Effekt av fôr og kondisjonsfaktor på toleranse for lave temperaturer hos berggylt
Prosjektets har som mål å øke overlevelse/velferd hos berggylt ved lave vintertemperaturer. De flerumettede fettsyrene DHA og EPA er viktige for at cellemembranene i kroppen skal være fleksible og fungere normalt ved lave temperaturer. Marine fisker har ikke som laks evnen til å produsere disse selv. Forsøket skal klarlegge om økt innhold av fettsyrene EPA og DHA i fôret om høsten påvirker overlevelsen av berggylt ved lave vintertemperaturer. Fordi berggylt er inaktiv og har redusert fôropptak ved lave temperaturer antar vi at kondisjonsfaktor er viktig for overlevelse av berggylt ved lave vintertemperaturer, og vil i forsøket undersøke effekten av kondisjonsfaktor på overlevelse og velferd. Forsøket skal danne grunnlag for anbefalinger både til fôrprodusenter og oppdrettere. Det forventes ikke store skadevirkninger på fisken fordi den holdes ved temperaturer tilsvarende de som berggylt opplever i naturen om vinteren, og fordi fisken blir fôret med kvalitetsfôr vi fra tidligere vet den aksepterer. Forsøket gjennomføres med fisk på 30-70 gram, og vil foregå under kontrollerte betingelser som ivaretar fiskens velferd. For å redusere antall forsøksfisk gjennomføres forsøket i små enheter med tettheter som samsvarer med praksis i næringen. Det vil bli benyttet 2370 fisk i forsøket.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene.
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøket viste at god kondisjon er viktig når berggylt skal settes ut i sjøen. God kondisjon øker overlevelsen, bedrer hudhelsen, og reduserer avmagring ved lav temperatur. Forsøkets formål ble oppnådd.
Resultatene viste at høy kondisjonsfaktor og mye tarmfett før vinteren er viktig for at berggylt skal opprettholde en god kondisjon gjennom den kalde perioden. Fisk med lav kondisjonsfaktor var mer avmagret og hadde større skjelltap enn fisk med høy kondisjonsfaktor ved avslutning av forsøket. Overlevelsen var fra 85,5-93,3% i alle gruppene og var positivt påvirket av høy kondisjonsfaktor. Dødeligheten var lavere enn forventet ved lave sjøtemperatur og dette kan skyldes at forsøket gikk i kar på land, med rolige forhold, og ikke i merd.
Det ble ikke funnet noen effekt av ekstra tilskudd omega-3 i fôr på overlevelse og tilvekst, men skinnhelsen var bedre hos fisk som fikk ekstra omega-3 før temperaturskiftet, og disse opprettholdt også kondisjonsfaktoren bedre ved lav temperatur.
Kun 1680 av 2370 omsøkte berggylt ble brukt i forsøket. Det ble benyttet 690 færre dyr enn beregnet fordi fisken hadde så god tilvekst i perioden før forsøksstart at det ikke ble behov for like mange individer for å få den nødvendige tettheten i karene. Dette sikret opprettholdelse av godt oksygennivå og et generelt godt vannmiljø for fisken i forsøket og hindret unødvendig bruk av individer.
Forsøksansvarlig klassifiserte belastningsgraden i forsøket som moderat. Daglig oppfølging av dyrene var god, og Mattilsynet vurderer at belastningen for flertallet av dyrene ble moderat fordi overlevelsen var høy. Mattilsynet klassifiserer likevel de dyrene som døde i løpet av forsøket som betydelig belastet.
Denne type forsøk kan ikke erstattes med in vitro-forsøk. Det er mulig at studier av skinnhelse i framtiden kan erstattes av andre teknikker, men disse metodene må først utvikles. Dersom antall dyr skulle vært ytterligere redusert ville dette gått ut over sikkerheten til resultatene.
Vannparameterne ble i hovedsak målt automatisk, og var koblet til et alarmsystem. Skjemaene og protokollene fungerte til en viss grad, men søker mener det er behov for en revisjon av scoringssystem og ikke minst behandling av dataene for å dra nytte og lærdom av disse. Kriteriene for humane endepunkter som ble spesifisert i søknaden dekket de situasjonene som oppstod i forsøksperioden.
Resultatene viste at høy kondisjonsfaktor og mye tarmfett før vinteren er viktig for at berggylt skal opprettholde en god kondisjon gjennom den kalde perioden. Fisk med lav kondisjonsfaktor var mer avmagret og hadde større skjelltap enn fisk med høy kondisjonsfaktor ved avslutning av forsøket. Overlevelsen var fra 85,5-93,3% i alle gruppene og var positivt påvirket av høy kondisjonsfaktor. Dødeligheten var lavere enn forventet ved lave sjøtemperatur og dette kan skyldes at forsøket gikk i kar på land, med rolige forhold, og ikke i merd.
Det ble ikke funnet noen effekt av ekstra tilskudd omega-3 i fôr på overlevelse og tilvekst, men skinnhelsen var bedre hos fisk som fikk ekstra omega-3 før temperaturskiftet, og disse opprettholdt også kondisjonsfaktoren bedre ved lav temperatur.
Kun 1680 av 2370 omsøkte berggylt ble brukt i forsøket. Det ble benyttet 690 færre dyr enn beregnet fordi fisken hadde så god tilvekst i perioden før forsøksstart at det ikke ble behov for like mange individer for å få den nødvendige tettheten i karene. Dette sikret opprettholdelse av godt oksygennivå og et generelt godt vannmiljø for fisken i forsøket og hindret unødvendig bruk av individer.
Forsøksansvarlig klassifiserte belastningsgraden i forsøket som moderat. Daglig oppfølging av dyrene var god, og Mattilsynet vurderer at belastningen for flertallet av dyrene ble moderat fordi overlevelsen var høy. Mattilsynet klassifiserer likevel de dyrene som døde i løpet av forsøket som betydelig belastet.
Denne type forsøk kan ikke erstattes med in vitro-forsøk. Det er mulig at studier av skinnhelse i framtiden kan erstattes av andre teknikker, men disse metodene må først utvikles. Dersom antall dyr skulle vært ytterligere redusert ville dette gått ut over sikkerheten til resultatene.
Vannparameterne ble i hovedsak målt automatisk, og var koblet til et alarmsystem. Skjemaene og protokollene fungerte til en viss grad, men søker mener det er behov for en revisjon av scoringssystem og ikke minst behandling av dataene for å dra nytte og lærdom av disse. Kriteriene for humane endepunkter som ble spesifisert i søknaden dekket de situasjonene som oppstod i forsøksperioden.