Evalueringsstudie av restaurering- og habitattiltak i Bognelv, Finnmark, ved bruk av PIT-telemetri på ungfisk av laksefisk

Formålet er å vurdere effekten av restaurering- og habitatforbedringstiltak på bestandene av laksefisk i Bognelva. Vannforskriftsarbeidet i Norge er nå i ferd med å gå fra en utredningsfase til en tiltaksfase - der målet er å bringe vannforekomster til god eller bedre økologisk tilstand. I forbindelse med restaureringsarbeid er det viktig å vite hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og hvorfor. Bognelva i Alta kommune ble kanalisert mellom 1930 og 1990, og bestandene av laksefisk ble kraftig redusert. Bognelva er nå delvis restaurert gjennom flere typer tiltak de siste 12 årene. Effektene av restaureringene har blitt undersøkt i fire tidligere studier. For å kartlegge effektene av flere tiltak i Bognelva, er det nødvendig å forstå hvor fiskene gyter og vokser opp - og om tiltakene kun har lokal effekt ved at fisken flytter seg til de nyrestaurerte områdene eller om tiltakene øker hele elvas produktivitet og økologiske tilstand. Vi trenger derfor å vite hvor i systemet fiskene befinner seg, samt kartlegge områdets habitatkvaliteter. Effekt av habitattiltak vil kunne ha betydelige effekter for hele populasjonen utover der de lokalt gjennomføres i f. eks. en sidebekk ved at evt. forbedringer i habitat vil kunne påvirke tetthetsstyrte vandringer mellom sidesystem og elveseksjoner. Slik kunnskap er mangelfull og prosjektet vil derfor bidra med både en økt generell økologisk forståelse for dynamikken i slike elvepopulasjoner samt også til en helhetlig forvaltning av slike systemer, noe som er krav fra norske myndigheter gjennom Vannforskriften. De vitale ratene (vandringer og overlevelse) estimeres med hjelp av merke-gjenfangst-metodikk der yngel og presmolt merkes med PIT-merker og gjenfanges/registreres ved hjelp av PIT-antenner samt elfiske i fast stasjonsnett. PIT-merker er små merker (<2% av individenes vekt) der merkestørrelse tilpasses individene størrelse, som implanteres i bukhula på fisken. Fisken vil være >70 mm og implanteres med 12 mm eller 23 mm merker - avhengig av fiskens størrelse. Metoden har vært anvendt lenge over hele verden (også av oss) og antas gi liten belastning for fisken - og dermed sikre realistisk atferd og overlevelse samt best mulig velferd for individene som merkes. Merkeprosessen tar bare noen sekunder. Fisken bedøves med MS222 og settes tilbake ca 30 minutter etter oppvåkning og fluktrespons og balanse er gjenopprettet. I denne studien vil vi merke fisk i de nederste 3 km av Bognelva hvor det er både strekninger med (fire stasjoner) og uten (to stasjoner) gjennomførte restaureringstiltak (i alt seks stasjoner). I hver utvalget strekning har vi tre elfiskestasjoner (18 elfiskestasjoner totalt) samt har vi én retningsbestemt PIT-antenne ved munningen av elva for å registrere storskala vandringer. I utgangspunktet merkes 20 individer (>70 mm) fra hver elfiskestasjon (i alt 360) med merkerunder både tidlig sommer og tidlig og seint på høsten. Simuleringer viser at dette er nok til å påvise overlevelses- og vandringsforskjeller på 10 prosentpoeng med power 0.8 og alpha 0.05. Skulle midlertidige resultat fra 2019 tilsi at færre individ kan merkes i 2020 vil denne erfaringen medføre redusert antall merket.