Det skandinaviske bjørneprosjektet 2019
1. Formål
Det skandinaviske bjørneprosjektet er et langtids- og individbasert prosjekt på bjørn (Ursus arctos) som har pågått uavbrutt siden 1984. Formålet med prosjektet er skaffe tilveie kunnskap som kan gi forvaltningsmyndighetene i Norge og Sverige solid vitenskapelig beslutningsgrunnlag for nåværende og fremtidige forvaltning av bjørn. Prosjektet er finansiert av begge lands myndigheter. Hovedhensikten er å dokumentere bjørnens økofysiologi, demografi og naturlige atferd. Dette er kunnskap som er avgjørende nødvendig for en bærekraftig forvaltningen og bevaringen av arten, og må derfor være basert på viltlevende individer i artens naturlige miljø. Dataene nyttes også til grunnleggende forskning innen økologi, biologi, fysiologi og medisin.
2. Skadevirkninger
Forsøksdyrene bedøves fra helikopter ved hjelp av injeksjonsvåpen, påsettes halsbånd med utvendig telemetriutstyr i henhold til en protokoll som er utviklet i prosjektet og som revideres jevnlig. Belastningen på dyrene forventes å være lett til moderat, men kortvarig, i forbindelse med helikopterfangst, anestesi og oppvåkning. Instrumenteringen forventes ikke å påvirke normal aktivitet og atferd eller medføre svekkelse av forsøksdyrene. Da formålet er å studere bjørnene i naturlige omgivelser i vill tilstand og skaffe tilveie data som er relevante for hele bestanden av bjørner, er det viktig at forsøksdyrene blir påvirket så lite som mulig.
3. Forventet nytteverdi
Forskningen som utføres i det Skandinaviske bjørneprosjektet er viktige for politikere, forvaltere, jegere og folk som deltar i friluftsliv, samt for bevaringen av bjørnene, da forvaltningen i Norge og Sverige bygger på kunnskapen som kontinuerlig skaffes tilveie i dette prosjektet. Kunnskapen om bjørn i Skandinavia er også viktig for forvaltningen av bjørn i andre land, spesielt i Europa. I tillegg til forvaltnings- og bevaringsrelevant forskning nyttes dataene også til grunnleggende forskning innen økologi, biologi, fysiologi og veterinærmedisin. Prosjektet er det mest produktive rovdyrprosjektet i verden, målt i antall vitenskapelige artikler (ca. 250) eller produserte doktorgrader (35) (se www.bearproject.info).
4. Antall dyr og art
Prosjektet behøver totalt 50 bjørner pr år for å sikre statistisk holdbare estimater av viktige populasjonsparametere over tid. Studiene foregår i hovedsak i Sverige. Vi søker derfor om godkjenning for at opptil 10 forsøksdyr brukes i Norge. Forsøksdyrene vil reflektere den naturlige alders- og kjønnsfordelingen i den ville populasjonen, men med en skjevhet mot binner.
5. Hvordan etterleve 3R
Det skandinaviske bjørneprosjektet jobber målrettet og kontinuerlig med å finne alternative metoder, men nåværende kunnskap og vår egen erfaring viser at fangst og telemetri er den eneste metoden som kan gi data med den tilfredsstillende høye nok kvaliteten våre studier krever. Vi minimaliserer antall forsøksdyr ved å følge dyrene fra fødsel til død og bruker høykvalitets telemetriutstyr, slik at forsøksdyrene kan følges kontinuerlig. Prosjektet jobber også kontinuerlig med raffinering av prosedyrer for fangst og instrumentering av bjørnene og oppdaterer jevnlig protokollen for dette. Vi publiserer også jevnlig internasjonale vitenskapelige artikler med forslag til forbedringer for å øke dyrevelferden i forhold til tidligere prosedyrer, slik at også andre forskningsprosjekter kan dra nytte av våre erfaringer.
Det skandinaviske bjørneprosjektet er et langtids- og individbasert prosjekt på bjørn (Ursus arctos) som har pågått uavbrutt siden 1984. Formålet med prosjektet er skaffe tilveie kunnskap som kan gi forvaltningsmyndighetene i Norge og Sverige solid vitenskapelig beslutningsgrunnlag for nåværende og fremtidige forvaltning av bjørn. Prosjektet er finansiert av begge lands myndigheter. Hovedhensikten er å dokumentere bjørnens økofysiologi, demografi og naturlige atferd. Dette er kunnskap som er avgjørende nødvendig for en bærekraftig forvaltningen og bevaringen av arten, og må derfor være basert på viltlevende individer i artens naturlige miljø. Dataene nyttes også til grunnleggende forskning innen økologi, biologi, fysiologi og medisin.
2. Skadevirkninger
Forsøksdyrene bedøves fra helikopter ved hjelp av injeksjonsvåpen, påsettes halsbånd med utvendig telemetriutstyr i henhold til en protokoll som er utviklet i prosjektet og som revideres jevnlig. Belastningen på dyrene forventes å være lett til moderat, men kortvarig, i forbindelse med helikopterfangst, anestesi og oppvåkning. Instrumenteringen forventes ikke å påvirke normal aktivitet og atferd eller medføre svekkelse av forsøksdyrene. Da formålet er å studere bjørnene i naturlige omgivelser i vill tilstand og skaffe tilveie data som er relevante for hele bestanden av bjørner, er det viktig at forsøksdyrene blir påvirket så lite som mulig.
3. Forventet nytteverdi
Forskningen som utføres i det Skandinaviske bjørneprosjektet er viktige for politikere, forvaltere, jegere og folk som deltar i friluftsliv, samt for bevaringen av bjørnene, da forvaltningen i Norge og Sverige bygger på kunnskapen som kontinuerlig skaffes tilveie i dette prosjektet. Kunnskapen om bjørn i Skandinavia er også viktig for forvaltningen av bjørn i andre land, spesielt i Europa. I tillegg til forvaltnings- og bevaringsrelevant forskning nyttes dataene også til grunnleggende forskning innen økologi, biologi, fysiologi og veterinærmedisin. Prosjektet er det mest produktive rovdyrprosjektet i verden, målt i antall vitenskapelige artikler (ca. 250) eller produserte doktorgrader (35) (se www.bearproject.info).
4. Antall dyr og art
Prosjektet behøver totalt 50 bjørner pr år for å sikre statistisk holdbare estimater av viktige populasjonsparametere over tid. Studiene foregår i hovedsak i Sverige. Vi søker derfor om godkjenning for at opptil 10 forsøksdyr brukes i Norge. Forsøksdyrene vil reflektere den naturlige alders- og kjønnsfordelingen i den ville populasjonen, men med en skjevhet mot binner.
5. Hvordan etterleve 3R
Det skandinaviske bjørneprosjektet jobber målrettet og kontinuerlig med å finne alternative metoder, men nåværende kunnskap og vår egen erfaring viser at fangst og telemetri er den eneste metoden som kan gi data med den tilfredsstillende høye nok kvaliteten våre studier krever. Vi minimaliserer antall forsøksdyr ved å følge dyrene fra fødsel til død og bruker høykvalitets telemetriutstyr, slik at forsøksdyrene kan følges kontinuerlig. Prosjektet jobber også kontinuerlig med raffinering av prosedyrer for fangst og instrumentering av bjørnene og oppdaterer jevnlig protokollen for dette. Vi publiserer også jevnlig internasjonale vitenskapelige artikler med forslag til forbedringer for å øke dyrevelferden i forhold til tidligere prosedyrer, slik at også andre forskningsprosjekter kan dra nytte av våre erfaringer.