Developing a feeding protocol for grow-out Atlantic halibut based on growth, physiological and behaviour responses to feeding frequencies: Eat2Grow
1 Formål
Forsøket vil gjennom tre deler identifisere en optimal fôringsstrategi for stor (> 1kg) Atlantisk kveite som vil optimalisere vekst, fôrforbruk og/eller fôrspill. Forsøket vil identifisere fôrets passasjetid gjennom fordøyelsessystemet hos Atlantisk kveite (del 1), med spesiell vekt på tømming av magesekken (gastrisk evakueringstid). Basert på gastrisk evakueringstid vil effekten av to fôringsfrekvenser testes i et kort fôringsforsøk (del 2) som til sist vil valideres som en funksjonell fôringsstrategi i kommersiell skala (del 3). Forsøket planlegges gjennomført fra 23.11.2022 til 10.04.23.
2 Skadevirkninger
Forsøket søker om å gjennomføre 120 timer med fôrdeprivasjon (sulting) i to perioder (del 1), merke eksperimentell fisk med visuelle (del 2 og 3) og PIT-merker (del 3). Perioden på 120 timer er dokumentert nødvendig for tømming av hele fordøyelsessystemet. Sulting av fisk kan føre til aggresjon mellom individer. Hos kveite forekommer dette erfaringsmessig primært hos fisk under 500 g. Prosjektet vil kun bruke fisk over 500 g. - Vi forventer ikke aggresjon mellom individer på grunn av fôrdeprivasjon. Prosjektet vil kun bruke etablerte merkingsutstyr som vil gi minimalt skade på vev og hemming av bevegelse. All fisk vil bedøves ved håndtering.
3 Forventet nytteverdi
Treg vekst av stor Atlantisk kveite (> 1kg) er en gjenstående flaskehals for oppdrettsnæringen. Artsspesifikk kunnskap om gastrisk evakueringstid gir et godt grunnlag for å ta kunnskapsbaserte beslutninger om dose og fôringsfrekvens for å designe en fôringsstrategi tilpasset kveitens biologi. Målet med sulteperiode 1 er å tømme tarmsystemet for fôr for å forhindre støy fra gammelt fôr i tarm. I sulteperiode 2 vil vi følge fôrets passasje gjennom fordøyelsessystemet og det kan dermed ikke fôres på nytt. Resultatene fra del 1 vil brukes til å lage en modell for gastrisk evakueringstid, og merking av fisk i del 2 og 3 av forsøket vil sammen med analyser på appetitt og fordøyelseskontroll generere banebrytende kunnskap om hvordan kveitens fysiologiske respons påvirker/blir påvirket av fiskens adferd. Modellen og forsøkene vil gi kveiteoppdrettere et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for dose og fôringsfrekvens tilpasset kveitens biologi. Modellen for gastrisk evakueringstid vil kunne begrense behovet for dyreforsøk i fremtiden.
4 Antall dyr og art
Forsøket vil bruke 1664 stk. Atlantisk Kveite.
5 Hvordan etterleve 3R
Ingen tilgjengelige tidligere forsøk har dokumentert gastrisk evakueringstid hos kveite fôret med tørrfôr. Modeller for gastrisk evakueringstid er tilgjengelig for andre arter, men grunnleggende kunnskap er ikke tilgjengelig for å modellere gastrisk evakueringstid hos kveite. I lys av dette er det behov for levende dyr i forsøket. Vi har nøye gjennomgått antall fisk som behøves i forsøket for å holde antall eksperimentell fisk til et forsvarlig nivå. Fisken skal holdes i optimale miljøforhold og dekningsgraden på karbunnen vil ikke overskride 100 %. Fisken vil røktes daglig av personell med lang erfaring med kveite og ved håndtering vil fisken bedøves.
Forsøket vil gjennom tre deler identifisere en optimal fôringsstrategi for stor (> 1kg) Atlantisk kveite som vil optimalisere vekst, fôrforbruk og/eller fôrspill. Forsøket vil identifisere fôrets passasjetid gjennom fordøyelsessystemet hos Atlantisk kveite (del 1), med spesiell vekt på tømming av magesekken (gastrisk evakueringstid). Basert på gastrisk evakueringstid vil effekten av to fôringsfrekvenser testes i et kort fôringsforsøk (del 2) som til sist vil valideres som en funksjonell fôringsstrategi i kommersiell skala (del 3). Forsøket planlegges gjennomført fra 23.11.2022 til 10.04.23.
2 Skadevirkninger
Forsøket søker om å gjennomføre 120 timer med fôrdeprivasjon (sulting) i to perioder (del 1), merke eksperimentell fisk med visuelle (del 2 og 3) og PIT-merker (del 3). Perioden på 120 timer er dokumentert nødvendig for tømming av hele fordøyelsessystemet. Sulting av fisk kan føre til aggresjon mellom individer. Hos kveite forekommer dette erfaringsmessig primært hos fisk under 500 g. Prosjektet vil kun bruke fisk over 500 g. - Vi forventer ikke aggresjon mellom individer på grunn av fôrdeprivasjon. Prosjektet vil kun bruke etablerte merkingsutstyr som vil gi minimalt skade på vev og hemming av bevegelse. All fisk vil bedøves ved håndtering.
3 Forventet nytteverdi
Treg vekst av stor Atlantisk kveite (> 1kg) er en gjenstående flaskehals for oppdrettsnæringen. Artsspesifikk kunnskap om gastrisk evakueringstid gir et godt grunnlag for å ta kunnskapsbaserte beslutninger om dose og fôringsfrekvens for å designe en fôringsstrategi tilpasset kveitens biologi. Målet med sulteperiode 1 er å tømme tarmsystemet for fôr for å forhindre støy fra gammelt fôr i tarm. I sulteperiode 2 vil vi følge fôrets passasje gjennom fordøyelsessystemet og det kan dermed ikke fôres på nytt. Resultatene fra del 1 vil brukes til å lage en modell for gastrisk evakueringstid, og merking av fisk i del 2 og 3 av forsøket vil sammen med analyser på appetitt og fordøyelseskontroll generere banebrytende kunnskap om hvordan kveitens fysiologiske respons påvirker/blir påvirket av fiskens adferd. Modellen og forsøkene vil gi kveiteoppdrettere et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for dose og fôringsfrekvens tilpasset kveitens biologi. Modellen for gastrisk evakueringstid vil kunne begrense behovet for dyreforsøk i fremtiden.
4 Antall dyr og art
Forsøket vil bruke 1664 stk. Atlantisk Kveite.
5 Hvordan etterleve 3R
Ingen tilgjengelige tidligere forsøk har dokumentert gastrisk evakueringstid hos kveite fôret med tørrfôr. Modeller for gastrisk evakueringstid er tilgjengelig for andre arter, men grunnleggende kunnskap er ikke tilgjengelig for å modellere gastrisk evakueringstid hos kveite. I lys av dette er det behov for levende dyr i forsøket. Vi har nøye gjennomgått antall fisk som behøves i forsøket for å holde antall eksperimentell fisk til et forsvarlig nivå. Fisken skal holdes i optimale miljøforhold og dekningsgraden på karbunnen vil ikke overskride 100 %. Fisken vil røktes daglig av personell med lang erfaring med kveite og ved håndtering vil fisken bedøves.