Karbondioksid, nefrokalsinose og HSS i oppdrettsnæringen. Forsøk 2A og B.
1 Formål
Formålet er å teste hypotesen om at det skjer fysiologiske forandringer i nyrene under langvarig
eksponering til forhøyet karbondioksid som fører til at smolten er mer utsatt for å få nefrokalsinose (NK) enn smolt under ikke-intensiv drift. I tillegg vil en teste hypotesen at hemoragisk smolt syndrom (HSS) utviklet ved høg karbondioksid og lav temperatur øker sannsynligheten for NK. En vil også undersøke om høg salinitet og hyperoksia påvirker forekomsten av NK og HSS.
Vinter/vår 2020 gjennomførte vi et forsøk på Matre havbruksstasjon for å teste den første hypotesen (FOTS ID 22521), men i dette forsøket fikk vi ikke påvist økt forekomst av nefrokalsinose eller HSS i noen av testgruppene. Trolig skyldes dette at de reelle CO2 nivåene ikke ble høye nok samt at eksponeringstiden ble for kort. De nye forsøkene blir utført ved høyere karbondioksid konsentrasjoner enn forrige forsøk, samt at eksponeringstiden vil øke fra 6 uker til 8-12 uker. Et forsøk blir utført på vårsmolt våren 2021 (2A). Det andre forsøket blir utført på høstsmolt høsten 2021 (2B).
2 Skadevirkninger
Fisk eksponert for karbondioksid har en annen kjemisk sammensetning av plasmaet enn kontrollfisk, bl.a. redusert plasmaklorid og forhøyet PCO2. Det kan føre til nefrokalsinose og noe redusert kondisjonsfaktor uten at det gir dødelighet. Det er bare en gang tidligere nefrokalsinose og HSS er påvist samtidig i et CO2 forsøk i laboratoriet (Fivelstad et al. 1999). Morfologisk karakterisering og kategorisering av NK og HSS fremprovosert under ulike miljøforhold i de kontrollerte forsøkene vil gi kunnskap om kjemisk sammensetting av utfelt materiale i nyre ved NK og sammensetting og surhetsgrad av urin produsert under ulike karbondioksidnivå. Når saliniteten øker så vil det bli mindre osmotisk opptak av vann i gjellene og urinen blir mindre fortynnet, og det kan gi økte utfellinger av NK i nyret.
3 Forventet nytteverdi
En vil få kunnskap om kjemisk sammensetting av utfelt materiale i nyre ved NK og sammensetting og surhetsgrad av urin produsert under ulike karbondioksid nivå.
Økt kunnskap om endringer i nyrefunksjon (fysiologi) knyttet til osmoregulering.
Bedre retningslinjer for karbondioksidnivå i oppdrettsnæringen og forbedret fiskevelferd.
Får ny kunnskap om når HSS blir fremprovosert,i parr/laksesmolt og om de fysiologiske og histopatalogiske endringene i fisken.
4 Antall dyr og art
Forsøket starter med parr/smolt av Atlantisk laks (Salmo salar L.). Den gjennomgår smoltifisering under forsøket. Totalt antall individer i forsøk 2A + B er 1560 (6 kar i forsøk 2A og 6 kar i forsøk 2B).
5 Hvordan etterleve 3R
Reduksjon: Antall forsøksdyr er nøye beregnet i forhold til behovet. Svimere blir tatt ut av forsøket (humant endepunkt). Refinement: En regulerer nøye pH og andre miljøfaktorer som alkalitet og CO2 i forsøkene. Miljøforholdene blir kontrollert daglig med manuelle kalibrerte målinger. Når det gjelder 'Replacement' så er det ikke mulig å erstatte forsøket med teoretiske studier.
Formålet er å teste hypotesen om at det skjer fysiologiske forandringer i nyrene under langvarig
eksponering til forhøyet karbondioksid som fører til at smolten er mer utsatt for å få nefrokalsinose (NK) enn smolt under ikke-intensiv drift. I tillegg vil en teste hypotesen at hemoragisk smolt syndrom (HSS) utviklet ved høg karbondioksid og lav temperatur øker sannsynligheten for NK. En vil også undersøke om høg salinitet og hyperoksia påvirker forekomsten av NK og HSS.
Vinter/vår 2020 gjennomførte vi et forsøk på Matre havbruksstasjon for å teste den første hypotesen (FOTS ID 22521), men i dette forsøket fikk vi ikke påvist økt forekomst av nefrokalsinose eller HSS i noen av testgruppene. Trolig skyldes dette at de reelle CO2 nivåene ikke ble høye nok samt at eksponeringstiden ble for kort. De nye forsøkene blir utført ved høyere karbondioksid konsentrasjoner enn forrige forsøk, samt at eksponeringstiden vil øke fra 6 uker til 8-12 uker. Et forsøk blir utført på vårsmolt våren 2021 (2A). Det andre forsøket blir utført på høstsmolt høsten 2021 (2B).
2 Skadevirkninger
Fisk eksponert for karbondioksid har en annen kjemisk sammensetning av plasmaet enn kontrollfisk, bl.a. redusert plasmaklorid og forhøyet PCO2. Det kan føre til nefrokalsinose og noe redusert kondisjonsfaktor uten at det gir dødelighet. Det er bare en gang tidligere nefrokalsinose og HSS er påvist samtidig i et CO2 forsøk i laboratoriet (Fivelstad et al. 1999). Morfologisk karakterisering og kategorisering av NK og HSS fremprovosert under ulike miljøforhold i de kontrollerte forsøkene vil gi kunnskap om kjemisk sammensetting av utfelt materiale i nyre ved NK og sammensetting og surhetsgrad av urin produsert under ulike karbondioksidnivå. Når saliniteten øker så vil det bli mindre osmotisk opptak av vann i gjellene og urinen blir mindre fortynnet, og det kan gi økte utfellinger av NK i nyret.
3 Forventet nytteverdi
En vil få kunnskap om kjemisk sammensetting av utfelt materiale i nyre ved NK og sammensetting og surhetsgrad av urin produsert under ulike karbondioksid nivå.
Økt kunnskap om endringer i nyrefunksjon (fysiologi) knyttet til osmoregulering.
Bedre retningslinjer for karbondioksidnivå i oppdrettsnæringen og forbedret fiskevelferd.
Får ny kunnskap om når HSS blir fremprovosert,i parr/laksesmolt og om de fysiologiske og histopatalogiske endringene i fisken.
4 Antall dyr og art
Forsøket starter med parr/smolt av Atlantisk laks (Salmo salar L.). Den gjennomgår smoltifisering under forsøket. Totalt antall individer i forsøk 2A + B er 1560 (6 kar i forsøk 2A og 6 kar i forsøk 2B).
5 Hvordan etterleve 3R
Reduksjon: Antall forsøksdyr er nøye beregnet i forhold til behovet. Svimere blir tatt ut av forsøket (humant endepunkt). Refinement: En regulerer nøye pH og andre miljøfaktorer som alkalitet og CO2 i forsøkene. Miljøforholdene blir kontrollert daglig med manuelle kalibrerte målinger. Når det gjelder 'Replacement' så er det ikke mulig å erstatte forsøket med teoretiske studier.