Effekter av menneskeskapte hindringer på ungfisk av anadrom laksefisk i elver i indre Oslofjord
Formålet med studien er å sammenligne vitale demografiske rater hos ungfisk av laks og sjøørret i seksjoner av to elvesystem i indre Oslofjord for å kvantifisere effekten av både kjemiske og fysiske hindringer laget av mennesker i disse systemene.
Sjøørretbestandene er i store deler av landet truet på grunn av påvirkning fra antropogene aktiviteter som oppdrett (sjøfasen) og reduksjon i kvalitet og kvantitet på gyte- og oppveksthabitat i ferskvann. Vannforskriften har som mål at alle norske vannforekomster skal ha «god økologisk tilstand» ila 2021. Gode og veldefinerte tettheter av laksefiskyngel kjennetegner bekkene med god økologisk tilstand, og disse leverer en rekke økosystemtjenester som naturmangfold og rekreasjonsmuligheter. En stor utfordring for anadrom laksefisk er såkalt habitatfragmentering. Dette skjer både i form av kulverter og rørlegging, men også ved bygging av dammer. En annen type fragmentering kan være endring av vannkvalitet i deler av vassdraget, slik som f eks tilførsel av forurenset vann fra fangdammer. Ugunstig vannkjemi (f eks lite oksygen eller toksiske stoffer) tilført deler av en elvestreng kan være med på redusere produksjon av ungfisk og/eller være til hinder under oppvandring til gyteplasser. Fysiske hindre som kulverter og fisketrapper kan virke på samme måte og gjøre at elvas fulle potensiale for ungfiskproduksjon ikke utnyttes. Slike inngrep kommer i konflikt med vannforskriftens mål, og i dette prosjektet ønsker vi å se nærmere på effekten av disse i to elvesystem i indre Oslofjord: Lysakerelva og Årungselva. Gitt både vannforvaltningsmålene og økosystemtjenestene som knyttes til disse anadrome fiskesystemene mener vi nytteverdien av forsøkene er høy. Det knyttes to masteroppgaver til prosjektene. Prosjektet er finansiert av en rekke offentlige etater, herunder Miljødirektoratet, NMBU og Mustad Eiendom.
Vitale rater (vandringer og overlevelse) estimeres med hjelp av merke-gjenfangst-metodikk der yngel og presmolt merkes med PIT-merker og gjenfanges/registreres ved hjelp av stasjonære og mobile PIT-antenner samt elfiske i fast stasjonsnett. PIT-merker er små merker (her brukes 12mm, 13mm og 23mm tilpasset fiskestørrelse) som implanteres i bukhula på fisken og som er kjent for å gi liten belastning for fisken - og dermed sikre realistisk atferd og overlevelse samt god velferd for individene som merkes. Merkeprosessen tar bare noen sekunder. Fisken bedøves med benzokain og settes tilbake ca 30 minutter etter oppvåkning og fluktrespons og balanse er gjenopprettet. I denne studien vil vi merke fisk i seks stasjoner i hver av elvene med tre stasjoner over og tre under kjente hinder (fangdam i Årungselva og fisketrapp og foss i Lysakerelva) og ha en retningsbestemt PIT-antenne ved munningen. Det vil i tillegg foretas scanning av hele bekkestrengen med mobil PIT-antenne midtsommers og midtvinters på lav vannstand. I utgangspunktet merkes 200 individer av både laks og sjøørret i snitt fra hver elveseksjon for hvert år (200 over og 200 under, i alt 2000). Erfaringer fra Årungselva tidligere, med gjennomsnittlig gjenfangstsannsynlighet på 0.24) tilsier at disse merkeantallene er nok til å estimere overlevelse, vandringssannsynlighet og gjenfangstsannsynlighet med månedlig oppløsning med god nok presisjon til å statistisk fange opp en forskjell i de vitale ratene på 10 prosentpoeng (basert på power-simuleringer).
Sjøørretbestandene er i store deler av landet truet på grunn av påvirkning fra antropogene aktiviteter som oppdrett (sjøfasen) og reduksjon i kvalitet og kvantitet på gyte- og oppveksthabitat i ferskvann. Vannforskriften har som mål at alle norske vannforekomster skal ha «god økologisk tilstand» ila 2021. Gode og veldefinerte tettheter av laksefiskyngel kjennetegner bekkene med god økologisk tilstand, og disse leverer en rekke økosystemtjenester som naturmangfold og rekreasjonsmuligheter. En stor utfordring for anadrom laksefisk er såkalt habitatfragmentering. Dette skjer både i form av kulverter og rørlegging, men også ved bygging av dammer. En annen type fragmentering kan være endring av vannkvalitet i deler av vassdraget, slik som f eks tilførsel av forurenset vann fra fangdammer. Ugunstig vannkjemi (f eks lite oksygen eller toksiske stoffer) tilført deler av en elvestreng kan være med på redusere produksjon av ungfisk og/eller være til hinder under oppvandring til gyteplasser. Fysiske hindre som kulverter og fisketrapper kan virke på samme måte og gjøre at elvas fulle potensiale for ungfiskproduksjon ikke utnyttes. Slike inngrep kommer i konflikt med vannforskriftens mål, og i dette prosjektet ønsker vi å se nærmere på effekten av disse i to elvesystem i indre Oslofjord: Lysakerelva og Årungselva. Gitt både vannforvaltningsmålene og økosystemtjenestene som knyttes til disse anadrome fiskesystemene mener vi nytteverdien av forsøkene er høy. Det knyttes to masteroppgaver til prosjektene. Prosjektet er finansiert av en rekke offentlige etater, herunder Miljødirektoratet, NMBU og Mustad Eiendom.
Vitale rater (vandringer og overlevelse) estimeres med hjelp av merke-gjenfangst-metodikk der yngel og presmolt merkes med PIT-merker og gjenfanges/registreres ved hjelp av stasjonære og mobile PIT-antenner samt elfiske i fast stasjonsnett. PIT-merker er små merker (her brukes 12mm, 13mm og 23mm tilpasset fiskestørrelse) som implanteres i bukhula på fisken og som er kjent for å gi liten belastning for fisken - og dermed sikre realistisk atferd og overlevelse samt god velferd for individene som merkes. Merkeprosessen tar bare noen sekunder. Fisken bedøves med benzokain og settes tilbake ca 30 minutter etter oppvåkning og fluktrespons og balanse er gjenopprettet. I denne studien vil vi merke fisk i seks stasjoner i hver av elvene med tre stasjoner over og tre under kjente hinder (fangdam i Årungselva og fisketrapp og foss i Lysakerelva) og ha en retningsbestemt PIT-antenne ved munningen. Det vil i tillegg foretas scanning av hele bekkestrengen med mobil PIT-antenne midtsommers og midtvinters på lav vannstand. I utgangspunktet merkes 200 individer av både laks og sjøørret i snitt fra hver elveseksjon for hvert år (200 over og 200 under, i alt 2000). Erfaringer fra Årungselva tidligere, med gjennomsnittlig gjenfangstsannsynlighet på 0.24) tilsier at disse merkeantallene er nok til å estimere overlevelse, vandringssannsynlighet og gjenfangstsannsynlighet med månedlig oppløsning med god nok presisjon til å statistisk fange opp en forskjell i de vitale ratene på 10 prosentpoeng (basert på power-simuleringer).