DNA glycosylaser's betydning for adferd og etter hypoksisk-iskemisk hjerneskade - funksjon og molekylære mekansimer
Celler og vev er kontinuerlig eksponert for oksiderende agens som kan skade DNA. Oksidative DNA skader repareres hovedsakelig av baseutkuttingsreparasjon (BER) og sentralt i denne reaksjonsveien står DNA glykosylaser som gjenkjenner og fjerner modifiserte DNA baser som kan være mutagene eller toksiske. Vi og andre har tidligere vist at mus som mangler OGG1, NEIL1, NEIL3 eller OGG1/MUTYH DNA glykosylaser har endret adferd og at utfallet etter indusert hypoksi-iskemi (HI) påvirkes. DNA og RNA sekvenseringsstudier tyder på at DNA glykosylasene er viktige for regulering av genuttrykk og muligens spiller en rolle i epigenetisk regulering. Vi har gjort lignende observasjoner i mus som mangler NEIL2 og NEIL1/NEIL2 DNA glykosylaser. I tillegg har OGG1 og NEIL1 KO mus tidligere vist symptomer på metabolsk syndrom og NEIL1/NTH1 og OGG1/MUTYH DKO mus er vist å ha høyrere forekomst av kreft. Prosjektet har som mål å forklare de molekylære mekansimene som ligger til grunn for DNA glykosylasenes funksjon i prosesser involvert i aldring/kreftutvikling, metabolisme, adferd og hypoksisk-iskemisk hjerneskade ved å benytte ulike DNA glykosylase-defekte mus.
HI forsøkene vil være moderat belastende pga et kirurgisk inngrep (< 5 min) etterfulgt av 1t i hypoksikammer, med påfølgende smerte (smertestillende vil bli gitt) og svekket allmenntilstand. De fleste musene blir avlivet innen 7 dager, mens de som skal brukes til å studere regenerering av vev blir avlivet 42 dager etter HI. Belastningen i de andre forsøkene vil være lett (veiing, fasting i 6t, sondeforing, blodprøver, matrasjonering, og eksponering for vann). Ellers analyseres organer og vev etter at musene er avlivet. Alle metodene er veletablerte og utføres av personer som har lang erfaring med metodene, noe som reduserer skadevirkningen til et minimum.
Prosjektet vil gi ny kunnskap om hvilke molekylære mekanismer som ligger til grunn for DNA glykosylaser's funksjon i aldring, metabolisme, adferd og etter hypoksi-iskemi. Denne kunnskapen vil kunne brukes til å identifisere nye diagnostiske markører og nye terapeutiske mål.
Vi søker om 5232 mus (15 ulike DNA glykosylase-defekte linjer).
I tillegg ønsker vi å overføre 168 mus fra FOTS prosjekt # 7699 (gyldig til 10/5-19).
De fleste DNA glykosylaser spesifikke for oksidative DNA skader, har blitt grundig karakterisert in vitro både av oss og andre. Kommersielle cellelinjer har blitt brukt tidligere, men vil ikke kunne gi svar på hypotesene våre i dette prosjektet, hvor vi ønsker å undersøke rollene til de ulike DNA glykosylasene i de dynamiske prosessene involvert i introduksjon og reparasjon av skade, både i forhold til kreftutvikling, adferd og etter hypoksisk-iskemisk hjerneskade. Inaktivering av gener i mus er en veletablert metode og et viktig redskap for å studere proteinfunksjon in vivo både i friske og syke dyr. Videre vil studier på mus gi svar som i mange tilfeller kan overføres til mennesker. For å redusere antall mus vil vi avle homozygote mus og bruke de samme C57BL/6N som kontroll for flere av stammene. De samme musene vil bli brukt i ulike forsøk så langt det lar seg gjøre.
Prosjektet er en viderføring av prosjekt # 7580.
HI forsøkene vil være moderat belastende pga et kirurgisk inngrep (< 5 min) etterfulgt av 1t i hypoksikammer, med påfølgende smerte (smertestillende vil bli gitt) og svekket allmenntilstand. De fleste musene blir avlivet innen 7 dager, mens de som skal brukes til å studere regenerering av vev blir avlivet 42 dager etter HI. Belastningen i de andre forsøkene vil være lett (veiing, fasting i 6t, sondeforing, blodprøver, matrasjonering, og eksponering for vann). Ellers analyseres organer og vev etter at musene er avlivet. Alle metodene er veletablerte og utføres av personer som har lang erfaring med metodene, noe som reduserer skadevirkningen til et minimum.
Prosjektet vil gi ny kunnskap om hvilke molekylære mekanismer som ligger til grunn for DNA glykosylaser's funksjon i aldring, metabolisme, adferd og etter hypoksi-iskemi. Denne kunnskapen vil kunne brukes til å identifisere nye diagnostiske markører og nye terapeutiske mål.
Vi søker om 5232 mus (15 ulike DNA glykosylase-defekte linjer).
I tillegg ønsker vi å overføre 168 mus fra FOTS prosjekt # 7699 (gyldig til 10/5-19).
De fleste DNA glykosylaser spesifikke for oksidative DNA skader, har blitt grundig karakterisert in vitro både av oss og andre. Kommersielle cellelinjer har blitt brukt tidligere, men vil ikke kunne gi svar på hypotesene våre i dette prosjektet, hvor vi ønsker å undersøke rollene til de ulike DNA glykosylasene i de dynamiske prosessene involvert i introduksjon og reparasjon av skade, både i forhold til kreftutvikling, adferd og etter hypoksisk-iskemisk hjerneskade. Inaktivering av gener i mus er en veletablert metode og et viktig redskap for å studere proteinfunksjon in vivo både i friske og syke dyr. Videre vil studier på mus gi svar som i mange tilfeller kan overføres til mennesker. For å redusere antall mus vil vi avle homozygote mus og bruke de samme C57BL/6N som kontroll for flere av stammene. De samme musene vil bli brukt i ulike forsøk så langt det lar seg gjøre.
Prosjektet er en viderføring av prosjekt # 7580.