Blodprøvetaking av diverse spurvefugl og vadere

Naturhistorisk museum i Oslo har Norges største DNA-bank for viltlevende organismer, hvis hovedformål er å sikre og tilgjengeliggjøre DNA-prøver for nasjonal og internasjonal forskning. DNA-banken er spesielt velutviklet for fugler, hvor den i stor grad består av blodprøver samlet fra levende fugler. Det er generelt god dekning av norske arter i banken, spesielt når det gjelder spurvefugler, men det finnes fremdeles en del huller (målet er å ha minst 20 prøver fra hekketiden fra hver art som hekker i Norge, med god geografisk spredning). Dessuten har det åpnet seg mange nye muligheter innen DNA- og RNA-analyser som gjør at det er behov for at prøvene behandles og oppbevares på en annen måte enn tidligere. For å kunne jobbe med RNA, transkriptomer og genomer er det nødvendig at prøvene overføres til et spesielt medium (RNA-later) og/eller fryses i flytende nitrogen umiddelbart etter prøvetaking, noe vi i liten grad har gjort tidligere. Det er derfor behov for å få inn nye prøver også av arter som vi har nok "tradisjonelle" prøver av fra før. Parallelt med oppbygningen av DNA-banken har også museets forskere bygget opp en samling av spermieprøver, hovedsakelig fra norske og utenlandske spurvefugler, som brukes til å forske på evolusjon av spermier og spermiekonkurranse. Denne samlingen er nå blant verdens største. Spermieprøver samles inn med en ikke-invaderende metode (kloakkmassasje) og er således ikke søknadspliktig, men det er behov for å sikre en blodprøve også for alle individer som det samles spermieprøver fra, siden disse vil bli brukt til DNA-analyser parallelt med analysene av spermiene. I tillegg til ovenstående prosjekter som bygger opp beholdningen i DNA-banken, har vi også et prosjekt på fjærlus hos diverse arter (finansiert av Artsdatabanken) hvor vi vil fange en del spurvefugl og vaderarter for å undersøke og samle inn de fjærlusartene de har. I denne forbindelse ønsker vi også å ta blodprøve av de innfangede fuglene. For små fugler vil vi bruke en kjemikaliebasert avlusningsmetode, mens for større fugler blir fjærene inspisert manuelt.Vi søker herved om tillatelse til å ta blodprøver fra 102 norske spurvefugler og 13 utvalgte vadere, maksimalt 1535 individer, samt å benytte oss av en anerkjent, kjemikaliebasert metode for avlusning for utvalgte individer av småfugler. Fuglene fanges i mistnett, som er en velprøvd og anerkjent metode for fangst av denne typen fugler, og som ikke skader fuglen når det er riktig utført av erfarne ornitologer. Deltakerne i prosjektet har årelang erfaring med denne typen fangst. Fuglene prøvetas enten umiddelbart eller fraktes i en tøypose til et egnet sted hvor prøvetaking så skjer. Under prøvetaking holdes fuglen i et fast, men smertefritt grep. Skadevirkningene fra blodprøvetaking er minimale og vi vil ikke samle inn blodprøver fra flere eksemplarer av hver art enn vi har behov for. Den kjemikaliebaserte metoden for å samle fjærlus er ikke skadelig for fuglene. Antallet fugler som fanges reduseres ved at begge kjønn og alle adulte kategorier kan brukes, samt at flere typer prøver tas av hver fugl.