Effekt av nye hemmer av CSF1R på tyrosin kinase aktivitet i tumor
Makrofager er viktige for kroppens immunforsvar mot patogener, men også i utvikling av sykdommer, som kreft. Makrofager kan infiltrere tumorvev, og disse såkalte tumor-assosierte makrofagene (TAMs) er ofte antiinflammatorisk og stimulerer tumorutvikling. Colony stimulating factor 1 receptor (CSF1R) er spesifikt uttrykt på monocytt-deriverte celler, som makrofager. Binding av liganden CSF1 til CSF1R regulere dannelsen av og funksjonen til makrofager. Ettersom CSF1R er høyt uttrykt på TAMs er kjemiske hemmere av CSF1R nå under uttesting i kliniske forsøk for behandling av forskjellige kreftformer.
Kjemikere ved NTNU har utviklet nye, cellepermeable kjemiske inhibitorer av av CSF1R. Enzym-målinger og forsøk med makrofager i kultur viser at flere av disse nye kjemisk forbindelsene er mer spesifikk og mer potente hemmere av CSF1R aktivitet sammenliknet med den eneste FDA-godkjente, kommersielt tilgjengelige hemmeren PLX3397 (Pexidartinib). Vi ønsker derfor å undersøke om disse nye, og potensielt bedre, CSF1R hemmerne også reduserer CSF1R aktivitet i tumor i forsøksdyr og sammenligne med effekten av den FDA-godkjente PLX3397. Museforsøk vil være viktig for å avgjøre om de nye forbindelsene kan utvikles til nye behandlingsstrategier som er mer spesifikke og med færre bivirkninger for å bekjempe sykdommer hvor TAMs spiller en sentral rolle, inkludert kreft.
Kreftceller vil bli injisert inn i musene subkutant (Ba/F3 CSF1R celler i nakne Balb/c mus - totalt 211 dyr) og i brystanlegget/fat pad (66cl4 celler i Balb/c mus - totalt 20 dyr) under anestesi for å redusere smerte. Ved etablert tumor deles musene i grupper som får intraperitoneal (IP) injeksjon av ulike CSF1R hemmere. Dyrene avlives timer etter injeksjon ved terminal hjertepunktasjon under dyp anestesi. Det er ikke kjente bieffekter av disse hemmerne, og ettersom dyrene vil avlives kort tid etter injeksjon (timer) er total belastningsgrad vurdert til moderat. Tumor blir isolert og analysert med hensyn til effekt av CSF1R-hemmer (redusert fosforylering av CSF1R), mens plasma blir analysert for metabolske metabolitter. Dersom musene viser noe tegn til ubehag og/eller nedsatt helsetilstand før dette vil de bli avlivet.
Endring: inhibitorene ønskes administrert iv i stedet for ip, fordi de to første dyrene viste tegn til smerte etter injeksjon av DMSO ip.
Forsøket vil gjøres i flere delforsøk. Først vil i gjennomføre et pilotforsøk der den beste av de nye hemmeren sammenliknes med den FDA-godkjente CSF1R hemmeren PLX3397 for å fastslå at det er mulig å måle redusert kinaseaktivitet i tumor i respons til hemmer. Dersom pilotforsøket viser at vi kan måle effekt av hemmer med vår ex vivo metode, vil vi videre teste 3 kjemiske analoger og sammenligne med PLX3397. I påfølgende forsøk vil kinetikk og dose-respons til disse hemmerene undersøkes.
Vi har valgt gruppestørrelser basert på erfaring og liknende forsøk i litteraturen. Vi vil bruke så små grupper som mulig for å kunne konkludere, men samtidig store nok grupper som gir margin for at det kan skje feil underveis slik at repetisjon ikke er nødvendig for å gi statistisk signifikante resultat.
Kjemikere ved NTNU har utviklet nye, cellepermeable kjemiske inhibitorer av av CSF1R. Enzym-målinger og forsøk med makrofager i kultur viser at flere av disse nye kjemisk forbindelsene er mer spesifikk og mer potente hemmere av CSF1R aktivitet sammenliknet med den eneste FDA-godkjente, kommersielt tilgjengelige hemmeren PLX3397 (Pexidartinib). Vi ønsker derfor å undersøke om disse nye, og potensielt bedre, CSF1R hemmerne også reduserer CSF1R aktivitet i tumor i forsøksdyr og sammenligne med effekten av den FDA-godkjente PLX3397. Museforsøk vil være viktig for å avgjøre om de nye forbindelsene kan utvikles til nye behandlingsstrategier som er mer spesifikke og med færre bivirkninger for å bekjempe sykdommer hvor TAMs spiller en sentral rolle, inkludert kreft.
Kreftceller vil bli injisert inn i musene subkutant (Ba/F3 CSF1R celler i nakne Balb/c mus - totalt 211 dyr) og i brystanlegget/fat pad (66cl4 celler i Balb/c mus - totalt 20 dyr) under anestesi for å redusere smerte. Ved etablert tumor deles musene i grupper som får intraperitoneal (IP) injeksjon av ulike CSF1R hemmere. Dyrene avlives timer etter injeksjon ved terminal hjertepunktasjon under dyp anestesi. Det er ikke kjente bieffekter av disse hemmerne, og ettersom dyrene vil avlives kort tid etter injeksjon (timer) er total belastningsgrad vurdert til moderat. Tumor blir isolert og analysert med hensyn til effekt av CSF1R-hemmer (redusert fosforylering av CSF1R), mens plasma blir analysert for metabolske metabolitter. Dersom musene viser noe tegn til ubehag og/eller nedsatt helsetilstand før dette vil de bli avlivet.
Endring: inhibitorene ønskes administrert iv i stedet for ip, fordi de to første dyrene viste tegn til smerte etter injeksjon av DMSO ip.
Forsøket vil gjøres i flere delforsøk. Først vil i gjennomføre et pilotforsøk der den beste av de nye hemmeren sammenliknes med den FDA-godkjente CSF1R hemmeren PLX3397 for å fastslå at det er mulig å måle redusert kinaseaktivitet i tumor i respons til hemmer. Dersom pilotforsøket viser at vi kan måle effekt av hemmer med vår ex vivo metode, vil vi videre teste 3 kjemiske analoger og sammenligne med PLX3397. I påfølgende forsøk vil kinetikk og dose-respons til disse hemmerene undersøkes.
Vi har valgt gruppestørrelser basert på erfaring og liknende forsøk i litteraturen. Vi vil bruke så små grupper som mulig for å kunne konkludere, men samtidig store nok grupper som gir margin for at det kan skje feil underveis slik at repetisjon ikke er nødvendig for å gi statistisk signifikante resultat.