D2886: Effekt av tilsetning av spormineral fra tareekstrakt i fôr på skinnhelse og påslag av lakselus og infeksjon med Moritella viscosa hos Atlantisk laks
Lakselus er en av de største utfordringene for oppdrett av Atlantisk laks, Salmo salar L. Forekomsten av lakselus og økt smittepress i norsk oppdrett fører til en betydelig reduksjon i fiskens helsetilstand. I dag er en rekke avlusningsmidler/-metoder i bruk, men det er fortsatt en stor utfordring med nedsatt følsomhet mot eksisterende legemidler. Mekanisk behandling, som kan bære belastende for fisken, benyttes derfor hyppig. Vintersår er forårsaket av bakterien Moritella viscosa. Til tross for at omtrent all laks som settes i sjøen i Norge er vaksinert mot denne bakterien er sårproblematikk og nedklassifisering av fisk som følge av infeksjoner med M. viscosa fortsatt et veldig stort problem for både dyrevelferden og oppdrettere. Det er ønskelig å benytte mer forebyggende metoder for å redusere lusebelastningen og forekomsten/alvorlighetsgraden av andre infeksjoner ved å styrke fiskens eget immunsystem og helse gjennom fôret.
Hovedmålet med dette forsøket er å studere effekten av en spormineraltilsetning fra tareekstrakt i fôr på skinnhelse, påslag av lakselus og infeksjon med M. viscosa hos Atlantisk laks. Man skal også undersøke hvor raskt tilsetningsstoffet vaskes ut av muskel ved endt fôring. Samtidig skal man undersøke lokale reaksjoner i skinn som følge av påslag av lakselus, og om spormineraltilsetningen i fôret kan påvirke fekunditeten til lakselusen (levedyktighet og kvalitet på avkom).
Det skal gjennomføres et smitteforsøk (hovedforsøk) med lakselus og M. viscosa, og en pre-smitte med M. viscosa. Hovedforsøket (360 Atlantisk laks) gjennomføres i duplikate kar for å unngå kareffekter og for å styrke dataene som fremskaffes, mens pre-smitten (60 Atlantisk laks) gjennomføres i ett kar for å kvalitetssikre smittedosen/forsøksbetingelsene og dermed unngå for stor belastning for fiskene i hovedforsøket. Fiskene i hovedforsøket vil bli smittet med copepoditter av lakselus ved 3 ulike tidspunkt for å simulere naturlig lusesmitte før de smittes med en lav dose M. viscosa. Noen av copepodittene utvikles til adulte lakselus med eggstrenger, noe som klassifiseres som moderat belastende, mens smitte med M. viscosa klassifiseres som betydelig belastende. Det at fisken smittes med lus ved flere tidspunkt og at det benyttes totalt et lavere antall copepoditter enn det som er vanlig, bidrar til mindre belastning for fisken ettersom antallet lakselus vil være lavere enn tidligere, og antallet mobile lakselus (pre-adult og adult) vil være lavt. Smitten med M. viscosa vil også gjennomføres med lavest mulig dose som fortsatt gir tilslag, og forsøksbetingelsene settes for å gi et mildt forløp (justering av dose og temperatur).
Resultatene fra forsøket vil kunne bidra til bedret fiskehelse gjennom økt skinnhelse og redusert påslag av lakselus, samt reduksjon i alvorlighetsgrad/forekomst av vintersår som følge av infeksjoner med M. viscosa. Forsøket vil også gi informasjon om spormineraltilsetningers effekt på selve lakselusen gjennom undersøkelse av fekunditet. Fisk med beiteskade fra lus og/eller sår vil bli avlivet. Det samme gjelder dersom fisken viser tegn på mistrivsel i form av apati og sturing, mørkfarging, svimeradferd og tap av likevekt.
Hovedmålet med dette forsøket er å studere effekten av en spormineraltilsetning fra tareekstrakt i fôr på skinnhelse, påslag av lakselus og infeksjon med M. viscosa hos Atlantisk laks. Man skal også undersøke hvor raskt tilsetningsstoffet vaskes ut av muskel ved endt fôring. Samtidig skal man undersøke lokale reaksjoner i skinn som følge av påslag av lakselus, og om spormineraltilsetningen i fôret kan påvirke fekunditeten til lakselusen (levedyktighet og kvalitet på avkom).
Det skal gjennomføres et smitteforsøk (hovedforsøk) med lakselus og M. viscosa, og en pre-smitte med M. viscosa. Hovedforsøket (360 Atlantisk laks) gjennomføres i duplikate kar for å unngå kareffekter og for å styrke dataene som fremskaffes, mens pre-smitten (60 Atlantisk laks) gjennomføres i ett kar for å kvalitetssikre smittedosen/forsøksbetingelsene og dermed unngå for stor belastning for fiskene i hovedforsøket. Fiskene i hovedforsøket vil bli smittet med copepoditter av lakselus ved 3 ulike tidspunkt for å simulere naturlig lusesmitte før de smittes med en lav dose M. viscosa. Noen av copepodittene utvikles til adulte lakselus med eggstrenger, noe som klassifiseres som moderat belastende, mens smitte med M. viscosa klassifiseres som betydelig belastende. Det at fisken smittes med lus ved flere tidspunkt og at det benyttes totalt et lavere antall copepoditter enn det som er vanlig, bidrar til mindre belastning for fisken ettersom antallet lakselus vil være lavere enn tidligere, og antallet mobile lakselus (pre-adult og adult) vil være lavt. Smitten med M. viscosa vil også gjennomføres med lavest mulig dose som fortsatt gir tilslag, og forsøksbetingelsene settes for å gi et mildt forløp (justering av dose og temperatur).
Resultatene fra forsøket vil kunne bidra til bedret fiskehelse gjennom økt skinnhelse og redusert påslag av lakselus, samt reduksjon i alvorlighetsgrad/forekomst av vintersår som følge av infeksjoner med M. viscosa. Forsøket vil også gi informasjon om spormineraltilsetningers effekt på selve lakselusen gjennom undersøkelse av fekunditet. Fisk med beiteskade fra lus og/eller sår vil bli avlivet. Det samme gjelder dersom fisken viser tegn på mistrivsel i form av apati og sturing, mørkfarging, svimeradferd og tap av likevekt.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene.
Begrunnelse for etterevalueringen
Hovedmålet med forsøket ble oppnådd da resultatene indikerte en positiv effekt av fôrtilsetningen mot både lakselus og M. viscosa. Gjennomføringen gikk som planlagt, men grunnet lavt antall lakselus ble ikke vurdering av fekunditet gjennomført. Forsøket har gitt verdifull informasjon om tilsetningsstoffet og dataene fra forsøket benyttes i videreutvikling av produktet.
Totalt ble 406 dyr benyttet i studien, av 420 omsøkte, fordelt på 45 i pilotsmitten og 361 i hovedforsøket. 28 dyr ble kategorisert med betydelig belastning, 348 med moderat, 30 med lett belastningsgrad. Et lavere antall dyr ble vurdert til å ha vært utsatt for betydelig belastningsgrad enn forespeilet, grunnet en mild smitte/sykdom med M. viscosa.
3 R-prinsippene var hensyntatt i utarbeiding av forsøket, og fungerte bra. Det er per i dag ingen områder det kan gjøres endringer på for å redusere antall dyr eller bruke en annen metode for å få svar på formålet med forsøket. De humane endepunktene og avlivingsmetode oppgis å ha fungert godt.
Totalt ble 406 dyr benyttet i studien, av 420 omsøkte, fordelt på 45 i pilotsmitten og 361 i hovedforsøket. 28 dyr ble kategorisert med betydelig belastning, 348 med moderat, 30 med lett belastningsgrad. Et lavere antall dyr ble vurdert til å ha vært utsatt for betydelig belastningsgrad enn forespeilet, grunnet en mild smitte/sykdom med M. viscosa.
3 R-prinsippene var hensyntatt i utarbeiding av forsøket, og fungerte bra. Det er per i dag ingen områder det kan gjøres endringer på for å redusere antall dyr eller bruke en annen metode for å få svar på formålet med forsøket. De humane endepunktene og avlivingsmetode oppgis å ha fungert godt.