The effect of hyperoxia (hyperbaric oxygen) on human xenograft cancer models
The majority of cancer related mortality is attributed to distal tumor metastasis. Metastasis is a complex process which involves detachment of cancer cells, penetration into the circulation and lymph and migration to distal determined sites.
We have previously shown that hyperoxia attenuated or markedly reduced breast cancer growth using different tumor models such as chemically induced (DMBA), murine (4T1) and human (MDA-MB-231, and BT-474) as well as in subcutaneous gliomas. We have newly published an article showing that hyperoxia significantly reduces the number and area of metastasis in a human breast cancer model. To be able to be even more clinically relevant we need to verify these significant results in patient derived xenograft (PDX) models as well. Furthermore, we will continue uncovering the effects on gliomas intracranially and study the effect of hyperoxia on the metastatic potential of human melanomas.
We have previously shown that hyperoxia attenuated or markedly reduced breast cancer growth using different tumor models such as chemically induced (DMBA), murine (4T1) and human (MDA-MB-231, and BT-474) as well as in subcutaneous gliomas. We have newly published an article showing that hyperoxia significantly reduces the number and area of metastasis in a human breast cancer model. To be able to be even more clinically relevant we need to verify these significant results in patient derived xenograft (PDX) models as well. Furthermore, we will continue uncovering the effects on gliomas intracranially and study the effect of hyperoxia on the metastatic potential of human melanomas.
Etterevaluering
All projects involving severe procedures must be retrospectively assessed by the Norwegian Food Safety Authority.
Begrunnelse for etterevalueringen
Formålet med dette forsøket var å verifisere i en PDX-modell i mus at hyperoksi kan påvirke og/eller redusere tumorvekst. Effekt på intrakraniale gliomaer og på det metastatiske potensialet til humane melanomaer skulle studeres.
Forsøksansvarlig angir at formålet med forsøket ikke kunne oppnås med de planlagte metodene.
Det var gitt tillatelse til bruk av 111 SCID/NODSCID gamma-mus og 32 nakenrotter.
Det ble brukt 10 mus i forsøk som viste at forsøksprosjektet ikke ville la seg gjennomføre som planlagt.
Forsøksansvarlig angir mengde tilgjengelig PDX-vev og grad av tumortake hos musene som årsaker, og at bruk av humaniserte mus vil være en bedre tilnærming for å gjennomføre denne type forsøk.
De 10 musene som ble brukt har ikke gitt nok data til å svare på spørsmålene i forsøket.
Musene er rapportert med moderat belastningsgrad, og forsøksansvarlig oppgir at humane endepunkter fungerte etter hensikten.
Forsøksansvarlig angir at formålet med forsøket ikke kunne oppnås med de planlagte metodene.
Det var gitt tillatelse til bruk av 111 SCID/NODSCID gamma-mus og 32 nakenrotter.
Det ble brukt 10 mus i forsøk som viste at forsøksprosjektet ikke ville la seg gjennomføre som planlagt.
Forsøksansvarlig angir mengde tilgjengelig PDX-vev og grad av tumortake hos musene som årsaker, og at bruk av humaniserte mus vil være en bedre tilnærming for å gjennomføre denne type forsøk.
De 10 musene som ble brukt har ikke gitt nok data til å svare på spørsmålene i forsøket.
Musene er rapportert med moderat belastningsgrad, og forsøksansvarlig oppgir at humane endepunkter fungerte etter hensikten.