Årlig variasjon i habitatbruk som indikator for næringstilgang hos sjøfugl 2019-2020
Dette prosjektet, i regi av SEAPOP (www.seapop.no) som er finansiert av Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Olje- og energidepartementet og Norsk olje og gass, kartlegger hvordan sjøfugler bruker habitatene rundt koloniene for å finne mat og hvilke faktorer som regulerer habitatbruken. Studien gjøres over flere år. Dette er viktig for å forstå hvordan næringstilgang kan variere mellom år, gi bedre forståelse av faktorer som påvirker hekkesuksess og bestandsendringer samt sjøfuglenes sårbarhet for inngrep i kystsonen. Prosjektet studerer syv sjøfuglarter som tilhører ulike økologiske grupper , ved bruk av GPS-loggere, dybdemålere (TDR-loggere) og undervannskamera (kun én art), alle < 4% av kroppsvekten. GPS-loggerne og undervannskameraene festes med teip eller lim til fjær på ryggsiden eller stjert, og det betyr at de faller av etter kort tid hvis gjenfangst ikke lykkes. TDR-loggere til toppskarv festes på stjert sammen med GPS-logger. TDR-loggerne til de andre artene festes på fotring, samme metode som for lysloggere. Dette betyr at festemetodikken er anerkjent og har lav risiko for dårlig dyrevelferd. Innfanging, håndtering og bæring av logger innebærer kortvarig belastning, og vi angir belastningen som moderat.
Alle fuglene som bærer gps-logger (N=980) og videokamera (N=50) hvor dataene må lastes ned manuelt, gjenfanges etter maks 4-10 dager i hekkekolonien. Noen av fuglene vil ha loggere hvor dataene lastes ned automatisk via basestasjon i kolonien (N=505) , og disse gjenfanges etter maks 60 dager. Fuglene som skal ha TDR-logger (N=40) eller lyslogger (N=160) gjennom vinteren og fram til neste hekkesesong gjenfanges etter ett år.
Studien gjennomføres i kolonier fra Rogaland i sør til Svalbard i nord. Vi har mye erfaring med disse metodene og denne type studier, og resultatene viser at forvaltningsrelevansen er størst når man sporer sjøfugler fra flere kolonier samtidig og gjentar instrumentering over flere år. Studien kan ikke erstattes med alternative studier i lab eller uten dyr. Vi har valgt minimumsantall (totalt for 2019 og 2020) fra hver koloni for å svare på spørsmålene (totalt toppskarv 300, ismåke 20, krykkje 560, teist 220, lunde 70, lomvi 375 og polarlomvi 120).
Studien har vitenskapelig og samfunnsmessig verdi fordi den i) identifiserer viktige habitater rundt koloniene og sårbarhet for menneskelig aktivitet/inngrep i kystsonen, ii) avdekker årlig variasjon i sjøfuglenes næringstilgang og habitatbruk, iii) undersøker hvordan miljøforhold og klima styrer sjøfuglenes fin-skala habitatbruk, og hvordan dette påvirker hekkesuksess og bestandsutvikling.
Alle fuglene som bærer gps-logger (N=980) og videokamera (N=50) hvor dataene må lastes ned manuelt, gjenfanges etter maks 4-10 dager i hekkekolonien. Noen av fuglene vil ha loggere hvor dataene lastes ned automatisk via basestasjon i kolonien (N=505) , og disse gjenfanges etter maks 60 dager. Fuglene som skal ha TDR-logger (N=40) eller lyslogger (N=160) gjennom vinteren og fram til neste hekkesesong gjenfanges etter ett år.
Studien gjennomføres i kolonier fra Rogaland i sør til Svalbard i nord. Vi har mye erfaring med disse metodene og denne type studier, og resultatene viser at forvaltningsrelevansen er størst når man sporer sjøfugler fra flere kolonier samtidig og gjentar instrumentering over flere år. Studien kan ikke erstattes med alternative studier i lab eller uten dyr. Vi har valgt minimumsantall (totalt for 2019 og 2020) fra hver koloni for å svare på spørsmålene (totalt toppskarv 300, ismåke 20, krykkje 560, teist 220, lunde 70, lomvi 375 og polarlomvi 120).
Studien har vitenskapelig og samfunnsmessig verdi fordi den i) identifiserer viktige habitater rundt koloniene og sårbarhet for menneskelig aktivitet/inngrep i kystsonen, ii) avdekker årlig variasjon i sjøfuglenes næringstilgang og habitatbruk, iii) undersøker hvordan miljøforhold og klima styrer sjøfuglenes fin-skala habitatbruk, og hvordan dette påvirker hekkesuksess og bestandsutvikling.