behandling med TL. Hos ikke-trengt fisk registrerte man snitt skjelltap, hudskader og hudblødninger med gjennomsnittscore på hhv. 0,2 og 0,075 og 0,05. Mens etter TL-behandling registrerte man de samme parameterne til henholdsvis 0,625 og 0,275 og 0,675. Resultater fra velferdsscoring en og to uker etter behandling med TL viste økt forekomst av finne- og snuteskader sammenliknet med resultatet av scoring rett etter behandling. Man vurderte imidlertid at disse skadene var av eldre dato og derfor ikke var relatert til behandlingen. Vevsundersøkelser av gjellevev fra 10 laks viste moderate gjelleforandringer og ingen forskjeller mellom gruppene. Få funn indikerte at det hadde oppstått akutte gjelleskader.
Effekt – stress: Blodprøver ble tatt av 20 laks for kortisolmåling ved alle prøvetakingstidspunkt. Analyseresultatene indikerte at laks behandlet med FV-TL, hadde lavere kortisolnivå etter behandling sammenliknet med TL. Årsaken kan relateres til at fisken hadde kortere oppholdstid i brønn ved TL sammenliknet med FV-TL, før trenging med skyveskott og lossing. Flere studier har vist at laste- og losseprosessen ofte er av de mest stressutløsende faktorene i en håndteringsoperasjon og kan utgjøre en stor del av totalbelastningen ved en IMM-behandling.
Effekt – dødelighet: Laks behandlet med FV-TL hadde en høyere dødelighet 24 timer etter behandling enn TL-gruppen, hhv. 0,27% og 0,12 %. I de to påfølgende ukene jevnet dette seg ut og laks behandlet med TL hadde marginalt høyere akkumulert dødelighet etter to uker (0,97 %) sammenliknet med laks behandlet med FV-TL (0,94 %). Dominerende dødsårsak var skader påført under håndtering.
Gjennom undersøkelse av kort- og langtidseffekter av kombinasjonen av FV-TL har man dokumentert effekten på velferd og avlusing. Aktøren mener resultatene viser at belastningen på fiskevelferd er forsvarlig fordi de negative effektene på velferd ikke er større enn annen håndtering av oppdrettslaks.
Det er dokumentert at en kombinasjon av ferskvannsbehandling etterfulgt av behandling under 28 grader i 30 sekunder, gir bedre effekt på fjerning av lus enn enkeltbehandling med metodene hver for seg. Økt effekt har stor betydning for velferd ved at intervallet mellom hver behandling kan økes, samt en reduksjon i antall avlusinger. Ved å kombinere FV-TL mener man det er et potensial for å øke effekt ved å angripe lakselusa fra flere vinkler. Både akutt dødelighet og akutt skjelltap, hudskader og -blødninger ligger innenfor det næringens tiltaksveileder vurderer som akseptabel velferd etter IMM- behandling.