Utvikling av vaksiner mot Patogen Y (2)
Forsøkets formål: Arbeidsprogrammet har som mål å utvikle og dokumentere sikkerhet og effekt av vaksiner mot sykdom forårsaket av Patogen Y.
Forventede skadevirkninger på dyrene: Arbeidsprogrammet er kategorisert som betydelig belastende i.h.t. forsøksdyrforskriften Vedlegg B Del III punkt 3c, ettersom effekt av vaksinene måles ved å smitte forsøksfisk med Patogen Y, med påfølgende utvikling av sykdom og død for en andel av fisken. Belastningen er særlig høy for ubeskyttede kontrollfisk, mens for fisk vaksinert med effektive vaksiner vil belastningen bli betydelig lavere.
Forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi: Sykdom forårsaket av Patogen Y forårsaker store dyrevelfersmessige konsekvenser for oppdrettsfisk, og stor samfunnsøkonomisk påvirkning ved økonomiske tap. Forebygging av sykdommen gjennom utvikling av effektive vaksiner vil ha stor betydning både dyrevelferdsmessig og samfunnsøkonomisk.
Hvor mange og hva slags dyr som skal brukes: 1114 Atlantisk laks
Hvordan kravene om erstatning, reduksjon og forbedring skal etterleves:
ERSTATNING: regulatorisk krav for doumentasjon av legemidler gjør at man må dokumentere sikkerhet og effekt av vaksiner mot sykdommen det vaksineres mot i den arten som skal beskyttes.
REDUKSJON: antall dyr som brukes i hvert enkelt forsøk bestemmes ut i fra grundig vurdering av forsøksdesign. Power-analyse benyttes for å bestemme antall fisk per forsøksgruppe, og antall grupper bestemmes ut i fra grundig vurdering av forsøksdesign.
FORBEDRING: Fisken bedøves i.f.m. merking, vaksinering og smitte. Det fokuseres på skånsom håndtering. Bruk av humane endepunkter (avlivning av terminal fisk) reduserer lidelsen for det enkelte individ i.f.m. smitte og evnetuell annen uforutsett skade eller sykdom.
Forventede skadevirkninger på dyrene: Arbeidsprogrammet er kategorisert som betydelig belastende i.h.t. forsøksdyrforskriften Vedlegg B Del III punkt 3c, ettersom effekt av vaksinene måles ved å smitte forsøksfisk med Patogen Y, med påfølgende utvikling av sykdom og død for en andel av fisken. Belastningen er særlig høy for ubeskyttede kontrollfisk, mens for fisk vaksinert med effektive vaksiner vil belastningen bli betydelig lavere.
Forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi: Sykdom forårsaket av Patogen Y forårsaker store dyrevelfersmessige konsekvenser for oppdrettsfisk, og stor samfunnsøkonomisk påvirkning ved økonomiske tap. Forebygging av sykdommen gjennom utvikling av effektive vaksiner vil ha stor betydning både dyrevelferdsmessig og samfunnsøkonomisk.
Hvor mange og hva slags dyr som skal brukes: 1114 Atlantisk laks
Hvordan kravene om erstatning, reduksjon og forbedring skal etterleves:
ERSTATNING: regulatorisk krav for doumentasjon av legemidler gjør at man må dokumentere sikkerhet og effekt av vaksiner mot sykdommen det vaksineres mot i den arten som skal beskyttes.
REDUKSJON: antall dyr som brukes i hvert enkelt forsøk bestemmes ut i fra grundig vurdering av forsøksdesign. Power-analyse benyttes for å bestemme antall fisk per forsøksgruppe, og antall grupper bestemmes ut i fra grundig vurdering av forsøksdesign.
FORBEDRING: Fisken bedøves i.f.m. merking, vaksinering og smitte. Det fokuseres på skånsom håndtering. Bruk av humane endepunkter (avlivning av terminal fisk) reduserer lidelsen for det enkelte individ i.f.m. smitte og evnetuell annen uforutsett skade eller sykdom.
Etterevaluering
Betydelig belastende forsøk.
Begrunnelse for etterevalueringen
Det ble gjennomført tre vellykkede delforsøk som bidro til at formålet med forsøket ble oppnådd. Informasjonen fra forsøkene har bidratt til å redusere usikkerhet knyttet til utvikling av vaksiner mot «Patogen Y». Dette vil være et grunnlag for videre arbeid med utvikling av vaksiner mot denne sykdommen i tiden fremover. Totalt ble det benyttet 1114 atlantiske laks. Man rapporterte om at dyrene fordelte seg med 382 i «lett», 640 som «moderat» og 92 «betydelig» belastende.
Søker rapporterer at resultatene viste at forsøksdesignet var godt og at antallet dyr som ble brukt til forsøket var godt tilpasset formålet med forsøket. Antall uvaksinerte dyr (d.v.s. laks som ikke var beskyttet mot sykdommen) ble i dette forsøket redusert til et minimum uten å svekke sikkerheten i resultatene.
Kriteriene for humane endepunkt og påfølgende avliving, var tydelig unormal adferd, tap av likevekt (sviming), utstående øyne, sår eller andre unormale tilstander. Man rapporterte om at bruk av humane endepunkter fungerte bra for fisk som kunne observeres over lengre perioder. Laks som ble smittet med patogen Y (sheddere) for deretter å spre smitte til resten av forsøksdyrene (kohabitantsmitte), utviklet ofte et akutt sykdomsforløp som medførte død uten at man kunne observere ytre kliniske tegn. Det var derfor vanskelig å bruke humane endepunkter for akkurat denne gruppen.
Bruk av modeller med kohabitantsmitte i vaksineforsøk reduserer det totale antallet dyr som opplever død som endepunkt. I modeller der alle kontrolldyr blir påført direkte smitte (f.eks. ved injeksjon av smittestoff direkte i bukhulen) vil ofte 80 % av ubeskyttet kontrollfisk dø. I en kohabitant-modell vil mesteparten av ubeskyttet kontrollfisk bli smittet og utvikle kliniske symptomer, men sykdommen får et mildere forløp som medfører at en større andel av dyrene overlever. I slike forsøksmodeller kan «dødelighet» som endepunkt bli erstattet av henholdsvis 1) «kvantifisering av mengde patogen» som er til stede i de overlevende dyrenes vev ved PCR og 2) «grad av vevsskade» i relevante organer ved histologiske undersøkelse. Men også i kohabitant-modellen vil dessverre de fleste sheddere oppleve betydelig lidelse, ettersom man får høy dødelighet i denne gruppen.
Søker rapporterer at resultatene viste at forsøksdesignet var godt og at antallet dyr som ble brukt til forsøket var godt tilpasset formålet med forsøket. Antall uvaksinerte dyr (d.v.s. laks som ikke var beskyttet mot sykdommen) ble i dette forsøket redusert til et minimum uten å svekke sikkerheten i resultatene.
Kriteriene for humane endepunkt og påfølgende avliving, var tydelig unormal adferd, tap av likevekt (sviming), utstående øyne, sår eller andre unormale tilstander. Man rapporterte om at bruk av humane endepunkter fungerte bra for fisk som kunne observeres over lengre perioder. Laks som ble smittet med patogen Y (sheddere) for deretter å spre smitte til resten av forsøksdyrene (kohabitantsmitte), utviklet ofte et akutt sykdomsforløp som medførte død uten at man kunne observere ytre kliniske tegn. Det var derfor vanskelig å bruke humane endepunkter for akkurat denne gruppen.
Bruk av modeller med kohabitantsmitte i vaksineforsøk reduserer det totale antallet dyr som opplever død som endepunkt. I modeller der alle kontrolldyr blir påført direkte smitte (f.eks. ved injeksjon av smittestoff direkte i bukhulen) vil ofte 80 % av ubeskyttet kontrollfisk dø. I en kohabitant-modell vil mesteparten av ubeskyttet kontrollfisk bli smittet og utvikle kliniske symptomer, men sykdommen får et mildere forløp som medfører at en større andel av dyrene overlever. I slike forsøksmodeller kan «dødelighet» som endepunkt bli erstattet av henholdsvis 1) «kvantifisering av mengde patogen» som er til stede i de overlevende dyrenes vev ved PCR og 2) «grad av vevsskade» i relevante organer ved histologiske undersøkelse. Men også i kohabitant-modellen vil dessverre de fleste sheddere oppleve betydelig lidelse, ettersom man får høy dødelighet i denne gruppen.