SKOGSJERV: Økologi og forvaltning i et flerartsperspektiv (copy)
BAKGRUNN: Jerven er en betydelig skadegjører på sau og tamrein, og er klassifisert som sterkt truet i Norge. En jervebestand har nå rekolonisert barskog uten sau eller tamrein. Dette gir nye muligheter for forvaltning og bevaring med mindre konflikter, men grunnleggende forskningsbasert kunnskap om skogsjerv mangler.
HOVEDMÅL: Skaffe ny forskningsbasert kunnskap om jerv i barskog uten sau og tamrein, i et flerartsperspektiv, med tanke på konfliktreduksjon og langsiktig bevaring av arten i Norge. SPESIFIKKE FORSKNINGSMÅL: 1) skaffe grunnleggende kunnskap om barskogsjervers bestandsdynamikk, økologi og atferd mht. arealbruk, valg av yngleplass, reproduksjon, spredningsmønster, dødelighet, fødevalg og predasjon, 2) evaluere i hvilken grad tidligere innsamlet kunnskap om jerv i nordligere fjellområder kan overføres til jerv i mer sørlig barskog, 3) kartlegge ulv-jerv-interaksjoner og klarlegge hvor mye stasjonær, revirhevdende ulv påvirker forekomst, reproduksjon og tetthet av jerv innenfor kontra utenfor ulverevir og 4) analysere i hvilken grad klimatiske faktorer påvirker sørgrensen for jervens ekspansjon og framtidig utbredelse i barskog.
NYTTEVERDI: Ny kunnskap om jerv i barskog utenfor områder med sau og tamrein forventes å gi konfliktreduksjon (færre jerveskader), mindre utgifter til rovdyrerstatning (kr spart), og økt etisk standard med tanke på bevaring og forvaltning av jerv i Norge (mindre higraving og færre avlivinger av jerveunger yngleperioden).
SØKNADEN: Det søkes Mattilsynet om tillatelse til radiomerking av totalt 9 jerver (inklusivt begge kjønn, > 6 mnd) i en periode på 2 år (se REDUKSJON).
ERSTATNING: Skogsjervprosjektet benytter også metoder som sporing på snø og genetisk overvåking ved innsamling av feces og hår for DNA-analyse mht. individbestemmelse og bestandskartlegging, men for flertallet av forskningsprosjektets nevnte målsettinger finnes ikke realistiske alternativer enn å fange og radiomerke viltlevende jerv i barskog.
REDUKSJON: Fangst av jerv er vanskelig og ressurskrevende. Det er derfor valgt å gjennomføre studiet med relativt få forsøksdyr årlig og isteden gjennomføre forskningen over flere år. Et lite antall forsøksdyr sikrer at hvert enkelt merket dyr blir fulgt opp tilstrekkelig for å frambringe kvantitative data av høy kvalitet. Antall forsøksdyr merket i Norge minimeres også ved utstrakt samarbeid på tvers av landegrensene med svensk og finsk rovdyrforskning.
FORBEDRING: Bedøvelse og radiomerking skjer primært ved båsfangst. En viktig forbedring er gjennomført ved Høgskolens jervefangst i 2016 og videreføres i kommende prosjektperiode: Hver jervebås (i heldekkende treverk) overvåkes ved flere uavhengige metoder enn formelt påkrevet (Satellitt-basert varsling, GSM-varsling og 2 ulike kamerasystemer). Mer enn én person har vakt i definerte fangstperioder. Forbedringene sikrer rask atkomst og minimerer tid før bedøvelse. Svakhetssonen på GPS-halsbandet forventes å fungere optimalt eter en liten justering.
FORVENTET SKADEVIRKNING: Vurderes liten pga. godt innarbeidede metoder og Høgskolens team av 4 veterinærer med unik felterfaring (se FELTFORSØK).
FORSKNINGSSAMARBEID: Forskningen gjennomføres internasjonalt av Høgskolen i Innlandet på Evenstad og med Petter Wabakken og Barbara Zimmermann som felles norske prosjektledere i samarbeid med ulveforskningsprosjektet SKANDULV og forskningsinstitusjoner som Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU, Grimsö), Finske Vilt- og Fiskeriforskningsinstituttet (Oulu, Finland), og NINA (Trondheim).
YTTERLIGERE INFORMASJON: Det vises til tidligere innvilget søknad for SKOGSJERV-prosjektet, t.o.m. 27. mars 2019. Der er det ovenfor nevnte beskrevet i mer detalj.
HOVEDMÅL: Skaffe ny forskningsbasert kunnskap om jerv i barskog uten sau og tamrein, i et flerartsperspektiv, med tanke på konfliktreduksjon og langsiktig bevaring av arten i Norge. SPESIFIKKE FORSKNINGSMÅL: 1) skaffe grunnleggende kunnskap om barskogsjervers bestandsdynamikk, økologi og atferd mht. arealbruk, valg av yngleplass, reproduksjon, spredningsmønster, dødelighet, fødevalg og predasjon, 2) evaluere i hvilken grad tidligere innsamlet kunnskap om jerv i nordligere fjellområder kan overføres til jerv i mer sørlig barskog, 3) kartlegge ulv-jerv-interaksjoner og klarlegge hvor mye stasjonær, revirhevdende ulv påvirker forekomst, reproduksjon og tetthet av jerv innenfor kontra utenfor ulverevir og 4) analysere i hvilken grad klimatiske faktorer påvirker sørgrensen for jervens ekspansjon og framtidig utbredelse i barskog.
NYTTEVERDI: Ny kunnskap om jerv i barskog utenfor områder med sau og tamrein forventes å gi konfliktreduksjon (færre jerveskader), mindre utgifter til rovdyrerstatning (kr spart), og økt etisk standard med tanke på bevaring og forvaltning av jerv i Norge (mindre higraving og færre avlivinger av jerveunger yngleperioden).
SØKNADEN: Det søkes Mattilsynet om tillatelse til radiomerking av totalt 9 jerver (inklusivt begge kjønn, > 6 mnd) i en periode på 2 år (se REDUKSJON).
ERSTATNING: Skogsjervprosjektet benytter også metoder som sporing på snø og genetisk overvåking ved innsamling av feces og hår for DNA-analyse mht. individbestemmelse og bestandskartlegging, men for flertallet av forskningsprosjektets nevnte målsettinger finnes ikke realistiske alternativer enn å fange og radiomerke viltlevende jerv i barskog.
REDUKSJON: Fangst av jerv er vanskelig og ressurskrevende. Det er derfor valgt å gjennomføre studiet med relativt få forsøksdyr årlig og isteden gjennomføre forskningen over flere år. Et lite antall forsøksdyr sikrer at hvert enkelt merket dyr blir fulgt opp tilstrekkelig for å frambringe kvantitative data av høy kvalitet. Antall forsøksdyr merket i Norge minimeres også ved utstrakt samarbeid på tvers av landegrensene med svensk og finsk rovdyrforskning.
FORBEDRING: Bedøvelse og radiomerking skjer primært ved båsfangst. En viktig forbedring er gjennomført ved Høgskolens jervefangst i 2016 og videreføres i kommende prosjektperiode: Hver jervebås (i heldekkende treverk) overvåkes ved flere uavhengige metoder enn formelt påkrevet (Satellitt-basert varsling, GSM-varsling og 2 ulike kamerasystemer). Mer enn én person har vakt i definerte fangstperioder. Forbedringene sikrer rask atkomst og minimerer tid før bedøvelse. Svakhetssonen på GPS-halsbandet forventes å fungere optimalt eter en liten justering.
FORVENTET SKADEVIRKNING: Vurderes liten pga. godt innarbeidede metoder og Høgskolens team av 4 veterinærer med unik felterfaring (se FELTFORSØK).
FORSKNINGSSAMARBEID: Forskningen gjennomføres internasjonalt av Høgskolen i Innlandet på Evenstad og med Petter Wabakken og Barbara Zimmermann som felles norske prosjektledere i samarbeid med ulveforskningsprosjektet SKANDULV og forskningsinstitusjoner som Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU, Grimsö), Finske Vilt- og Fiskeriforskningsinstituttet (Oulu, Finland), og NINA (Trondheim).
YTTERLIGERE INFORMASJON: Det vises til tidligere innvilget søknad for SKOGSJERV-prosjektet, t.o.m. 27. mars 2019. Der er det ovenfor nevnte beskrevet i mer detalj.