Til hovedinnhold

Evaluering av immunrespons indusert av Vaccibody vaksiner mot COVID-19

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Covid-19 er sykdommen forårsaket av et koronavirus (SARS-CoV-2) som ikke tidligere er kjent hos mennesker, dermed er det et enormt behov for å utvikle en vaksine mot sykdommen som raskt som mulig. En vaksine må indusere vedvarende og gode beskyttende immunresponser. Vaccibody AS er et norsk biotech selskap som har utviklet en unik DNA vaksineteknologi og vaksinen kan brukes til både forebyggende og behandlende vaksiner mot infeksjonssykdommer og kreft. Vi har tidligere vist at Vaccibody's vaksiner kan benyttes både som profylaktiske og terapeutiske vaksiner (FOTS 15663). Vaksinene gir raskere, sterkere og mer langvarig immunrespons (ved hjelp av både B-celler og T-celler (FOTS10622 + 10910 + 15606 + 15608)), og ved å bruke ulike antigener i vaksinene har vi vist at vi får beskyttelse i flere dyremodeller mot ulike typer kreft- og infeksjonssykdommer. (Fredriksen AB et al, 2006, Schjetne KW et al, 2007, Fredriksen AB et al, 2007, Grødeland et al., 2013, Braathen et al., 2018, Lysen et al., 2019, Grødeland et al., 2020).

Med sine prekliniske forsøk, vil Vaccibody få vitenskapelig data som skal brukes til å utarbeide søknader om å gjennomføre kliniske studier basert på Vaccibody vaksineteknologi mot Covid-19. Utvikling av en Covid-19 vaksine basert på Vaccibody sin vaksineteknologi kan gi verdifull kunnskap om Covid-19 sykdommen og også framtidig vaksine utvikling mot nye pandemier i verden.
Formålet med dette prosjektet er å evaluere immunresponsen mot Covid-19 ved levering av ulike tidligere beskrevet antigener og ulike vaksine doser og vaksineringsregimer i Vaccibody vaksine-format. Vi vil undersøke antistoff responsene i serum og den cellulære responsen i milt og lymfeknuter etter immunisering på ulike tidspunkter.

Forsøkene klassifiseres som lett belastende forsøk. I dette forsøket vil det bli brukt 178 mus. For å teste evnen vaksiner har til å indusere immunresponser, er in vivo forsøk i mus det eneste tilgjengelig alternativet. Våre erfaringer med denne type forsøk og andre publiserte studier som beskriver eksperimenter med de aktuelle dyremodellene, tilsier at det hensiktsmessig med det antallet dyr som er skissert for å observere signifikante forskjeller mellom gruppene i forsøket. DNA vaksineringsmetoden vi har valgt å benytte er de siste årene utviklet med kortere pulsmønster, og gir derfor mindre smerte både under og etter vaksinering. I tillegg blir dyrene bedøvet med sevofluorane under vaksinering.