Bedøvelse av laks og Rensefisk med ultralav temperatur
Hensikten med prosjektet er å teste ut og evaluere underkjølt væske som metode for å bedøve fisk. Hypotesen for å bruke underkjølt væske er at denne behandling raskt vil kjøle blodet som går fra gjellene og videre opp til fiskens hjerne. Sammen med den ytre nedkjøling av hjernen vil dette bidra til et sjokk som raskt medfører tap av bevissthet.
Dagens bedøvelsesmetode er bruk av automatisert slagmaskin, hvor feilslag og mangelfull bløgging kan oppstå, Slike feil går på bekostning av både fiskevelferden og utblødningen.En mer effektiv og nøyaktig bedøvelsesmetodeslik som raskt bad i underkjølt væske vil kunne forbedre velferden til mange fisk i forbindelse med slakt.
Det vi benyttes 35 laks + 15 rognkjeks
Hvordan etterleve 3R:
Refine: Minst mulig håndtering av fisk i forbindelse med tester for å minimere stressbelastningen,kortvarig eksponering. Død fisk eller medikamentelt bedøvd fisk kan ikke benyttes, da vi ønsker mål på bevissthet og fysiologisk stress. Reduce:Dette er et pilotforsøk med pretest av 5 fisk før videre tester på 3 grupper på 10 stk, dette er et minimum for å kunne få pålitelige resultater i denne omgang. For rognkjeks er det totalt 15 fisk, 5 kontroll fisk og 10 eksponerte fisk. Replace:Ikke mulig å gjennomføre studiet på noe annet enn levende fisk da vi skal observere bevisthetstap og sjekke fysiologiske faktorer i forbindelse med ny bedøvelsesmetode sammenlignet med dagens etablerte metode for bedøvelse av laks og rognkjeks.
Etterevaluering
Forsøket er klassifisert som betydelig belastende
Begrunnelse for etterevalueringen
Mattilsynet ga en begrenset tillatelse til å benytte tre laks og tre rognkjekser i dette forsøket med bedøvelse i ultrakald saltlake (23% salt og -18 til -20 grader) på vilkår at dyrene måtte avlives umiddelbart dersom egenbevegelse (sprelling og/eller gjellelokkbevegelser) ikke hadde opphørt før det hadde gått to sekunder. Det er et krav at dyr før slakting skal bedøves med en metode som gir umiddelbart bevissthetstap, dvs. i løpet av 0,5 sekund eller kortere, men i dette innledende forsøket satte vi denne grensen til 2 sekunder.
Dersom det ikke oppsto noen aversiv reaksjon eller denne varte i mindre enn 2 sekunder, ville laks holdes i karet med ultrakald saltlake i maksimalt 30 sekunder. Deretter ville dyrene bli overført til sjøvann for å dokumentere oppvåkning i løpet av 5 minutter. Laks som eventuelt våknet opp i observasjonsperioden måtte avlives umiddelbart. Laks som ikke våknet innen 5 minutter kunne bløgges for å registrere avblødningen. Mattilsynet understreket at denne begrensede uttestingen ikke ville kunne gi svar på om laksene mister bevisstheten og at tester for å dokumentere bevissthetstap må omsøkes i et eventuelt nytt forsøk.
I forsøket ble det benyttet tre laks mellom 550-980 g. Resultatene viste at én laks virket immobilisert etter to sekunder i badet, men hadde svømmebevegelser før det var gått 15 sekunder. De to andre hadde fortsatt egenbevegelse etter to sekunder eksponering. Dette medførte at alle tre ble avlivet uten å ha oppnådd tilfredsstillende bedøvelse. Det ble ikke benyttet rognkjeks i forsøket.
Ultrakald saltlake syntes ikke å trigge noen umiddelbar fluktrespons hos laks. Forsøksansvarlig forklarte at svømmeadferden som ble observert hos to av laksene, kunne skyldes at de ble holdet i et bur som ble senket ned i laken. Bruk av bur var nødvendig for å kunne få dyret raskt opp og avlivet dersom bevisstløsheten ikke inntreffer i løpet av kort tid.
Forsøket ble vurdert å være betydelig belastende for de tre individene som ble brukt fordi de ikke ble bevisstløse mens de oppholdt seg i den ultrakjølte saltlaken. Varigheten av forsøket for det enkelte dyret overskred ikke 15 sekunder.
Søker konkluderte med at bruk av ultrakald saltlake ikke er tilstrekkelig for å bedøve laks på 2-4 kg i løpet av 0,5 sekund. Behandlingen vil kun virke immobiliserende på dyret. Man ser likevel for seg at det kan være grunnlag for å gjøre nye forsøk for å teste om denne potensielle bedøvelsesmetoden kan være forsvarlig for mindre pelagisk fisk som tas opp i større mengder ifm. fiskerier, der det i dag ikke fins gode avlivingsmetoder.
Dersom det ikke oppsto noen aversiv reaksjon eller denne varte i mindre enn 2 sekunder, ville laks holdes i karet med ultrakald saltlake i maksimalt 30 sekunder. Deretter ville dyrene bli overført til sjøvann for å dokumentere oppvåkning i løpet av 5 minutter. Laks som eventuelt våknet opp i observasjonsperioden måtte avlives umiddelbart. Laks som ikke våknet innen 5 minutter kunne bløgges for å registrere avblødningen. Mattilsynet understreket at denne begrensede uttestingen ikke ville kunne gi svar på om laksene mister bevisstheten og at tester for å dokumentere bevissthetstap må omsøkes i et eventuelt nytt forsøk.
I forsøket ble det benyttet tre laks mellom 550-980 g. Resultatene viste at én laks virket immobilisert etter to sekunder i badet, men hadde svømmebevegelser før det var gått 15 sekunder. De to andre hadde fortsatt egenbevegelse etter to sekunder eksponering. Dette medførte at alle tre ble avlivet uten å ha oppnådd tilfredsstillende bedøvelse. Det ble ikke benyttet rognkjeks i forsøket.
Ultrakald saltlake syntes ikke å trigge noen umiddelbar fluktrespons hos laks. Forsøksansvarlig forklarte at svømmeadferden som ble observert hos to av laksene, kunne skyldes at de ble holdet i et bur som ble senket ned i laken. Bruk av bur var nødvendig for å kunne få dyret raskt opp og avlivet dersom bevisstløsheten ikke inntreffer i løpet av kort tid.
Forsøket ble vurdert å være betydelig belastende for de tre individene som ble brukt fordi de ikke ble bevisstløse mens de oppholdt seg i den ultrakjølte saltlaken. Varigheten av forsøket for det enkelte dyret overskred ikke 15 sekunder.
Søker konkluderte med at bruk av ultrakald saltlake ikke er tilstrekkelig for å bedøve laks på 2-4 kg i løpet av 0,5 sekund. Behandlingen vil kun virke immobiliserende på dyret. Man ser likevel for seg at det kan være grunnlag for å gjøre nye forsøk for å teste om denne potensielle bedøvelsesmetoden kan være forsvarlig for mindre pelagisk fisk som tas opp i større mengder ifm. fiskerier, der det i dag ikke fins gode avlivingsmetoder.