Fôring av laks med Echofeeding. Langtidsforsøk i kystmiljø.
1 Formål
Formålet er å sammenligne vekst og atferd mellom grupper av laks fôret med den autonome fôrings-observasjon -og kontrollmetoden kalt Echofeeding og konvensjonell fôringsstategi. Echofeeding benytter ekkolodd til å estimere mengden fisk som spiser, og måltider avsluttes når mengden fisk er på et nivå som signaliserer metthet men før fôrspill inntreffer.
2 Skadevirkninger
Enested kjente skadevirkning gitt Echofeeding er at fisken i kortere perioder kan spise mindre (underfôring/mild reduksjon i vekst) enn den ville gjort ved konvensjonell metode/overfôring. Sulting vil uansett ikke forekomme, da metodikken legger til grunn å gi laksen en minimumsrasjon hver dag. Tidligere observasjon av underfôring skyltes sterke vertikale miljøgradienter i fjordmiljø, som forventes å ikke forekomme i dette forsøket som søkes utført i kystmiljø som er svært homogent hva gjelder saltholdighet gjennom vannsøylen.
3 Forventet nytteverdi
Nytteverdien ligger hovedsakelig i å undersøke om laksen utnytter sitt vekstpotensiale like godt ved bruk av Echofeeding (uten fôrspill) som ved konvensjonell fôringsstrategi. Echofeeding sparer ressurser og miljø gitt at fôrspill eliminieres, og dette forsøket er viktig for å vise metodikkens potensial for bruk i kommersielt lakseoppdrett.
4 Antall dyr og art
Det vil benyttes 6 merder (2 behandlingsgrupper a 3 merder) hver med 6666 fisk av atlantisk laks, totalt 40 tusen.
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket utføres i 12 x 12 og 14 m dype merder som er minste relevante merdstørrelse, og innehar en gruppestørrelse som er høyst relevant for tettheten i kommersielle laksemerder.
Formålet er å sammenligne vekst og atferd mellom grupper av laks fôret med den autonome fôrings-observasjon -og kontrollmetoden kalt Echofeeding og konvensjonell fôringsstategi. Echofeeding benytter ekkolodd til å estimere mengden fisk som spiser, og måltider avsluttes når mengden fisk er på et nivå som signaliserer metthet men før fôrspill inntreffer.
2 Skadevirkninger
Enested kjente skadevirkning gitt Echofeeding er at fisken i kortere perioder kan spise mindre (underfôring/mild reduksjon i vekst) enn den ville gjort ved konvensjonell metode/overfôring. Sulting vil uansett ikke forekomme, da metodikken legger til grunn å gi laksen en minimumsrasjon hver dag. Tidligere observasjon av underfôring skyltes sterke vertikale miljøgradienter i fjordmiljø, som forventes å ikke forekomme i dette forsøket som søkes utført i kystmiljø som er svært homogent hva gjelder saltholdighet gjennom vannsøylen.
3 Forventet nytteverdi
Nytteverdien ligger hovedsakelig i å undersøke om laksen utnytter sitt vekstpotensiale like godt ved bruk av Echofeeding (uten fôrspill) som ved konvensjonell fôringsstrategi. Echofeeding sparer ressurser og miljø gitt at fôrspill eliminieres, og dette forsøket er viktig for å vise metodikkens potensial for bruk i kommersielt lakseoppdrett.
4 Antall dyr og art
Det vil benyttes 6 merder (2 behandlingsgrupper a 3 merder) hver med 6666 fisk av atlantisk laks, totalt 40 tusen.
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket utføres i 12 x 12 og 14 m dype merder som er minste relevante merdstørrelse, og innehar en gruppestørrelse som er høyst relevant for tettheten i kommersielle laksemerder.