Romlig variasjon i dødelighet, vandringer og populasjonsstørrelse hos torsk i indre Oslofjord: en robust-design studie

Torskebestanden i Oslofjorden har kollapset, og et nytt forvaltningsregime skal innføres der torsk skal totalfredes. I 2012 estimerte vi bestandsstørrelse, vandringer- og dødelighetsrater hos torsk i Indre Oslofjord. Nye estimater i 2019/2020 er helt nødvendig for å dokumentere dagens tilstand, sammenligne mot dataene fra 2011/2012 og danner grunnlag for estimering av effektene av de nye forvaltningstiltakene. Vi vil derfor gjennomføre en oppfølgingstudie av merke-gjenfangststudien som ble gjennomført sist i 2011/2012. Prosjektet inngår som et delprosjekt i en større studie av fiskeressursene i indre Oslofjord og betydningen av disse for både nærings- og rekreasjonsfiske. Prosjektet har som mål å estimere populasjonsstørrelse hos >20 cm torsk i indre Oslofjord. Videre vil den estimere grad av filopatri til soner i indre fjord samt dødelighet for torsken som lever i de ulike sonene. Dødeligheten vil deles opp i fangstdødelighet og naturlig dødelighet. De ulike estimatene vil avledes fra merke-gjenfangstdata. Studien vil utføres som et såkalt Huggins robust design der det vil være 6 hovedinnsamlingsrunder hvor en sampler på tre stasjoner i løpet av en uke og hvor det er minimum to måneder mellom hver av disse rundene. Innen disse ukene vil det samles inn data annenhver dag slik at en får data fra 3 dager med minimum en dag i mellom hver av dem for hver hovedrunde. Dette designet muliggjør estimering av både overlevelse, vandringssannsynelighet og populasjonsstørrelse. Merkene som skal brukes er eksterne floymerker med ID og innleveringsadresse (epost). Fisken skal samles inn i hovedsak ved bruk av torskeruser, men også ved bruk av fiskestang. Denne siste innsamlingsmetoden brukes for å vurdere om individer som fanges med stang og snøre dels overlever etter gjenutsetting (som vil bli praksis nå som torskefiske skal forbys) og dels for å estimere hvorvidt disse individene har et annet vandringsmønster. En enkel powersimulering der vi har brukt gjenfangst- og overlevelsesrater fra tidligere studie viser at vi bør merke minimum 220 torsk per stasjon for å fange opp en overlevelsesforskjell på 0.1 mellom de tre sonene som inngår i studien. Det vil derfor merkes inntil 700 torsk. Merkene applikeres med merkepistol (ett nålestikk) uten bruk av bedøvelse for å redusere behandlings- og håndteringstid til et minimum. Med unntak av i det fisken trekkes ombord i båten (noen sekunder) holdes fisken hele tida i vann for å unngå lufteksponering. Den settes umiddelbart tilbake i sjøen etter merking og måling. Fisk med tydelige, livstruende skader avlives og tas vare på for andre analyser (alder, modning, diett). Vi har tidligere vist at torsken er svært stasjonær i indre Oslofjord, og forventer, særlig nå som bestanden er liten, forholdsvis høye gjenfangstsannsynligheter og dermed forholdsvis presise estimater for overlevelse og vandring uten å måtte merke mange tusen individer. Men, denne stasjonære atferden gjør også bestanden sårbar for overfiske. De demografiske estimatene som vil framkomme av denne studien vil muliggjøre utforming av mer treffsikre forvaltningsregimer for torsk i indre Oslofjord når fjorden igjen skal åpnes for fiske en gang i framtida.