Proteoglykanet syndecan-4 regulerer hypertrofi, fibrose og innflammasjon i hjertet
Hjertesvikt er svært utbredt på verdensbasis og er en av de vanligste dødsårsakene i den vestlige verden. Vi har omkring 200 000 hjertesviktpasienter i Norge.
Hovedformålet med disse forsøkene er å forstå betydningen av syndecan-4-calcineurin-NFAT aksen ved hjertesvikt, ved å bruke en basalmedisinsk forskningstilnærming med bruk av forsøksmus. Slik forskning bidrar til økt forståelse av de underliggende årsakene til hjertesvikt, og dermed til utvikling av nye terapiformer. Slike forsøk har dermed stor vitenskapelig og samfunssnyttig verdi.
Vi ønsker å videreføre forsøk fra FOTS ID 8617 i denne søknaden, uten økning i antall dyr.
Proteoglykanet syndecan-4 er overuttrykt i hjertet i en syndecan-4 overuttrykksmus (Syn-4Tg). NFAT aktivering undersøkes i NFAT-luciferase reporter mus, jmf. FOTS IDs 4216 og 8617. Hjertesvikt induseres ved hjelp av aortabanding (AB), jmf FOTS ID 16614 og 17235 for metode, en veletablert hjertesviktmodell i gnagere. Vi sammenlikner mus etter AB eller sham/kontroll operasjon. Kontrollmus vil ha skadevirkning i form av et lokalt operasjonssår. Musene som får AB vil utvikle hjertesvikt over inntil 20 uker. Undersøkelse av hjertefunksjon gjøres ved ekkokardiografi og magnetisk resonans imaging (MRI), og hjertet tas ut og analyseres ved ulike molekylærbiologiske teknikker. Metodene er veletablerte ved vårt forskningsinstitutt. Mus avles hos oss.
´
Totalt antall dyr i søknad 8617 var 1285 mus. Vi har brukt 331 mus i perioden, altså søker vi her om videreføring av forsøk i de resterende 954 mus. Antall mus er beregnet på grunnlag av lang erfaring med tilsvarende forsøk, statistiske vurderinger, maksimal utnyttelse av hvert enkelt forsøk, og god personalopplæring.
3R vil bli ivaretatt ved bruk av godt etablerte metoder ved vår institusjon, noe som begrenser antall dyr som brukes for å oppnå resultater. Samtidig vil vev fra det enkelte dyr bli undersøkt med mange molekylære metoder og dermed vil færre dyr kunne brukes for å oppnå mye informasjon. Den beste eksperimentelle etterlikningen av hjertesviktutvikling hos pasienter oppnås ved bruk av in vivo dyremodeller, og kan ikke erstattes av studier i celler i kultur eller pasientbiopsier. Bruk av musehjerter til å fremstille primære hjertecellekulturer, slik vi søker om her ved siden av in vivo studiene, gjør at vi kan studere enkelte sykdomsmekanismer i kardiomyocytter og fibroblaster uten å utsette dyr for smerte. I cellekulturstudier i hjerteforskningssammenheng gir slike primærkulturer resultater av høyere relevans enn bruk av kommersielle cellelinjer.
Hovedformålet med disse forsøkene er å forstå betydningen av syndecan-4-calcineurin-NFAT aksen ved hjertesvikt, ved å bruke en basalmedisinsk forskningstilnærming med bruk av forsøksmus. Slik forskning bidrar til økt forståelse av de underliggende årsakene til hjertesvikt, og dermed til utvikling av nye terapiformer. Slike forsøk har dermed stor vitenskapelig og samfunssnyttig verdi.
Vi ønsker å videreføre forsøk fra FOTS ID 8617 i denne søknaden, uten økning i antall dyr.
Proteoglykanet syndecan-4 er overuttrykt i hjertet i en syndecan-4 overuttrykksmus (Syn-4Tg). NFAT aktivering undersøkes i NFAT-luciferase reporter mus, jmf. FOTS IDs 4216 og 8617. Hjertesvikt induseres ved hjelp av aortabanding (AB), jmf FOTS ID 16614 og 17235 for metode, en veletablert hjertesviktmodell i gnagere. Vi sammenlikner mus etter AB eller sham/kontroll operasjon. Kontrollmus vil ha skadevirkning i form av et lokalt operasjonssår. Musene som får AB vil utvikle hjertesvikt over inntil 20 uker. Undersøkelse av hjertefunksjon gjøres ved ekkokardiografi og magnetisk resonans imaging (MRI), og hjertet tas ut og analyseres ved ulike molekylærbiologiske teknikker. Metodene er veletablerte ved vårt forskningsinstitutt. Mus avles hos oss.
´
Totalt antall dyr i søknad 8617 var 1285 mus. Vi har brukt 331 mus i perioden, altså søker vi her om videreføring av forsøk i de resterende 954 mus. Antall mus er beregnet på grunnlag av lang erfaring med tilsvarende forsøk, statistiske vurderinger, maksimal utnyttelse av hvert enkelt forsøk, og god personalopplæring.
3R vil bli ivaretatt ved bruk av godt etablerte metoder ved vår institusjon, noe som begrenser antall dyr som brukes for å oppnå resultater. Samtidig vil vev fra det enkelte dyr bli undersøkt med mange molekylære metoder og dermed vil færre dyr kunne brukes for å oppnå mye informasjon. Den beste eksperimentelle etterlikningen av hjertesviktutvikling hos pasienter oppnås ved bruk av in vivo dyremodeller, og kan ikke erstattes av studier i celler i kultur eller pasientbiopsier. Bruk av musehjerter til å fremstille primære hjertecellekulturer, slik vi søker om her ved siden av in vivo studiene, gjør at vi kan studere enkelte sykdomsmekanismer i kardiomyocytter og fibroblaster uten å utsette dyr for smerte. I cellekulturstudier i hjerteforskningssammenheng gir slike primærkulturer resultater av høyere relevans enn bruk av kommersielle cellelinjer.