Helkjede lufenuron
Lus og lusemidler er et aktuelt tema i norsk akvakultur. Lufenuron er et lusemiddel i klassen flubenzuroner, som virker på kitinsyntese. I september 2014 ble lufenuron inkludert i «EU COMMISSION REGULATION (EU) No 37/2010 on pharmacologically active substances and their classification regarding maximum residue limits in foodstuffs of animal origin», og er dermed lovlig i EU. Hensikten med forsøket er todelt. Vi skal undersøke hvor mye lufenuron og eventuelle metabolitter som lagres i den spiselige delen av laksen og vi skal undersøke om behandlingen medfører en toksikologisk respons hos laksen.
Det er viktig å fremskaffe kunnskap om hvor mye lufenuron som avleires i den spiselige delen av fisken slik at human eksponering for lufenuron fra laks kan beregnes. I dette prosjektet skal vi derfor undersøke farmakokinetikken til lufenuron i oppdrettslaks. Resultatene vil bli fremskaffet gjennom et 24 ukers kinetikkforsøk der akkumulerings- og elimineringsraten for lufenuron i laks fastsettes. Det skal også undersøkes hvorvidt metabolitter av lufenuron blir lagret og potensielle toksikologiske effekter av lufenuron på laksen vil bli kartlagt.
Generelt er lakselusmidler lite toksiske i fisk. De fleste kjemikalier kan imidlertid skape en ubalanse mellom produksjon av oksygenradikaler og systemene som beskytter mot skade i cellene. I tillegg, spesielt i tilfeller der legemidlet blir metabolisert kan oppregulering av markører for detoksifisering forkomme. Vi har tidligere brukt genekspresjon som mål på stress i fisk etter behandling av med lakselusmidler. Som vi tidligere har kartlagt effekten av emamektin benzoat på laks og diflubenzuron på torsk, på ekspresjon av gener involvert i oxidativt stress og detoxifisering vik vi i dette prosjektet undersøke effekten av lufeneron på disse genene i laks.
For å bruke så få forsøksdyr som mulig vil disse to forsøkene kjøres integrert i et fôringsforsøk der vi bruker lavest mulig antall dyr (600) nødvendig for å beregne akkumulering og eliminering av lufenuron i fisken og ha nok vev til planlagte analyser. Ved å samle disse to forsøkene (Refinement) vil man bruke færre fisk (Reduction).
Det er viktig å fremskaffe kunnskap om hvor mye lufenuron som avleires i den spiselige delen av fisken slik at human eksponering for lufenuron fra laks kan beregnes. I dette prosjektet skal vi derfor undersøke farmakokinetikken til lufenuron i oppdrettslaks. Resultatene vil bli fremskaffet gjennom et 24 ukers kinetikkforsøk der akkumulerings- og elimineringsraten for lufenuron i laks fastsettes. Det skal også undersøkes hvorvidt metabolitter av lufenuron blir lagret og potensielle toksikologiske effekter av lufenuron på laksen vil bli kartlagt.
Generelt er lakselusmidler lite toksiske i fisk. De fleste kjemikalier kan imidlertid skape en ubalanse mellom produksjon av oksygenradikaler og systemene som beskytter mot skade i cellene. I tillegg, spesielt i tilfeller der legemidlet blir metabolisert kan oppregulering av markører for detoksifisering forkomme. Vi har tidligere brukt genekspresjon som mål på stress i fisk etter behandling av med lakselusmidler. Som vi tidligere har kartlagt effekten av emamektin benzoat på laks og diflubenzuron på torsk, på ekspresjon av gener involvert i oxidativt stress og detoxifisering vik vi i dette prosjektet undersøke effekten av lufeneron på disse genene i laks.
For å bruke så få forsøksdyr som mulig vil disse to forsøkene kjøres integrert i et fôringsforsøk der vi bruker lavest mulig antall dyr (600) nødvendig for å beregne akkumulering og eliminering av lufenuron i fisken og ha nok vev til planlagte analyser. Ved å samle disse to forsøkene (Refinement) vil man bruke færre fisk (Reduction).