Til hovedinnhold

Genetisk sykdomsresistens mot ILA hos lakseparr

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Prosjektets formål er å teste genetisk mottagelighet for ILA (infeksiøs lakseanemi) i familier av atlantisk laks med ulik genetisk bakgrunn. Forsøket gjennomføres in-vivo med etablerte smittemodell. Det skal brukes inntil 5000 lakseparr som kohabitanter. I tillegg er det maks 10 % sheddere (totalt inntil 500 stk). Totalt 5500 fisk. Antall dyr er begrunnet i grad av nøyaktighet for å generere data til genomisk seleksjon.
Forsøksdyra vil utsettes for eksperimentell smitte og en andel av fisken vil bli syke og dø. Syke og døende individer som observeres vil bli tatt ut av forsøket og avlivet. Andre miljøforhold er tilpasset arten. Andelen sheddere er redusert, og en andel av fisken tas ut tidlig i smitteforløpet for å generere vevsprøver.
Resultatene har både vitenskapelig og samfunnsmessig nytteverdi. ILA er en av de alvorligste sykdommene i lakseoppdrett. Forsøket gjennomføres for å blant annet generere grunnlagsdata for videre genomisk seleksjon.
Avl for genetisk sykdomsresistens gir på sikt færre sykdomsutbrudd, lavere dødelighet og bedre dyrevelferd.


Etterevaluering

Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene.

Begrunnelse for etterevalueringen

VESO Vikan opplyser at forsøket ble gjennomført etter planen. Mattilsynet har ikke tilgang til resultatene fordi disse er oppdragsgivers eiendom. Oppdragsgiver planlegger imidlertid å publisere resultatene fra forsøket på et senere tidspunkt. Basert på de resultatene som denne type forsøk gir, øker den avlsmessige fremgangen samtidig som forsøksmetodikken stadig blir forbedret.

Det ble brukt totalt 5312 lakseparr i forsøket. Av disse ble 400 parr (sheddere) injisert med ILA-virus for å utskille ut virus slik at testfiskene (kohabitanter) skulle bli smittet. Det var 398 sheddere som døde av sykdommen de ble påført. Videre døde 3023 testparr av ILA. Det var 1713 parr som ble avlivet og prøvetatt i løpet av forsøksperioden, mens 176 testparr overlevde inntil forsøket ble avsluttet etter 8 uker. Man har vurdert at de dyrene som døde ble utsatt for en betydelig belastning, mens de som ble avlivet i forbindelse med prøvetaking og de som overlevde hele testperioden fikk en moderat belastning.

Det ble benyttet 188 færre parr enn planlagt. Årsaken til dette var at det ble gjennomført sekvensielle uttak før dyrene ble så syke at de døde. Det ble i denne forbindelse tatt ut vevsprøver fra fisk daglig fram til 3,5 uker etter smittestart. På dette tidspunktet ble det tatt ut prøver av en større andel av forsøksdyrene. Dette ble gjennomført for å undersøke om sekvensielle prøver kan korte ned observasjonstiden og unngå at død må benyttes som endepunkt, noe som bidro til at belastningen på dyra ble redusert i dette forsøket. Man opplyser videre at forsøksdesignet revurderes før hvert forsøk med tanke på å redusere antall forsøksdyr ytterligere.