Optimal høsting og evolusjonære prosesser i elgbestander - fortsettelse 2020

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Norsk elgforvaltning har de siste tiårene gitt svært skjeve kjønnsforhold med en stor overvekt av eldre kyr i bestandene. Teoretiske analyser og våre resultater fra Vega, viser at slike endringer i alders - og kjønnssammensetning kan ha stor innvirkning på den genetiske dynamikken og evolusjonære prosesser i bestandene fordi skjevheter i bestandsstrukturen påvirker den genetiske driften og sannsynligheten for fiksering av fordelaktige mutasjoner. Hos elgen, med sin potensielt høye kalveproduksjon og høye kalveoverlevelse og dermed høye demografiske varians, kan dette gi svært store effekter på den genetiske dynamikken og tap av genetisk variasjon (genetisk drift).

Analyser fra andre arter, og foreløpige resultat fra elg på Vega, viser at variasjon i alders- og kjønnssammensetning også påvirker genetisk drift gjennom en annen fundamental evolusjonær mekanisme: seksuell seleksjon. Graden av seksuell seleksjon kan kort fortalt måles som variansen i reproduktiv suksess hos det kjønnet som er under seleksjon, altså elgoksene. Kunnskap om seksuell seleksjon hos hjortevilt basert på kvantitative analyser av reproduktiv suksess har til nå vært svært begrenset fordi det er svært vanskelig å fastslå farskap. Vi vet derfor lite om sammenhengen mellom bestandsstruktur, seksuell seleksjon og bestands- og genetisk dynamikk, fra høstede bestander.

Vi trenger derfor bedre kunnskap om elgoksenes egenskaper, som kropps- og gevirstørrelse, reproduktiv suksess, slektskap, og partnervalg. Det siste er viktig fordi okser som parer seg med tvillingproduserende kyr vil ha høyere suksess enn de som parer seg med "dårlige" kyr, noe som ytterligere vil påvirke graden av seksuell seleksjon.

For norsk elg har vi en enestående mulighet til å skaffe slike data fra øya Vega i Nordland, der nesten alle reproduktive dyr etter bestandsetableringen på øya i 1986 har vært DNA-samplet og utstyrt med radiosendere/GPS-sendere. Ved hjelp av moderne DNA-teknikker kan vi rekonstruere slektskapstre for elgene på øya og gjennom dette beregne individuell reproduksjon og konsekvenser for genetisk variasjon og drift. Dette kan deretter implementeres i høstingsmodeller for å finne avskytningsmetoder som i minst mulig grad påvirker de naturlige evolusjonære prosessene.

Prosjektet legger til grunn at en høyest mulig andel av kjente dyr i elgbestanden på Vega utstyres med GPS-halsbånd for å kartlegge områdebruk og individuell reproduksjon, som igjen gir mål på bestandsdynamikk, livshistoriedynamikk, demografi, slektskapsforhold og evolusjonære prosesser. Vega har normalt en vinterbestand av elg på mellom 35-50 dyr i alle aldersklasser, og en årlig tilvekst på 20-30 kalver. Uttak i bestanden skjer gjennom regulær jakt.

NINA har siden begynnelsen av 80-tallet bedøvd og merket elg med radiosendere/GPS-halsbånd, og vi har alltid hatt stort fokus på å ivareta dyrevelferdsaspektet. Alt arbeid med dyrene under og etter merking er orientert mot å studere dyrene mest mulig upåvirket av vår behandling, og utstyr og interne rutiner for datainnhenting har vært raffinert kontinuerlig med dette for øyet. Med bakgrunn i erfaring fra søkende institusjons virksomhet innen fagområdet, forventes det ingen skadevirkning på dyrene.

Vi søker her om tillatelse til å immobilisere, ta prøver (e.g. vevsprøver, blod, målinger), og sette på GPS-halsbånd på inntil 80 dyr i søknadsperioden.