Adferd og reproduksjon hos meiser og fluesnappere
Prosjektet følger opp forsøk som er gjort tidligere, nemlig studier av evolusjonære aspekter ved atferd hos fugl, inkludert sosial læring, konkurranse og tilpassing til endringer i klima. Vi søker nå om tillatelse til (1) å ta blodprøver og spermieprøver fra voksne blåmeis, og å ta blodprøver fra blåmeiskull for å studere lengde av telomerer i blod og spermier, spermiemorfologi og genetikk; (2) å holde individer i bur av blåmeis, kjøttmeis og svarthvit fluesnapper noen få dager for å studere valg av reirsted og aggresjon; (3) å omplassere egg og unger mellom reir av kjøttmeis for å studere forekomst av et ekstra kull; (4) å påtvinge blåmeis, kjøttmeis og svarthvit fluesnapper å bytte fuglekasse for å studere hva som bestemmer valget av nytt reirsted; (5) å forflytte kjøttmeis om høsten mellom to studieområder for å se på habitatvalg, og (6) sette fargeringmerker på aktuelle voksne fugler. Arbeidet vil foregå i skogsområder med fuglekasser i Oslo og Bærum. Vi anser at ulempene som fuglene utsettes for er små. Blodprøvene tas ved å stikke et lite hull i brachialvenen under vingen og suge opp en liten bloddråpe ved hjelp av et kapillærrør. Dette er en anerkjent metode som ikke skader fuglene. Innsamling av spermieprøver skjer ved kloakkmassasje, som også er uskadelig. Telomerer er korte repetisjoner av DNA som finnes på enden av kromosomene. Det spekuleres i om deres lengde kun er en indikator på alder. Vi vil sammenligne telomer-lengde fra blodprøver (begge kjønn) og spermier (hanner) i forhold til alder. Vi ønsker også å sammenligne morfologi og genetikk av spermier for et stort antall individer av en enkelt art, nemlig blåmeis.
Vi vil fange fuglene i fangstnett og om nødvendig bruke en levende artsfrende i bur for å lokke eier til nettet, som vanligvis går hurtig. Vi har tidligere fått godkjent bruk av slik burfugl. Vi vil studere konkurranse mellom en resident art (kjøttmeis) og en migrerende art (svarthvit fluesnapper) om reirplasser ved å studere responsen til hekkende kjøttmeis når en fluesnapper plasseres i et bur i nærheten, og om at kjøttmeisene oftere har to regulære ungekull om våren dersom klimaet blir mildere slik at de får en lenger hekkesesong. Vi vil fremskynde klekking av eggene av første kull og lage kullet noe mindre slik at foreldrene har mer tid og energi til å hekke på nytt. Fremskyndet hekking vil foretas vha. omplassering av egg og unger mellom kjøttmeisreir. Vi vil studere om meiser og fluesnappere tar hensyn til "abstrakte", hvit-malte symboler på kassene ved valg av reirsted. Dette vil bli gjort ved å temporært å blokkere den kassen som fuglene har valgt, og så la de velge mellom to kasser som settes opp like ved, med ulike ”symboler”. Til slutt vil vi fange kjøttmeis om høsten i to studieområder med ulikt habitat, og slippe disse ut i et annet studieområde for å studere om de velger å slå seg ned i et habitat som er likt habitatet der de ble fanget.
Vi vil fange fuglene i fangstnett og om nødvendig bruke en levende artsfrende i bur for å lokke eier til nettet, som vanligvis går hurtig. Vi har tidligere fått godkjent bruk av slik burfugl. Vi vil studere konkurranse mellom en resident art (kjøttmeis) og en migrerende art (svarthvit fluesnapper) om reirplasser ved å studere responsen til hekkende kjøttmeis når en fluesnapper plasseres i et bur i nærheten, og om at kjøttmeisene oftere har to regulære ungekull om våren dersom klimaet blir mildere slik at de får en lenger hekkesesong. Vi vil fremskynde klekking av eggene av første kull og lage kullet noe mindre slik at foreldrene har mer tid og energi til å hekke på nytt. Fremskyndet hekking vil foretas vha. omplassering av egg og unger mellom kjøttmeisreir. Vi vil studere om meiser og fluesnappere tar hensyn til "abstrakte", hvit-malte symboler på kassene ved valg av reirsted. Dette vil bli gjort ved å temporært å blokkere den kassen som fuglene har valgt, og så la de velge mellom to kasser som settes opp like ved, med ulike ”symboler”. Til slutt vil vi fange kjøttmeis om høsten i to studieområder med ulikt habitat, og slippe disse ut i et annet studieområde for å studere om de velger å slå seg ned i et habitat som er likt habitatet der de ble fanget.