Betydning av fiskegruppe for smittemodeller med P. perurans
Amøbegjellesykdom (AGD) forårsaket av amøben Paramoeba perurans, er et stort problem ved oppdrett av Atlantisk laks i Norge og globalt. Mange aspekter rundt sykdommen er svært godt dokumentert fra tilfeller i kommersiell oppdrett, og siden 2012 også gjennom kontrollerte smitteforsøk. De siste årene har det vært et økende fokus på selve amøben.
For å øke robusthet og reproduserbarhet av resultater har ILAB siden 2014 benyttet samme klonale P. perurans-isolat i alle smitteforsøk. Det er imidlertid noe avvik i utviklingen av AGD mellom ulike forsøk, til tross for like forsøksparametere. Slike avvik er også rapportert fra forsøk andre steder og i litteraturen, og kan ha svært store følger for reproduserbarheten av forsøk og tolkning av resultater fra forsøk.
På bakgrunn av dette ønskes det å gjennomføre flere forsøk hvor formålet er å undersøke faktorer som potensielt kan påvirke utfallet av et forsøk. I denne søknaden ønsker man å se på betydningen av fiskegruppe og smittedose for utvikling av AGD. I ett forsøk ønskes det også å holde noen grupper frem til alvorlig grad av AGD er utviklet, noe som klassifiseres som betydelig belastende for disse dyrene. Det søkes i utgangspunktet om ett forsøk, men med mulighet for å gjenta forsøket dersom AGD ikke utvikles i noen fiskegrupper. Det søkes om 600 Atlantisk laks per forsøk, totalt maks 1800 Atlantisk laks.
Det er per dags dato ingen annen mulighet for å undersøke utviklingen av ADG enn ved bruk av levende laks. Resultatene fra forsøkene vil imidlertid kunne ha store følger for videre forskning på P. perurans.
For å øke robusthet og reproduserbarhet av resultater har ILAB siden 2014 benyttet samme klonale P. perurans-isolat i alle smitteforsøk. Det er imidlertid noe avvik i utviklingen av AGD mellom ulike forsøk, til tross for like forsøksparametere. Slike avvik er også rapportert fra forsøk andre steder og i litteraturen, og kan ha svært store følger for reproduserbarheten av forsøk og tolkning av resultater fra forsøk.
På bakgrunn av dette ønskes det å gjennomføre flere forsøk hvor formålet er å undersøke faktorer som potensielt kan påvirke utfallet av et forsøk. I denne søknaden ønsker man å se på betydningen av fiskegruppe og smittedose for utvikling av AGD. I ett forsøk ønskes det også å holde noen grupper frem til alvorlig grad av AGD er utviklet, noe som klassifiseres som betydelig belastende for disse dyrene. Det søkes i utgangspunktet om ett forsøk, men med mulighet for å gjenta forsøket dersom AGD ikke utvikles i noen fiskegrupper. Det søkes om 600 Atlantisk laks per forsøk, totalt maks 1800 Atlantisk laks.
Det er per dags dato ingen annen mulighet for å undersøke utviklingen av ADG enn ved bruk av levende laks. Resultatene fra forsøkene vil imidlertid kunne ha store følger for videre forskning på P. perurans.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyra.
Begrunnelse for etterevalueringen
Formålet med forsøket ble oppnådd ved at man fikk bekreftet at ulike fiskegrupper og smittedoser gir ulik mottakelighet for amøbegjellesykdom hos laks. Resultatene vil bidra til høyere kvalitet på AGD-forsøk fremover og sikre unødig bruk av forsøksdyr. Forsøket viste også at amøber kan detekteres på gjelle-PCR.
Resultatene fra forsøket har bidratt til å forklare en del av variasjonen man har sett i tidligere AGD-forsøk. Viktigst er det imidlertid at resultatene fra dette forsøket vil bidra til unødig bruk av forsøksdyr ved at man nå vet at smittedosen må tilpasses ulike fiskegrupper og fiskestørrelser.
Det ble benyttet totalt 480 fisk i smitteforsøket fordelt på to grupper. Belastningsgraden ble vurdert som betydelig for 160 fisk, moderat for 220 og lett for 100 dyr. Kun ett av de 3 omsøkte forsøkene ble gjennomført da man fikk gode resultater etter forsøk 1.
Alle prosedyrene og metodene fungerte godt, og god planlegging og forberedelser bidro til å holde håndtering av fisk på et så lavt nivå som mulig. Et vellykket første forsøk bidro til at forsøk nummer 2 og 3 ikke var nødvendig, noe som bidro til at veldig mye færre fisk enn planlagt ble benyttet. De humane endepunktene i forsøket var satt for å så tidlig som mulig kunne ta ut fisk som viste tegn på sykdom og dette fungerte bra.
Mattilsynet hadde godkjent bruk av 900 laks i dette forsøket og ser svært positivt på at det ble benyttet et betydelig redusert antall dyr for å oppnå sikre resultater som kan bidra til å redusere bruk av laks i betydelig belastende forsøk i framtiden
Resultatene fra forsøket har bidratt til å forklare en del av variasjonen man har sett i tidligere AGD-forsøk. Viktigst er det imidlertid at resultatene fra dette forsøket vil bidra til unødig bruk av forsøksdyr ved at man nå vet at smittedosen må tilpasses ulike fiskegrupper og fiskestørrelser.
Det ble benyttet totalt 480 fisk i smitteforsøket fordelt på to grupper. Belastningsgraden ble vurdert som betydelig for 160 fisk, moderat for 220 og lett for 100 dyr. Kun ett av de 3 omsøkte forsøkene ble gjennomført da man fikk gode resultater etter forsøk 1.
Alle prosedyrene og metodene fungerte godt, og god planlegging og forberedelser bidro til å holde håndtering av fisk på et så lavt nivå som mulig. Et vellykket første forsøk bidro til at forsøk nummer 2 og 3 ikke var nødvendig, noe som bidro til at veldig mye færre fisk enn planlagt ble benyttet. De humane endepunktene i forsøket var satt for å så tidlig som mulig kunne ta ut fisk som viste tegn på sykdom og dette fungerte bra.
Mattilsynet hadde godkjent bruk av 900 laks i dette forsøket og ser svært positivt på at det ble benyttet et betydelig redusert antall dyr for å oppnå sikre resultater som kan bidra til å redusere bruk av laks i betydelig belastende forsøk i framtiden