Forsknings-og utviklingsforsøk med patogen L
Dette arbeidsprogrammet har som hensikt å utvikle vaksiner mot patogen L (se vedlegg 1). Effekt blir hovedsakelig målt ved sammenligning av mottakelighet/sykdomsutvikling/dødelighet hos vaksinerte og uvaksinerte grupper.
Forsøket er kategorisert som betydelig belastende i.h.t forsøksdyrforskriften Vedlegg B Del III punkt 3c, ettersom effekt av vaksinene måles ved å smitte forsøksfisk med Agens A, med påfølgende utvikling av sykdom og død for en andel av fisken. Belastningen er særlig høy for ubeskyttede kontrollfisk, mens for fisk vaksinert med effektive vaksiner vil belastningen bli betydelig lavere.
Patogen L forårsaker store dyrevelferdsmessige problemer for oppdrettsfisk samt stor samfunnsøkonomisk påvirkning ved økonomiske tap. Forebygging av sykdommen gjennom utvikling av nye og effektive vaksiner vil ha stor betydning både dyrevelferdsmessig og samfunnsøkonomisk.
Det søkes om bruke av inntil 3345 Atlantisk laks til dette arbeidsprogrammet. De 3R'ene vil etterleves ved å benytte statistiske hjelpemidler for å bestemme riktig antall dyr som behøves til forsøket, mange nok til å oppnå pålitelige resultater, men ikke flere enn nødvendig, bedøvelse før håndtering av forsøksfisken, samt overvåkning av fisk og bruk av humane endepunkter der det er mulig for å unngå unødvendig belastning på individene i forsøkene (avlivning av syk fisk).
ERSTATNING: regulatoriske krav for dokumentasjon av legemidler gjør at man må dokumentere effekt av vaksine mot sykdommen det vaksineres mot i den arten som skal beskyttes.
REDUKSJON: antall dyr som brukes i hvert enkelt forsøk bestemmes ut fra grundig utredning av forsøksdesign. Power-analyse benyttes for å bestemme antall fisk per forsøksgruppe, og antall grupper bestemmes ut fra grundig vurdering av forsøksdesign.
FORBEDRING: Fisken bedøves i.f.m merking, vaksinering og smitte. Det fokuseres på skånsom håndtering. Bruk av humane endepunkter (avlivning av terminale fisk) rediserer lidelsen for det enkelte individ i.f.m smitte og eventuell annen uforutsett skade eller sykdom.
Forsøket er kategorisert som betydelig belastende i.h.t forsøksdyrforskriften Vedlegg B Del III punkt 3c, ettersom effekt av vaksinene måles ved å smitte forsøksfisk med Agens A, med påfølgende utvikling av sykdom og død for en andel av fisken. Belastningen er særlig høy for ubeskyttede kontrollfisk, mens for fisk vaksinert med effektive vaksiner vil belastningen bli betydelig lavere.
Patogen L forårsaker store dyrevelferdsmessige problemer for oppdrettsfisk samt stor samfunnsøkonomisk påvirkning ved økonomiske tap. Forebygging av sykdommen gjennom utvikling av nye og effektive vaksiner vil ha stor betydning både dyrevelferdsmessig og samfunnsøkonomisk.
Det søkes om bruke av inntil 3345 Atlantisk laks til dette arbeidsprogrammet. De 3R'ene vil etterleves ved å benytte statistiske hjelpemidler for å bestemme riktig antall dyr som behøves til forsøket, mange nok til å oppnå pålitelige resultater, men ikke flere enn nødvendig, bedøvelse før håndtering av forsøksfisken, samt overvåkning av fisk og bruk av humane endepunkter der det er mulig for å unngå unødvendig belastning på individene i forsøkene (avlivning av syk fisk).
ERSTATNING: regulatoriske krav for dokumentasjon av legemidler gjør at man må dokumentere effekt av vaksine mot sykdommen det vaksineres mot i den arten som skal beskyttes.
REDUKSJON: antall dyr som brukes i hvert enkelt forsøk bestemmes ut fra grundig utredning av forsøksdesign. Power-analyse benyttes for å bestemme antall fisk per forsøksgruppe, og antall grupper bestemmes ut fra grundig vurdering av forsøksdesign.
FORBEDRING: Fisken bedøves i.f.m merking, vaksinering og smitte. Det fokuseres på skånsom håndtering. Bruk av humane endepunkter (avlivning av terminale fisk) rediserer lidelsen for det enkelte individ i.f.m smitte og eventuell annen uforutsett skade eller sykdom.
Etterevaluering
Forsøket er klassifisert som betydelig belastende jf. forsøksdyrforskriften vedlegg B, da fisk vil utvikle alvorlige symptomer på sykdom.
Begrunnelse for etterevalueringen
Formålene med forsøkene ble oppnådd, resultatene fra forsøket gav viktig informasjon for videre utvikling av vaksineproduktet. Vaksinekandidat ble bestemt, antigen-innhold i vaksinen ble fastsatt og beskyttelse mot patogen L ble dokumentert. Ny vaksine har blitt utviklet. Et uventet funn ble oppdaget da back-up fisk ble smittet med andre isolater av patogen L, og kryssbeskyttelse mot disse ble avdekket.
Det ble totalt benyttet 2945 fisk ifølge søker (400 færre en omsøkt). 801 fisk fikk betydelig belastningsgrad, 1654 fikk moderat, 460 lett belastning og 30 dyr ble kategorisert som terminale (døde under anestesi uten forutgående søknadspliktige prosedyrer). Dette er innenfor hva som var godkjent og beskrevet i søknaden. I den årlige rapporteringen har søker rapportert inn bruk av totalt 1345 laks. Vi har ikke fått opplysninger om hvorfor antallet brukte fisk er forskjellig i årsrapport (1334) og i informasjon til etterevaluering (2945) eller hvorfor det er benyttet færre laks enn omsøkt (3345).
Blodprøvene som ble tatt fra vaksinerte laks i dette forsøket blir benyttet for utvikling av serologisk batch potency metode. Dette er positivt i forhold til at dette muligens kan redusere bruken av smitteforsøk for batch potency testing. Antallet dyr i dette forsøket var nødvendig for å oppnå formålet med forsøket og modellen som ble brukt anses fremdeles som hensiktsmessig.
Etter smitte ble fisken nøye observert minimum én gang per dag (oftere ved smittetopp), og det ble tilstrebet å få ut all fisk med kliniske tegn på sykdom som beskrevet i søknaden og avlive disse på en human måte. Personalet som observerer fiskene etter smitte, er godt trent til å observere/oppdage disse kliniske tegnene. Dagens metode for overvåkning er vurdert som tilfredsstillende. Ytterligere overvåkning med kamera i karene kunne muligens ha fanget opp noen flere individer med begynnende kliniske tegn.
For dette patogenet er systemet godt for å fange opp fisk som er syk, da sykdommen gir tydelige ytre kliniske tegn. Belastningen for individene reduseres til et minimum ved at affiserte individer tas ut av forsøket og avlives på en human måte før naturlig død inntreffer.
Bruk av scoringsskjemaer og avlivingsmetoden fungerte godt. All fisk med kliniske tegn som ble tatt ut underveis i smitteperioden ble registrert som død. Ved avslutning av forsøkene ble fisk som fortsatt var i live avlivet. Disse ble inspisert og gitt en gradering fra 0-2. Fisk med grad 2 av en gitt type kliniske tegn ble registrert som død og derved ansett som ikke tilstrekkelig beskyttet av testvaksinen.
Det ble totalt benyttet 2945 fisk ifølge søker (400 færre en omsøkt). 801 fisk fikk betydelig belastningsgrad, 1654 fikk moderat, 460 lett belastning og 30 dyr ble kategorisert som terminale (døde under anestesi uten forutgående søknadspliktige prosedyrer). Dette er innenfor hva som var godkjent og beskrevet i søknaden. I den årlige rapporteringen har søker rapportert inn bruk av totalt 1345 laks. Vi har ikke fått opplysninger om hvorfor antallet brukte fisk er forskjellig i årsrapport (1334) og i informasjon til etterevaluering (2945) eller hvorfor det er benyttet færre laks enn omsøkt (3345).
Blodprøvene som ble tatt fra vaksinerte laks i dette forsøket blir benyttet for utvikling av serologisk batch potency metode. Dette er positivt i forhold til at dette muligens kan redusere bruken av smitteforsøk for batch potency testing. Antallet dyr i dette forsøket var nødvendig for å oppnå formålet med forsøket og modellen som ble brukt anses fremdeles som hensiktsmessig.
Etter smitte ble fisken nøye observert minimum én gang per dag (oftere ved smittetopp), og det ble tilstrebet å få ut all fisk med kliniske tegn på sykdom som beskrevet i søknaden og avlive disse på en human måte. Personalet som observerer fiskene etter smitte, er godt trent til å observere/oppdage disse kliniske tegnene. Dagens metode for overvåkning er vurdert som tilfredsstillende. Ytterligere overvåkning med kamera i karene kunne muligens ha fanget opp noen flere individer med begynnende kliniske tegn.
For dette patogenet er systemet godt for å fange opp fisk som er syk, da sykdommen gir tydelige ytre kliniske tegn. Belastningen for individene reduseres til et minimum ved at affiserte individer tas ut av forsøket og avlives på en human måte før naturlig død inntreffer.
Bruk av scoringsskjemaer og avlivingsmetoden fungerte godt. All fisk med kliniske tegn som ble tatt ut underveis i smitteperioden ble registrert som død. Ved avslutning av forsøkene ble fisk som fortsatt var i live avlivet. Disse ble inspisert og gitt en gradering fra 0-2. Fisk med grad 2 av en gitt type kliniske tegn ble registrert som død og derved ansett som ikke tilstrekkelig beskyttet av testvaksinen.