Produksjon av laks i nedsenkede merder med luftlomme
1 Formål
Formålet er å videreutvikle og dokumentere prinsippet med å produsere laks i nedsenket merd med luftlomme for svømmeblærefylling gjennom hele produksjonssykluser på moderate og store dyp. Prinsippet må sikre god velferd for alle individer i kontrollerbare mellomskala forsøk før det testes og tas i bruk i kommersiell skala som planlegges i flere utviklingstillatelser. Ved å holde laksen dypere vil lusepåslag minimeres og en rekke andre overflaterelaterte utfordringer unngås.
2 Skadevirkninger
Laks krever tilgang til luft for å fylle svømmeblæren til regulering av oppdrift/flyteevne. Dersom laks hindres tilgang på luft tar det ca. 3 uker før laksens svømmeblære et tom. Luftlommer i nedsenkbare merder vil kunne erstatte behovet for å nå overflaten. Uten etterfylling av svømmeblæren vil laks med negativ flyteevne kompensere med økt svømmehastighet eller positivt tiltet svømmepositur. Hudskader på snute og ryggfinner har blitt registrert hos nedsenket laks, og regnes som et resultat av at fisken har stanget i not-taket i søk etter overflaten.
3 Forventet nytteverdi
Forsøkene bygger på kunnskap gjennom flerfoldige forsøk med nedsenkning, med og uten luftlomme. Nytteverdien av å utføre hele produksjoner i kontrollerte små-skalaforsøk er stor i forkant av forsøk med samme konsept som skal benyttes i kommersielle fullskala merdløsninger. Sentral kunnskap som må erverves er hvor vidt fiskestørrelse/vekst forventes å ha påvirkning på individuell frekvens i bruk av luftlomme og fiskens generelle atferd og velferd, og om dybden fisken/merden senkes til er av betydning når den fyller svømmeblæren i en luftlomme. Periodisk vekstrate sammen med velferdsscore og daglige atferdsregistreringer hos nedsenket fisk vs. fisk i kontrollmerder (overflatemerder) vil være sentralt for å evaluerer hvor vidt velferden reduseres ved teknologien, og benyttes til å identifisere faktorer for forbedring (både tekniske og biologiske tiltak).
Ved bruk av individuelt merket fisk med fisketagger, vil detaljert informasjon om atferdsstrategier avleses og knyttes opp mot vekst og andre mål på velferd.
4 Antall dyr og art
Det vil i to forsøk utføres hele sjø-produksjoner av laks i oppsett med tre stk. nedsenkbare behandlingsmerder (12 x 12 m og 14 m dype) som sammenlignes med laks oppdrettet i 3 stk. konvensjonelle merder i overflaten. Dette vil først forsøkes med nedsenkning/tak-dybde til 15 m. For å undersøke hvor vidt trykk/dybde spiller inn på laksens behov og evne for svømmeblære-fylling vil en produksjon med tak-dybde på 40 m forsøkes i andre omgang.
For å oppnå samme fisketetthet som forventes brukt i kommersiell sammenheng vil hver merd huse 7000 laks. Totalt sett gir dette 42 tusen fisk per forsøk og 84 tusen fisk totalt for begge.
5 Hvordan etterleve 3R
Fiskeantallet er satt ut fra relevans til kommersiell fisketetthet. Ut fra erfaring fra tidligere forsøk er det utviklet et robust teknisk oppsett, inkludert hurtig heving av merder ved behov, observasjonsregimer for å måle fiskens flyteevne gjennom bruk av ekkolodd og undervannskamera, og velferds-scoring ved periodiske uttak. Problemstillingene lar seg ikke besvares gjennom bruk av modeller gitt tidligere erfaring da det ikke er utført hele produksjoner eller forsøk fra smolt-stadiet med nedsenkning og luftlommer.
Formålet er å videreutvikle og dokumentere prinsippet med å produsere laks i nedsenket merd med luftlomme for svømmeblærefylling gjennom hele produksjonssykluser på moderate og store dyp. Prinsippet må sikre god velferd for alle individer i kontrollerbare mellomskala forsøk før det testes og tas i bruk i kommersiell skala som planlegges i flere utviklingstillatelser. Ved å holde laksen dypere vil lusepåslag minimeres og en rekke andre overflaterelaterte utfordringer unngås.
2 Skadevirkninger
Laks krever tilgang til luft for å fylle svømmeblæren til regulering av oppdrift/flyteevne. Dersom laks hindres tilgang på luft tar det ca. 3 uker før laksens svømmeblære et tom. Luftlommer i nedsenkbare merder vil kunne erstatte behovet for å nå overflaten. Uten etterfylling av svømmeblæren vil laks med negativ flyteevne kompensere med økt svømmehastighet eller positivt tiltet svømmepositur. Hudskader på snute og ryggfinner har blitt registrert hos nedsenket laks, og regnes som et resultat av at fisken har stanget i not-taket i søk etter overflaten.
3 Forventet nytteverdi
Forsøkene bygger på kunnskap gjennom flerfoldige forsøk med nedsenkning, med og uten luftlomme. Nytteverdien av å utføre hele produksjoner i kontrollerte små-skalaforsøk er stor i forkant av forsøk med samme konsept som skal benyttes i kommersielle fullskala merdløsninger. Sentral kunnskap som må erverves er hvor vidt fiskestørrelse/vekst forventes å ha påvirkning på individuell frekvens i bruk av luftlomme og fiskens generelle atferd og velferd, og om dybden fisken/merden senkes til er av betydning når den fyller svømmeblæren i en luftlomme. Periodisk vekstrate sammen med velferdsscore og daglige atferdsregistreringer hos nedsenket fisk vs. fisk i kontrollmerder (overflatemerder) vil være sentralt for å evaluerer hvor vidt velferden reduseres ved teknologien, og benyttes til å identifisere faktorer for forbedring (både tekniske og biologiske tiltak).
Ved bruk av individuelt merket fisk med fisketagger, vil detaljert informasjon om atferdsstrategier avleses og knyttes opp mot vekst og andre mål på velferd.
4 Antall dyr og art
Det vil i to forsøk utføres hele sjø-produksjoner av laks i oppsett med tre stk. nedsenkbare behandlingsmerder (12 x 12 m og 14 m dype) som sammenlignes med laks oppdrettet i 3 stk. konvensjonelle merder i overflaten. Dette vil først forsøkes med nedsenkning/tak-dybde til 15 m. For å undersøke hvor vidt trykk/dybde spiller inn på laksens behov og evne for svømmeblære-fylling vil en produksjon med tak-dybde på 40 m forsøkes i andre omgang.
For å oppnå samme fisketetthet som forventes brukt i kommersiell sammenheng vil hver merd huse 7000 laks. Totalt sett gir dette 42 tusen fisk per forsøk og 84 tusen fisk totalt for begge.
5 Hvordan etterleve 3R
Fiskeantallet er satt ut fra relevans til kommersiell fisketetthet. Ut fra erfaring fra tidligere forsøk er det utviklet et robust teknisk oppsett, inkludert hurtig heving av merder ved behov, observasjonsregimer for å måle fiskens flyteevne gjennom bruk av ekkolodd og undervannskamera, og velferds-scoring ved periodiske uttak. Problemstillingene lar seg ikke besvares gjennom bruk av modeller gitt tidligere erfaring da det ikke er utført hele produksjoner eller forsøk fra smolt-stadiet med nedsenkning og luftlommer.