Merking av moden sei i Norskehavet og Nordsjøen
Sei er en viktig art både kommersielt og kulturelt og finnes utbredt langs hele Norskekysten. Per i dag forvaltes sei i Nordsjøen / Skagerrak, og sei i Norskehavet / Barentshavet som separate bestander. De siste 15 år er det observert en endring i fordeling av sei biomasse i Norske- / Barentshavet, med en økende andel av biomasse observert nord for Vestfjorden (Staby et al. 2020). Det er uvisst hva som har ført til denne forandringen i romslig fordeling. Fra tidligere merkeforsøk er det kjent at sei langs Norskekysten kan vandre store avstander (Homrum et al. 2013). De tidligere norske merkeforsøkene ble gjennomført på slutten av 1970-tallet og begynnelse av 1980 tallet, der småsei (< 50cm) ble fisket med seinot, krok og trål (Jakobsen 1985). Sammenlignet med seinot var gjenfangst av sei fisket med trål mye lavere, som indikerer høy dødelighet pga fiskemetoden (Reinsch 1976, Jakobsen 1985). Basert på gjenfangst av sei er mortalitet for sei fisket med stang mye lavere enn for sei fisket med trål, men det er likevel ukjent hvorvidt fiskedybden påvirker overlevelsen av stor sei, siden individer fisket på store dyp viser tegn på barotrauma (Staby, upubliserte data). I tillegg er kunnskap om påvirkning av årstid og døgnvariasjon på habitatpreferanser av stor moden sei i norske farvann begrenset.
I dette studiet ønsker Havforskningsinstituttet å merke sei med satellitt- og DST-merker for i) å studere overlevelsen av stor/moden sei (> 55 cm totallengde; 10 individer merket med satellittmerke) fisket på forskjellige dyp utenfor Bergen (ned til 150 m), og ii) studere vandringsmønsteret og habitatpreferanser av stor/moden sei fisket med stang i overflaten utenfor Lofoten om sommeren (40 individer totalt - 10 med satellittmerke og 30 med DST merke).
I eksperimentet utenfor Bergen skal sei fisket med stang merkes med satellittmerker og utløsermekanismer slik at satellittmerkene kommer til overflaten etter maks 14 dager. På den måten gjenbrukes de samme satellittmerkene på tilsammen 10 fisk for å øke datamengden. Vi forventer at dataene fra de 10 individene merket utenfor Bergen vil gi verdifulle data om overlevelsesevne og adferd av sei fisket med krok på dypt vann.
Utenfor Lofoten skal 10 individer fisket med stang i overflaten merkes med satellittmerker, og det forventes at dataene vil gi informasjon om oppholdssted mellom gyteperioder. Satellittmerkene løsner fra fiskene etter maksimalt 270 dager og overfører dataene via satellitt. I tillegg skal 30 sei fisket i overflaten merkes med DST merker, som vil gi informasjon om dybde- og temperaturpreferanser. Merkingen gjennomføres kun av forskningspersonell med erfaring og kun på sei over 55 cm totallengde.
For å oppnå ønskede resultater kreves det merking av villfanget sei. Vi forventer ingen langvarige skadevirkninger på seien siden ekstern merking av fisk med satellittmerker og DST merker er en utprøvd metode. Det er likevel mulighet for kortvarig lett til moderat belastning under fangsten, håndtering og merking av fisken.
I dette studiet ønsker Havforskningsinstituttet å merke sei med satellitt- og DST-merker for i) å studere overlevelsen av stor/moden sei (> 55 cm totallengde; 10 individer merket med satellittmerke) fisket på forskjellige dyp utenfor Bergen (ned til 150 m), og ii) studere vandringsmønsteret og habitatpreferanser av stor/moden sei fisket med stang i overflaten utenfor Lofoten om sommeren (40 individer totalt - 10 med satellittmerke og 30 med DST merke).
I eksperimentet utenfor Bergen skal sei fisket med stang merkes med satellittmerker og utløsermekanismer slik at satellittmerkene kommer til overflaten etter maks 14 dager. På den måten gjenbrukes de samme satellittmerkene på tilsammen 10 fisk for å øke datamengden. Vi forventer at dataene fra de 10 individene merket utenfor Bergen vil gi verdifulle data om overlevelsesevne og adferd av sei fisket med krok på dypt vann.
Utenfor Lofoten skal 10 individer fisket med stang i overflaten merkes med satellittmerker, og det forventes at dataene vil gi informasjon om oppholdssted mellom gyteperioder. Satellittmerkene løsner fra fiskene etter maksimalt 270 dager og overfører dataene via satellitt. I tillegg skal 30 sei fisket i overflaten merkes med DST merker, som vil gi informasjon om dybde- og temperaturpreferanser. Merkingen gjennomføres kun av forskningspersonell med erfaring og kun på sei over 55 cm totallengde.
For å oppnå ønskede resultater kreves det merking av villfanget sei. Vi forventer ingen langvarige skadevirkninger på seien siden ekstern merking av fisk med satellittmerker og DST merker er en utprøvd metode. Det er likevel mulighet for kortvarig lett til moderat belastning under fangsten, håndtering og merking av fisken.