Kartlegging av vandring og overlevelse hos laksefisk i Hardangerfjordsystemet (videreføring)
Prosjekt som har som formål å kartlegge og modellere anadrome laksefisk fra tre vassdrag (Granvin, Oselva og Eidfjordvassdraget) i Hardangerfjorden sitt vandringsmønster i både ferskvann og saltvann gjennom fire år (2018-2022). Gjennom etablering av slik kunnskap ønsker prosjektet å koble individenes plassering i tid og rom med ulike dødelighetfaktorer som blant annet lakselus som finnes i fiskenes leve- og vandringsområder. Prosjektet bruker akustisk telemetri (AT) som metode. Dette er en godt etablert metode for slike vandringsstudier som har moderat belastning på smolt (pga relativt stort merke) og liten belastning på større individer. Fra og med 2020 vil nyutviklede smoltmerker (ID og dybdemerker), som har 32% og 35% lavere vekt (1.9->1.19g og 2.10->1.38g) enn tidligere merker, brukes for å redusere eventuell merkebelastning for disse individene. Disse merkene tas også i bruk i en ekstrastudie i 2021 og 2022 der vi skal følge 60 prematurt tilbakevandra postsmolt og blenkjer hvert år gjennom deres fjordbruk etter at de vandrer tilbake til fjorden igjen. Dette for å sammenligne med individer som ikke har slik prematur tilbakevandring samt å skaffe til veie data på områdebruk og overlevelse hos disse individene som antas å ha vært negativt påvirket av lakseluspåslag. Fordelen med AT-metoden er stor datafangst per individ, og reduserer behov for merking av store antall individer, samt at metoden lar seg bruke i både ferskvann og saltvann. Alle blenkjemerker (9x27mm, 4.3 g) og halvparten av smoltmerkene vil ha dybdesensor slik at prosjektet vil kunne koble fiskens vandringer mot dybdeprofiler av både salinitetes- og temperaturdata-viktige miljøvariabler som påvirker blant annet sannsynlighet for lusepåslag. Tilsvarende studier har vist at både laksen og sjøaurens vandringsmønster kan varierer betydelig mellom fjordsystem og mellom år. Midlertidige resultater fra 2018 og 2019 viser betydelig årsvariasjon også for de omsøkte populasjonene. Det å forstå mekanismene bak denne år-til-år-variasjonen er viktig både for å dekke kunnskapshull i laksefiskenes økologi, men også forvaltningmessig. Både den samfunnsmessige og dyrevelferdsmessige verdien av etablering av utvandringsmodeller som skal utformes fra prosjektet er derfor svært stor ved at eventuell behandling mot lakselus i oppdrettsanlegg i smoltens utvandringsrute kan treffe bedre tidsmessig og begrense behandlingstid slik at både fisk i merdene belastes mindre og villfisken opplever lavere smittepress. Trafikklyssystemet for vurdering av lakseluspåvirkning fra oppdrettsanlegg på villsmolt etterspør denne typen kunnskap, og her skal også sjøørret inkluderes i vurderingsgrunnlaget. Basert på midlertidige estimater på overlevelses og vandringssannsynlighet, baserer antall individer og designet av denne opprinnelig indikerte videreføringen av studien på disse estimatene. I alt skal 80 laksesmolt og 30 auresmolt merkes i hvert av vassdragene, totalt hhv 240 og 90 individer per år. Erstatningsalternativer til telemetri er ikke vurdert da det nettopp er atferd under de naturlige forholdene som skal kartlegges. En rekke tiltak er iverksatt for å redusere antall dyr til et minimum. Både statistisk behandling (power simuleringer i R), ny teknologi (triangulering og nyutviklede, miniatyriserte dybdemerker for å passe laksesmolt) og godt innarbeidet og dokumentert merkemetodikk tas i bruk. Merkeprotokollen har i tidligere studier vist at stressresponsen er over innen 24-48 timer (basert på fysiologiske variabler). Aktiv ventilering med kontinuerlig vedlikeholdsdose med bedøvelse benyttes under implantering. Minimal håndtering og god praksis for hygiene og sterilisering benyttes. Overlevelse etter kirurgi fram til vandring er svært høy. Ved bruk av akustisk telemetri vil et relativt lite antall individer belastes og mye data per individ sikrer informasjonen som søkes og således vurderes reduksjonskravet ved dyreforsøk møtt gjennom denne studien.