Satellittmerking av haier langs kysten
Pigghå og håbrann er haiarter som finnes i Norge med lite oppdatert informasjon om distribusjon, migrasjon og nøkkelområder for de ulike livshistoriestadiene langs norskekysten.
Pigghå i Nordøst-Atlanteren betraktes som én bestand og ICES vurderer at bestanden for tiden er sakte økende etter et historisk lavt nivå rundt 2005. Fiskere og deres organisasjoner i Norge og Storbritannia har i flere år gitt informasjon om økte forekomster, og at det igjen registreres fangster av størrelser man ikke har sett siden før sammenbruddet. Arten er for tiden fredet i Norge. Det er manglende kunnskap om bestandens sammensetning, vandring og rekruttering. Spesielt har det vært mangelfull datatilførsel fra norske områder. På bakgrunn av dette har Havforskningsinstituttet gjennomført en studie de siste årene for å opparbeide pigghåprøver fra norske fiskemottak. Formålet har vært å etablere en basiskunnskap om hvilke deler av bestanden som utnytter ulike deler av norske kystfarvann gjennom året. Et kritisk oppfølgingsspørsmål fra denne undersøkelsen er nå å finne ut hvor gravide hunner svømmer for å føde og dermed også lokalisere kritiske habitater for juvenile pigghå. Havforskningsinstituttet ønsker derfor å merke fem gravide pigghåer på vestkysten av Norge for å studere deres vandringsmønster og å lokalisere nøkkelområder. (Havforskningsinstituttet har kjøpt fem miniPAT merker per i dag, men det kan være mulighet for fem ekstra merker i løpet av 2020). I tillegg skal det tas en biopsi (finneklipp).
Historisk har det vært et viktig norsk og dansk direktefiske på håbrann. I dag er håbrann oppført som «sårbar» på den norske Rødlisten, og direktefiske er ikke tillatt. Det har vært studier på vandring hos håbrann i Frankrike, Storbrittania og Irland, som har vist deres migrasjon til norske farvann. Vi har derimot ingen informasjon om nåværende fordeling og migrasjon av håbrann fra og i norske farvann, bortsett fra små mengder data fra bifangst og satellittdata fra individer merket i de ovennevnte landene. Havforskningsinstituttet har fått seks miniPAT merker for å merke håbrann langs norskekysten. I tillegg skal det tas en biopsi (finneklipp). Vi forventer at dataene fra individer merket i Norge vil supplere eksisterende data, og bidra til økt forståelse av migrasjonsruter og bestandsutveksling over hele Europa og følgelig gi verdifull data for en vurdering gjennom ICAAT og ICES.
Dette er en pilotstudie og det vil bli benyttet en kombinasjon av flyteline og stang for innfangningen. Alle individene merkes om bord med tilstrekkelig vanntilførsel for håbrann under merkingen. Merkingen gjennomføres kun av forskningspersonell og kun på haier over 70cm. For å oppnå ønskede resultater kreves det merking av villfangende haier. Vi forventer ingen langvarige skadevirkninger på haiene siden merking av pigghå og håbrann med satellittmerke er en utprøvd metode. Det er likevel mulighet for kortvarig lett til moderat belastning under fangsten, håndtering og merking av fisken.
Vi skal merke fem pigghå i 2019 og fire håbrann i 2019/2020. Forutsatt finansiering skal det i tillegg merkes fem pigghå i 2020. Satellittmerkene løsner fra fiskene etter maksimalt 365 dager og overfører dataene via satellitt.
Pigghå i Nordøst-Atlanteren betraktes som én bestand og ICES vurderer at bestanden for tiden er sakte økende etter et historisk lavt nivå rundt 2005. Fiskere og deres organisasjoner i Norge og Storbritannia har i flere år gitt informasjon om økte forekomster, og at det igjen registreres fangster av størrelser man ikke har sett siden før sammenbruddet. Arten er for tiden fredet i Norge. Det er manglende kunnskap om bestandens sammensetning, vandring og rekruttering. Spesielt har det vært mangelfull datatilførsel fra norske områder. På bakgrunn av dette har Havforskningsinstituttet gjennomført en studie de siste årene for å opparbeide pigghåprøver fra norske fiskemottak. Formålet har vært å etablere en basiskunnskap om hvilke deler av bestanden som utnytter ulike deler av norske kystfarvann gjennom året. Et kritisk oppfølgingsspørsmål fra denne undersøkelsen er nå å finne ut hvor gravide hunner svømmer for å føde og dermed også lokalisere kritiske habitater for juvenile pigghå. Havforskningsinstituttet ønsker derfor å merke fem gravide pigghåer på vestkysten av Norge for å studere deres vandringsmønster og å lokalisere nøkkelområder. (Havforskningsinstituttet har kjøpt fem miniPAT merker per i dag, men det kan være mulighet for fem ekstra merker i løpet av 2020). I tillegg skal det tas en biopsi (finneklipp).
Historisk har det vært et viktig norsk og dansk direktefiske på håbrann. I dag er håbrann oppført som «sårbar» på den norske Rødlisten, og direktefiske er ikke tillatt. Det har vært studier på vandring hos håbrann i Frankrike, Storbrittania og Irland, som har vist deres migrasjon til norske farvann. Vi har derimot ingen informasjon om nåværende fordeling og migrasjon av håbrann fra og i norske farvann, bortsett fra små mengder data fra bifangst og satellittdata fra individer merket i de ovennevnte landene. Havforskningsinstituttet har fått seks miniPAT merker for å merke håbrann langs norskekysten. I tillegg skal det tas en biopsi (finneklipp). Vi forventer at dataene fra individer merket i Norge vil supplere eksisterende data, og bidra til økt forståelse av migrasjonsruter og bestandsutveksling over hele Europa og følgelig gi verdifull data for en vurdering gjennom ICAAT og ICES.
Dette er en pilotstudie og det vil bli benyttet en kombinasjon av flyteline og stang for innfangningen. Alle individene merkes om bord med tilstrekkelig vanntilførsel for håbrann under merkingen. Merkingen gjennomføres kun av forskningspersonell og kun på haier over 70cm. For å oppnå ønskede resultater kreves det merking av villfangende haier. Vi forventer ingen langvarige skadevirkninger på haiene siden merking av pigghå og håbrann med satellittmerke er en utprøvd metode. Det er likevel mulighet for kortvarig lett til moderat belastning under fangsten, håndtering og merking av fisken.
Vi skal merke fem pigghå i 2019 og fire håbrann i 2019/2020. Forutsatt finansiering skal det i tillegg merkes fem pigghå i 2020. Satellittmerkene løsner fra fiskene etter maksimalt 365 dager og overfører dataene via satellitt.