Sykdomsresistens mot PD og IPN i lakseyngel
Forsøkssammendrag:
Forsøkets formål er å kartlegge genetisk mottagelighet mot Pankreas disease i 200 laksefamilier og genetisk mottagelighet for to IPNV-isolater i 200 laksefamilier. Resultatene skal brukes i avlssammenheng for å kunne velge ut individer med høy motstandskraft mot sykdom. ET nytt feltisolat av IPNV ønskes testet.
Forsøksdyra vil utsettes for eksperimentell smitte og en andel av yngel vil bli syke og dø. Ved observasjon 2 ganger daglig vil yngel som har symptomer på sykdom tas ut av testen, avlives og registreres som dø. Antatt skadevirkning er moderat til sterk.
Resultatene har både vitenskapelig og samfunnsmessig nytteverdi. Man vil lete etter genetiske markører i vevsprøvene. En fisk som er mer robust mot sykdommen vil være samfunnsmessig nyttig.
8900 lakseyngel og 120 lakseparr vil inngå i forsøket.
Antall dyr i testen er basert på statistiske beregninger. Observasjon av fisk to ganger per dag vil føre til at syke individer blir tatt ut på et tidlig stadium. Andre miljøforhold er tilpasset arten.
Forsøkets formål er å kartlegge genetisk mottagelighet mot Pankreas disease i 200 laksefamilier og genetisk mottagelighet for to IPNV-isolater i 200 laksefamilier. Resultatene skal brukes i avlssammenheng for å kunne velge ut individer med høy motstandskraft mot sykdom. ET nytt feltisolat av IPNV ønskes testet.
Forsøksdyra vil utsettes for eksperimentell smitte og en andel av yngel vil bli syke og dø. Ved observasjon 2 ganger daglig vil yngel som har symptomer på sykdom tas ut av testen, avlives og registreres som dø. Antatt skadevirkning er moderat til sterk.
Resultatene har både vitenskapelig og samfunnsmessig nytteverdi. Man vil lete etter genetiske markører i vevsprøvene. En fisk som er mer robust mot sykdommen vil være samfunnsmessig nyttig.
8900 lakseyngel og 120 lakseparr vil inngå i forsøket.
Antall dyr i testen er basert på statistiske beregninger. Observasjon av fisk to ganger per dag vil føre til at syke individer blir tatt ut på et tidlig stadium. Andre miljøforhold er tilpasset arten.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyra.
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøket ble gjennomført våren 2020. Avl er et langsiktig arbeide og søker rapporterer at oppdragsgiver per februar 2021, fremdeles ikke har konkrete resultater fra forsøket. Mattilsynet har derfor ikke tilgang til opplysninger om avlsframgangen med hensyn til naturlig resistens mot PD og IPN i disse familiene.
Det ble totalt benyttet 9670 yngel av altanterhavslaks og 120 parr som ble smittet med virus for å kunne spre vannbåren smitte med PD-virus til yngelen. I smitteforsøkene med IPN-virus ble det benyttet to ulike feltisolat av IPN-virus, fra hhv. 2001 og 2018. Ved badesmitte med isolatet fra 2001 døde 33% av yngelen, mens ved smitte med isolatet fra 2018 døde 78%. Dette viser at yngel fra familier som er motstandsdyktige mot IPN forårsaket av virusisolatet fra 2001 (QTL-rogn) ikke var beskyttet mot IPN forårsaket av det nye isolatet av viruset. Videre var det 4648 yngel (42 %) i den modifiserte kohabitantmodellen som døde av PD. Åtte av de 120 parrene (7 %) som ble smittet med PD-virus (sheddere), døde som en følge av sykdommen. Shedderne ble avlivet 28 dager etter at de var blitt smittet. Belastningsgraden i forsøket var dermed betydelig for en stor andel av dyrene i forsøket.
Søker rapporterer om at det ble benyttet 770 flere yngel enn det som var omsøkt og begrunner dette med at oppdragsgiver hadde sendt flere individer. Det er ikke enkelt å telle yngel når man starter et forsøk. Det korrekte antallet får man først når forsøket er avsluttet og alle dyr er registrert ut av forsøket.
Dette forsøket viste at man kan redusere antall dyr per familie fra 15-20 til 10 i framtidige forsøk av denne typen.
I slike forsøk er det viktig å verifisere dødsårsak. Dette medfører at yngelen må være døende før den kan bli tatt ut av forsøket. Kriteriene for humane endepunkt er at dyret har mistet evnen til å svømme, men fortsatt har gjellelokkbevegelse. I forbindelse med eventuelle forbedringer som ble gjennomført for å minske belastningen på dyrene, nevner søker at man har økt antall daglige tilsyn for å kunne ta ut døende dyr. På den annen side, kan for hyppige tilsyn med uttak av døende individer også skape uheldig stress hos de andre dyrene i karet.
Det ble totalt benyttet 9670 yngel av altanterhavslaks og 120 parr som ble smittet med virus for å kunne spre vannbåren smitte med PD-virus til yngelen. I smitteforsøkene med IPN-virus ble det benyttet to ulike feltisolat av IPN-virus, fra hhv. 2001 og 2018. Ved badesmitte med isolatet fra 2001 døde 33% av yngelen, mens ved smitte med isolatet fra 2018 døde 78%. Dette viser at yngel fra familier som er motstandsdyktige mot IPN forårsaket av virusisolatet fra 2001 (QTL-rogn) ikke var beskyttet mot IPN forårsaket av det nye isolatet av viruset. Videre var det 4648 yngel (42 %) i den modifiserte kohabitantmodellen som døde av PD. Åtte av de 120 parrene (7 %) som ble smittet med PD-virus (sheddere), døde som en følge av sykdommen. Shedderne ble avlivet 28 dager etter at de var blitt smittet. Belastningsgraden i forsøket var dermed betydelig for en stor andel av dyrene i forsøket.
Søker rapporterer om at det ble benyttet 770 flere yngel enn det som var omsøkt og begrunner dette med at oppdragsgiver hadde sendt flere individer. Det er ikke enkelt å telle yngel når man starter et forsøk. Det korrekte antallet får man først når forsøket er avsluttet og alle dyr er registrert ut av forsøket.
Dette forsøket viste at man kan redusere antall dyr per familie fra 15-20 til 10 i framtidige forsøk av denne typen.
I slike forsøk er det viktig å verifisere dødsårsak. Dette medfører at yngelen må være døende før den kan bli tatt ut av forsøket. Kriteriene for humane endepunkt er at dyret har mistet evnen til å svømme, men fortsatt har gjellelokkbevegelse. I forbindelse med eventuelle forbedringer som ble gjennomført for å minske belastningen på dyrene, nevner søker at man har økt antall daglige tilsyn for å kunne ta ut døende dyr. På den annen side, kan for hyppige tilsyn med uttak av døende individer også skape uheldig stress hos de andre dyrene i karet.