Til hovedinnhold

Effekten av teflubenzuron på hummeryngel

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
1 Formål
Effektstudier av lusemidler gitt i fôr har vært studert på noen arter, inkludert europeisk hummer (Homarus gammarus). Forbruket av lusemidler i Norge har gått ned, men er fremdeles høyt. Flubenzuroner blir gitt i medisinert fôr til laks, men er tilstede i miljøet i månedsvis etter medisinering. Derfor vil flubenzuroner være tilgjengelig for non-target arter over lang tid. I en tidligere undersøkelse (FOTS ID 7639) undersøkte vi effekten av lave doser med flubenzuron på hummeryngel. I den undersøkelsen fant vi at den høyeste dosen (1 ug/g) ga en dødelighet på 33%. For å kunne beregne LC50-verdi må dødelighet være minst 50%. Vi ønsker derfor å utvide dette forsøket med tre doser høyere enn 1 ug/g.

2 Skadevirkninger
Som følge av formålet av forsøket forventes det en god del dødelighet.

3 Forventet nytteverdi
Toksikologiske data er nødvendig for å kunne gjøre en evaluering av miljøeffektene ved bruk av flubenzuroner i oppdrettsnæringen.

4 Antall dyr og art
120 hummeryngel (Homarus gammarus) (1-2g) plasseres i bur, en hummer per bur og administreres flubenzuroner via fòret i mengder 5, 10 og 20% av konsentrasjonen som vil være i en medisinert laksepellet. Fòringsperioden vil være 8-12 uker slik at en dekker minst ett skallskifte. Dersom hummeren dør ved skallskifte bestemmes konsentrasjonen av flubenzuron i individet ved HPLC-MS. Dette forsøket er en fortsettelse av et tidligere forsøk FOTS ID 7639.

5 Hvordan etterleve 3R
Toksikologiske studier må gjennomføres på den aktuelle arten, og det er derfor umulig med en annen erstatning. Antall dyr er redusert til minimum.

Etterevaluering

Mattilsynet skal etter evaluere alle forsøk som er betydelig belastende.

Begrunnelse for etterevalueringen

I dette forsøket oppnådde man 100% dødelighet i hos hummeryngel eksponert for 4 ug flubenzuron per gram fôr og gradvis lavere dødelighet ved dosene 2 og 0,5 ug/g. Resultatene gir grunnlag for å beregne dødelig dose av flubenzuron for hummeryngel ved langtidseksponering. Beregningene er avhengig av at man kjenner konsentrasjonen av teflubenzuron i hvert individ.

Man har også tatt prøver for andre analyser som elektronmikroskopi, metabolomic og transcriptomic. Resultatene fra disse prøvene vil gi ytterlige opplysninger om effekten av teflubenzuron på hummeryngel. Slike data er viktige i en risikovurdering av effektene teflubenzuron har på andre krepsdyr enn lakselus. På grunn av korona-pandemien var analysene blitt forsinket.

Teflubenzuron er en kitinsyntesehemmer og en kan ikke se bort fra at eksponering kan gi smerte ved skallskifte, men det er vanskelig å forutsi graden. Belastningsgraden varierte fra gruppe til gruppe. I gruppene med kontrolldyr og laveste dose med teflubenzuron var dødeligheten svært lav og belastningsgraden tilsvarende. Dette omfattet 66 dyr. Belastningsgraden var betydelig for de 54 dyrene som døde.

Toksikologiske studier må gjennomføres på den aktuelle arten. Det er derfor umulig å erstatte hummeryngel med andre dyr i dette forsøket. Vi har observert at ulike arter har ulike grad av tålegrad. I toksikologiske undersøkelser er det nødvendig med et visst antall dyr per gruppe for å gjøre statistisk gode beregninger. I dette forsøket var det også nødvendig med et visst antall individer fordi det inngikk i forsøket å ta prøver for diverse analyser. LC50 er en viktig parameter når man gjennomfører en risikovurdering av ulike legemider og mulig påvirkning på andre krepsdyrarter. Bruk av levende dyr er nødvendig og dødelig utgang er et uunngåelig faktum. Avlivningsmetoder på skalldyr er lite kjent. I dette forsøket I dette forsøket ble hummeren gitt en overdose med bedøvelse (metakain) etterfulgt av hodeavkapping.