Geolokatorer på Horndykker i NordNorge, videreføring

Den rød-listede horndykkeren hekker i innlandsvann i Nord-Amerika og Eurasia og overvintrer ved kysten. Nord-atlantiske horndykkerpopulasjoner har vist store endringer i de senere år, med en økning på Island og synkende bestandstall i Skottland og Norge. Man har forsøk å avdekke årsakene til bestandsnedgangen ved å for eksempel se på reirpredasjon og klima uten at dette ser ut til å være forklaringen. NINA startet i 2002 opp et overvåkingsprosjekt på hekkende horndykker sammen med forskere og forvaltere fra RSPB i Skottland. Til sammen 52 vann har blitt overvåket fra Storfjord i nord til Salangen i sør. I 2012 startet arbeidet med å etablere en nasjonal overvåking av hekkende horndykker. Metodene for denne overvåkinga er fremdeles under utvikling og kunnskapen fra overvåkingsprosjektet i Troms vil stå helt sentralt i fastsettelsen av den endelige metodikken for den nasjonale overvåkingen. Imidlertid har vi ingen kunnskap om overvintringsområder til horndykkere fra Nord-Norge. Den islandske svakt økende bestanden overvintrer i hovedsak i Skottland og det vil være meget viktig for forvaltningen av den nær truede norske bestanden av horndykkere å avdekke om de deler overvintringsområder med den islandske bestanden eller om de benytter andre overvintringsområder, noe som i så fall kan forklare det at den norske bestanden er synkende mens den islandske er stabil eller økende. Vi ønsker å benytte oss av såkalte lysloggere (gls-loggere) som festes til fotring på fuglene. Loggerne registrerer lysdata gjennom hele året, og dataene må lastes ned fra loggerne etter at fuglen har kommet tilbake til hekkeplassen minst et år senere. Vi har gode rutiner for analyser av dataene fra lysloggerne og benytter egne dataprogrammer for formålet. Den samme metodikken har vi benyttet i tilsvarende studier på sjøfugler i for eksempel SEATRACK programmet. Vi samarbeider tett med kolleger på Island som har instrumentert gls-loggere på horndykker gjennom flere år. De har ingen negative erfaringer i forhold til skadevirkninger på fuglene de har instrumentert. Vi har i 2018 og 2019 gjennomført et pilotstudie der vi har utprøvd både fangst- og festemetodikk og har hittil meget gode erfaringer som vi ønsker å bygge videre på. Grunnet store nedbørsmengder, sen isgang og dertil stor andel mislykkede hekkeforsøk i 2018 og 2019 fikk vi kun instrumentert 4 horndykkere med loggere. Fuglene med loggere ble etter instrumentering observert med unger og gjennomførte altså hekkesesongen uten synlige effekter av instrumenteringen. I løpet av 2020 og 2021 håper vi å få tilbake noen av disse loggerne samt instrumentere nye fugler med loggere slik at vi kan få et godt bilde av tidspunkt for vår og høsttrekk samt overvintringsområder for populasjonen i Troms. Vi har valgt et antall ny-instrumenteringer som vi på bakgrunn av erfaringene fra 2018-19 mener vil gi et godt grunnlag for dette.Vi ønsker å instrumentere inntil 25 horndykkere i løpet av 2 år (2020 og 2020). Vi benytter lysloggere som kun veier 1.3 gram og godt kjente fangst/håndteringsmetoder (forbedring), og anser belastningsgraden som liten til moderat.