Kartlegging av betydningen til utvalgte bakterier for utvikling av AGD etter smitte med P. perurans (copy)
Gjellesykdommer er blant de mest tapsbringende faktorer i produksjon av laks og de siste årene har amøbisk gjellebetennelse (AGD), assosiert med P. perurans, påført næringen store tap. Forebygging og behandling forutsetter at nødvendig kunnskap om denne amøben er tilgjengelig slik at korrekte og optimale tiltak kan gjennomføres. Dette forsøket skal fremskaffe kunnskap om årsak til variasjon mellom isolater av P. perurans, dvs variasjon i virulens. Denne kunnskapen vil være nødvendig for at næringen skal kunne gjennomføre nødvendige og målrettede tiltak for å forhindre fremtidig tap knyttet til amøbeinfeksjoner.
Tilstedeværelse av P. perurans resulterer ikke alltid i AGD og det har ikke vært mulig å påvise genetiske forskjeller, som kan forklare virulensforskjeller mellom kloner av amøben. Det kan ikke utelukkes at virulensvariasjon mellom kloner av P. perurans kan være et resultat av epigenetiske mekanismer (mekanismer som styrer om en egenskap kommer til uttrykk eller ikke) eller variasjon i mikrobiota (bakterier) på gjellene hos laks. De epigenetiske mekanismene kan tenkes utløst av ytre miljøfaktorer (salinitet, temperatur etc), mikrobiota på gjellene hos laks, eller variasjon i vertsresponser.
En rekke forskjellige arter bakterier påvises i mediene til kloner av P. perurans isolert fra gjellene til laks og det er observert klare forskjeller i dette mikrobiotasamfunnet i mediene til lav- og høyvirulente varianter av amøben. Forsøket har som mål å kartlegge mikrobiotasamfunnets eventuelle betydning for om P. perurans fremstår som lav- eller høyvirulent med henblikk på utvikling av AGD. Hvis mikrobiotasamfunnet på gjellene hos laks er medvirkende årsak til utvikling av AGD så åpner dette for nye strategier for bekjempelse av sykdommen og dermed bedre fiskevelferd.
I forsøket vil det bli brukt 300 laksesmolt som vil bli utsatt for badsmitte/kontrollsmitte. Noen av disse vil utvikle AGD (Amøbisk gjellebetennelse), som vil være moderat belastende da dette vil kunne medføre ubehag for fisken. På grunn av det komplekse forholdet mellom laks, bakterier, og amøben (P. perurans) vil formålet med dette forsøket ikke kunne nås uten bruk av levende fisk. Fiskevelferden vil bli overvåket gjennom hele forsøket og ved tegn på avvikende atferd vi fisken bli avlivet med en overdose bedøvelse. I forkant av forsøket vil 20 av smoltene bli benyttet til patogen screening.
Det vi bli tatt gjellescore (alle 8 gjellebuene), bakterieprøver, og vevsprøver til histologi og realtime RT PCR screening av fisk som tas ut av forsøket og ved avslutting av forsøket. Ved avslutning vil fisken bli avlivet med en overdose bedøvelse. Dødelighet er ikke et mål i forsøket, hvor hovedmålet er å registrere om laksen utvikler en gjellescore slik vi har observert i tidligere smitteforsøk med kloner av P. perurans. Smitteprotokollen er optimalisert basert på tidligere smitteforsøk med høy- og lavvirulente kloner av P. perurans, og antallet fisk er holdt til et minimum samtidig som antallet er høyt nok til å gi et klart svar på problemstillingen.
Tilstedeværelse av P. perurans resulterer ikke alltid i AGD og det har ikke vært mulig å påvise genetiske forskjeller, som kan forklare virulensforskjeller mellom kloner av amøben. Det kan ikke utelukkes at virulensvariasjon mellom kloner av P. perurans kan være et resultat av epigenetiske mekanismer (mekanismer som styrer om en egenskap kommer til uttrykk eller ikke) eller variasjon i mikrobiota (bakterier) på gjellene hos laks. De epigenetiske mekanismene kan tenkes utløst av ytre miljøfaktorer (salinitet, temperatur etc), mikrobiota på gjellene hos laks, eller variasjon i vertsresponser.
En rekke forskjellige arter bakterier påvises i mediene til kloner av P. perurans isolert fra gjellene til laks og det er observert klare forskjeller i dette mikrobiotasamfunnet i mediene til lav- og høyvirulente varianter av amøben. Forsøket har som mål å kartlegge mikrobiotasamfunnets eventuelle betydning for om P. perurans fremstår som lav- eller høyvirulent med henblikk på utvikling av AGD. Hvis mikrobiotasamfunnet på gjellene hos laks er medvirkende årsak til utvikling av AGD så åpner dette for nye strategier for bekjempelse av sykdommen og dermed bedre fiskevelferd.
I forsøket vil det bli brukt 300 laksesmolt som vil bli utsatt for badsmitte/kontrollsmitte. Noen av disse vil utvikle AGD (Amøbisk gjellebetennelse), som vil være moderat belastende da dette vil kunne medføre ubehag for fisken. På grunn av det komplekse forholdet mellom laks, bakterier, og amøben (P. perurans) vil formålet med dette forsøket ikke kunne nås uten bruk av levende fisk. Fiskevelferden vil bli overvåket gjennom hele forsøket og ved tegn på avvikende atferd vi fisken bli avlivet med en overdose bedøvelse. I forkant av forsøket vil 20 av smoltene bli benyttet til patogen screening.
Det vi bli tatt gjellescore (alle 8 gjellebuene), bakterieprøver, og vevsprøver til histologi og realtime RT PCR screening av fisk som tas ut av forsøket og ved avslutting av forsøket. Ved avslutning vil fisken bli avlivet med en overdose bedøvelse. Dødelighet er ikke et mål i forsøket, hvor hovedmålet er å registrere om laksen utvikler en gjellescore slik vi har observert i tidligere smitteforsøk med kloner av P. perurans. Smitteprotokollen er optimalisert basert på tidligere smitteforsøk med høy- og lavvirulente kloner av P. perurans, og antallet fisk er holdt til et minimum samtidig som antallet er høyt nok til å gi et klart svar på problemstillingen.