Er innkryssede bestander av vill laks mer utsatt for videre innkrysning av rømt oppdrettslaks?
Hovedformålet med dette forsøket er å undersøke om villaksbestander som allerede har vært utsatt for innkrysning fra rømt oppdrettslaks har økt sannsynlighet for å bli ytterligere innkrysset etter ny rømming av oppdrettslaks. Vi vil besvare dette ved å gjøre forsøk hvor vi vil studere forskjeller mellom 1) avkom av oppdrettslaks i konkurranse med villaks, og sammenlikne den relative suksessen med 2) avkom av oppdrettslaks i konkurranse med innkrysset villaks.
Høsten 2018 ble det laget krysninger mellom forskjellige typer foreldrefisk på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre. Fire mødre og fire fedre fra tre ulike typer foreldre ble brukt til å lage krysningene av forsøksfisk: oppdrettslaks fra Mowi, og naturlig rekruttert villaks og innkrysset laks («admixed») fanget i fiskefella i Etne. Stammetilhørigheten til den ville Etnelaksen og andelen innkrysning fra oppdrettslaks hos den innkryssede laksen ble undersøkt ved gentesting. Dette ble utført under stamfiskkontrollen av villaks til kultivering, der det med gentesting ble plukket ut ren villaks (dvs. individer som hadde høy sannsynlighet for å tilhøre den stedegne villaksbestanden), og innkrysset villaks (dvs. individer som hadde en lav sannsynlighet for å tilhøre den stedegne villaksen og høy sannsynlighet for å være etterkommere av rømt oppdrettslaks).
Med disse tre foreldretypene er det laget sju ulike typer krysninger: 1) Mowi x Mowi, 2) Etne x Etne , 3) Admixed x Admixed, 4) Mowi mor x Etne far, 5) Mowi far x Etne mor, 6) Mowi far x Admixed mor, og 7) Mowi mor x Admixed far. Totalt vil det bli benyttet 3840 laksyngel og 16 ørret .
Disse krysningene ble fraktet til NINA Ims som øyerogn tidlig i februar 2019. Som yngel (i perioden mars-mai, temperaturavhengig) vil individer fra disse krysningene bli satt ut i både standard oppdrettsforhold (kar med kommersiell føde) og i et semi-naturlig miljø med god tilgang til skjulesteder, naturlig føde, samt konkurranse og predasjon fra ørret. Omtrent 8 uker etter oppstart vil forsøksfisk fra det semi-naturlige miljøet bli elektrofisket for å undersøke overlevelse og vekst. Vevsprøver vil bli tatt for DNA-identifisering.
I dette forøket forventer vi naturlig stressnivå og noe dødelighet som følge av konkurranse om mat og predasjon fra ørret. Det naturlige miljøet sikrer at fisken får uttrykke sin naturlige anti-predator adferd og har mulighet til å unngå predasjon ved å benytte skjul. Elektrofisket vil påføre fisken kortvarig stress under selve fisket. Deretter vil fisken bli avlivet med en overdose benzokain.
Forsøket søker å gi svar på om villaksbestander som allerede har vært utsatt for innkrysning fra rømt oppdrettslaks har økt sannsynlighet for å bli ytterligere innkrysset etter ny rømming av oppdrettslaks Dette er et viktig spørsmål både i forsknings- og forvaltningsøyemed for å utvikle kriterier for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Antall dyr er basert på tidligere kunnskap fra lignende forsøk . Vi benytter oss av det laveste antall individer som gir valide resultater. Det er ikke mulig å gjennomføre forsøket uten bruk av levende dyr, men på sikt vil denne kunnskapen kunne bidra til utviklingen av statistiske modeller, og dermed redusere bruken av forsøksdyr.
Høsten 2018 ble det laget krysninger mellom forskjellige typer foreldrefisk på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre. Fire mødre og fire fedre fra tre ulike typer foreldre ble brukt til å lage krysningene av forsøksfisk: oppdrettslaks fra Mowi, og naturlig rekruttert villaks og innkrysset laks («admixed») fanget i fiskefella i Etne. Stammetilhørigheten til den ville Etnelaksen og andelen innkrysning fra oppdrettslaks hos den innkryssede laksen ble undersøkt ved gentesting. Dette ble utført under stamfiskkontrollen av villaks til kultivering, der det med gentesting ble plukket ut ren villaks (dvs. individer som hadde høy sannsynlighet for å tilhøre den stedegne villaksbestanden), og innkrysset villaks (dvs. individer som hadde en lav sannsynlighet for å tilhøre den stedegne villaksen og høy sannsynlighet for å være etterkommere av rømt oppdrettslaks).
Med disse tre foreldretypene er det laget sju ulike typer krysninger: 1) Mowi x Mowi, 2) Etne x Etne , 3) Admixed x Admixed, 4) Mowi mor x Etne far, 5) Mowi far x Etne mor, 6) Mowi far x Admixed mor, og 7) Mowi mor x Admixed far. Totalt vil det bli benyttet 3840 laksyngel og 16 ørret .
Disse krysningene ble fraktet til NINA Ims som øyerogn tidlig i februar 2019. Som yngel (i perioden mars-mai, temperaturavhengig) vil individer fra disse krysningene bli satt ut i både standard oppdrettsforhold (kar med kommersiell føde) og i et semi-naturlig miljø med god tilgang til skjulesteder, naturlig føde, samt konkurranse og predasjon fra ørret. Omtrent 8 uker etter oppstart vil forsøksfisk fra det semi-naturlige miljøet bli elektrofisket for å undersøke overlevelse og vekst. Vevsprøver vil bli tatt for DNA-identifisering.
I dette forøket forventer vi naturlig stressnivå og noe dødelighet som følge av konkurranse om mat og predasjon fra ørret. Det naturlige miljøet sikrer at fisken får uttrykke sin naturlige anti-predator adferd og har mulighet til å unngå predasjon ved å benytte skjul. Elektrofisket vil påføre fisken kortvarig stress under selve fisket. Deretter vil fisken bli avlivet med en overdose benzokain.
Forsøket søker å gi svar på om villaksbestander som allerede har vært utsatt for innkrysning fra rømt oppdrettslaks har økt sannsynlighet for å bli ytterligere innkrysset etter ny rømming av oppdrettslaks Dette er et viktig spørsmål både i forsknings- og forvaltningsøyemed for å utvikle kriterier for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Antall dyr er basert på tidligere kunnskap fra lignende forsøk . Vi benytter oss av det laveste antall individer som gir valide resultater. Det er ikke mulig å gjennomføre forsøket uten bruk av levende dyr, men på sikt vil denne kunnskapen kunne bidra til utviklingen av statistiske modeller, og dermed redusere bruken av forsøksdyr.