AFC Sentinel_Del 2
Sammendraget er det samme, da det ikke er planlagt noen endringer i metode eller antall forsøksdyr.
Fiskevelferd er et sentralt tema i kommersielt lakseoppdrett, og er sentralt for mange viktige beslutninger oppdretter tar under sin daglige oppdrettspraksis, og langsiktig produksjonsplanlegging. Det er også et fremtredende tema for frivillige organisasjoner, dyrevelferdsorganisasjoner og veldedighetsorganisasjoner, tilsynsorganer, beslutningstakere og forbrukere. Oppdrettere har lenge vært interessert i å optimalisere fisken sin velferd siden dette reduserer dødelighet og øker avkastningen av produksjonen. Siden fiskenes velferd er definert som "livskvaliteten som oppfattet av dyret selv", trenger man verktøy for å kommunisere med fisken. For å vurdere den generelle velferdsstatusen til fisken bruker man velferdsindikatorer (VI). Velferdsindikatorer kan enten være direkte dyrebaserte eller indirekte ressursbaserte. Imidlertid kan ikke alle VI’ene brukes i oppdrett da de kan være for komplekse eller for vanskelige å benytte i oppdrettsanleggene. VI’ene som kan brukes i en velferdsvurdering på anlegget, kalles operative velferdsindikatorer (OVI). VI’er som kan samples ved oppdrettsanleggene, men må sendes til et sentralt gårdslaboratorium eller sentralt analyse- eller helselaboratorium for evaluering, kalles laboratoriebaserte velferdsindikatorer (LABVI’er).
Således, i håp om å forbedre fiskenes velferd og legge til rette for mer direkte kommunikasjon med laksen i kommersiell produksjon ønsker en å fokusere på anvendelse av magnetbasert smart Tag-teknologi (se søknad FOTS AFC Sentinel ID 12096) overvåking av atlantisk laks helse og velferd i samspill med etablerte biokjemiske og morfologiske velferdsindikatorer som hormonnivåer, ionoregulatorisk kapasitet, syre-base regulering, genuttrykk og operative velferdsindikatorer. Forskningsdelen vil fokuserer på de biologiske og morfologiske velferdsindikatorene under ulike behandlingsregimer og livsstadier, mens den kommersielle storskala forsøket vil fokusere på funksjonalitet av smart-Tag’en og evealuere dens evne til å overvåke vekst og velferd i merdsystem. Storskala eksperimentert vil bli brukt til å dokumentere at smart tag-teknologien er operativ i kommersiell skala oppdrett, uten negative effekter på fiskes helse og velferd. Det er planlagt fem eksperimenter og totalt planlegges det å bruke omlag 1200 fisk, der 800 av disse inngår i ulike laboratorieforsøk, og 400 i storskala feltforsøk.
Fiskevelferd er et sentralt tema i kommersielt lakseoppdrett, og er sentralt for mange viktige beslutninger oppdretter tar under sin daglige oppdrettspraksis, og langsiktig produksjonsplanlegging. Det er også et fremtredende tema for frivillige organisasjoner, dyrevelferdsorganisasjoner og veldedighetsorganisasjoner, tilsynsorganer, beslutningstakere og forbrukere. Oppdrettere har lenge vært interessert i å optimalisere fisken sin velferd siden dette reduserer dødelighet og øker avkastningen av produksjonen. Siden fiskenes velferd er definert som "livskvaliteten som oppfattet av dyret selv", trenger man verktøy for å kommunisere med fisken. For å vurdere den generelle velferdsstatusen til fisken bruker man velferdsindikatorer (VI). Velferdsindikatorer kan enten være direkte dyrebaserte eller indirekte ressursbaserte. Imidlertid kan ikke alle VI’ene brukes i oppdrett da de kan være for komplekse eller for vanskelige å benytte i oppdrettsanleggene. VI’ene som kan brukes i en velferdsvurdering på anlegget, kalles operative velferdsindikatorer (OVI). VI’er som kan samples ved oppdrettsanleggene, men må sendes til et sentralt gårdslaboratorium eller sentralt analyse- eller helselaboratorium for evaluering, kalles laboratoriebaserte velferdsindikatorer (LABVI’er).
Således, i håp om å forbedre fiskenes velferd og legge til rette for mer direkte kommunikasjon med laksen i kommersiell produksjon ønsker en å fokusere på anvendelse av magnetbasert smart Tag-teknologi (se søknad FOTS AFC Sentinel ID 12096) overvåking av atlantisk laks helse og velferd i samspill med etablerte biokjemiske og morfologiske velferdsindikatorer som hormonnivåer, ionoregulatorisk kapasitet, syre-base regulering, genuttrykk og operative velferdsindikatorer. Forskningsdelen vil fokuserer på de biologiske og morfologiske velferdsindikatorene under ulike behandlingsregimer og livsstadier, mens den kommersielle storskala forsøket vil fokusere på funksjonalitet av smart-Tag’en og evealuere dens evne til å overvåke vekst og velferd i merdsystem. Storskala eksperimentert vil bli brukt til å dokumentere at smart tag-teknologien er operativ i kommersiell skala oppdrett, uten negative effekter på fiskes helse og velferd. Det er planlagt fem eksperimenter og totalt planlegges det å bruke omlag 1200 fisk, der 800 av disse inngår i ulike laboratorieforsøk, og 400 i storskala feltforsøk.