Kartlegging av trekkruter, rasteplasser og hekkeplasser for dverggås vha. GPS-halsringer og fargefotringer
Fuglene fanges under vår-rastingen ved rastepassen ved Valdakmyra i Porsanger, Finnmark med kanon-nett. For å få informasjon om trekk og overvintring, samt kartlegge de delvis ukjente hekkeplassene til bestanden av dverggås, ønsker vi å benytte GPS-halsringer hvor data lagres og sendes til oss via GSM-mobilnettet.
a) Forsøkets formål: Kartlegge hekkeplasser, rasteplasser og trekkruter hos dverggås ved hjelp av GPS/GSM-sendere på halsringer. Dette for at forvaltningsmyndighetene skal kunne iverksette tiltak for å hindre at dverggåsa blir utryddet som hekkefugl i Norge og Europa. En del av hensikten er å avdekke om nedgangen i den norskhekkende bestanden skyldes jaktpress langs trekkruten og i vinterområdene. Det er nå store mangler i kunnskapen om trekkrutene og rasteplassene, særlig på vårtrekket, men også i løpet av vinteren er det ennå ukjente områder. En annen viktig del av forsøket er å kartlegge bruken av hekkeområdene i Norge, slik at det kan settes inn effektive forvaltningstiltak for å sikre dverggåsa vellykket reproduksjon.
b) forventede skadevirkninger på dyrene: Ingen forventede skadevirkninger. Vi har nå fått utviklet svært lette GPS-halsbånd som ikke veier vesentlig mer enn de vanlige kodehalsringene som det merkes store mengder av individer av mange gåsearter med hvert år, og det forventes ingen skadevirkning av disse.
c) forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi: Dverggåsa har gått sterkt tilbake, og informasjon fra dette prosjektet vil gjøre forvaltningsmyndighetene i stand til å iverksette bevaringstiltak i hekkeområder og langs trekkrutene for å sikre den svært lille bestanden av dverggås ihht. både den nasjonale og den internasjonale handlingsplanen for arten.
d) hvor mange og hva slags dyr skal brukes: Voksne individer av begge kjønn. Vi ønsker å påmontere ca 2 halsringmonterte GPS-sendere årlig i de fire nærmeste årene. Fangst vil foregå ved rasteområdet ved Stabbursnes i Porsanger, Finnmark og vi søker om inntil 8 fugler med GPS-halsring og inntil 30 fugler med fargefotringer. Til sammen inntil 38 individer fordelt på fire år.
e) hvordan kravene om erstatning, reduksjon og forbedring skal etterleves: På grunn av kombinasjon med fargefotringer som gir støtte-informasjoner er antallet GPS-halsbånd redusert. Vi har gått over fra ryggmonterte satellittsendere med seletøy til GPS-halsbånd som sender via GSM-mobilnettet, og disse har vi fått spesialtilpasset med svært lav vekt helt ned i 20 gram, slik at belastningen med et gps-halsbånd nå blir så liten at den er tilnærmet den ved vanlig halsring med inskripsjon. I perioden 2012- 2018 har vi hatt gjennomføringen av disse nye instrumenteringen sporingsstudiene på vent mens vi har utviklet disse lette GPS-halsbåndene i samarbeid med produsenten.
a) Forsøkets formål: Kartlegge hekkeplasser, rasteplasser og trekkruter hos dverggås ved hjelp av GPS/GSM-sendere på halsringer. Dette for at forvaltningsmyndighetene skal kunne iverksette tiltak for å hindre at dverggåsa blir utryddet som hekkefugl i Norge og Europa. En del av hensikten er å avdekke om nedgangen i den norskhekkende bestanden skyldes jaktpress langs trekkruten og i vinterområdene. Det er nå store mangler i kunnskapen om trekkrutene og rasteplassene, særlig på vårtrekket, men også i løpet av vinteren er det ennå ukjente områder. En annen viktig del av forsøket er å kartlegge bruken av hekkeområdene i Norge, slik at det kan settes inn effektive forvaltningstiltak for å sikre dverggåsa vellykket reproduksjon.
b) forventede skadevirkninger på dyrene: Ingen forventede skadevirkninger. Vi har nå fått utviklet svært lette GPS-halsbånd som ikke veier vesentlig mer enn de vanlige kodehalsringene som det merkes store mengder av individer av mange gåsearter med hvert år, og det forventes ingen skadevirkning av disse.
c) forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi: Dverggåsa har gått sterkt tilbake, og informasjon fra dette prosjektet vil gjøre forvaltningsmyndighetene i stand til å iverksette bevaringstiltak i hekkeområder og langs trekkrutene for å sikre den svært lille bestanden av dverggås ihht. både den nasjonale og den internasjonale handlingsplanen for arten.
d) hvor mange og hva slags dyr skal brukes: Voksne individer av begge kjønn. Vi ønsker å påmontere ca 2 halsringmonterte GPS-sendere årlig i de fire nærmeste årene. Fangst vil foregå ved rasteområdet ved Stabbursnes i Porsanger, Finnmark og vi søker om inntil 8 fugler med GPS-halsring og inntil 30 fugler med fargefotringer. Til sammen inntil 38 individer fordelt på fire år.
e) hvordan kravene om erstatning, reduksjon og forbedring skal etterleves: På grunn av kombinasjon med fargefotringer som gir støtte-informasjoner er antallet GPS-halsbånd redusert. Vi har gått over fra ryggmonterte satellittsendere med seletøy til GPS-halsbånd som sender via GSM-mobilnettet, og disse har vi fått spesialtilpasset med svært lav vekt helt ned i 20 gram, slik at belastningen med et gps-halsbånd nå blir så liten at den er tilnærmet den ved vanlig halsring med inskripsjon. I perioden 2012- 2018 har vi hatt gjennomføringen av disse nye instrumenteringen sporingsstudiene på vent mens vi har utviklet disse lette GPS-halsbåndene i samarbeid med produsenten.