fangst-gjenfangst isbjørn 2019-2020
Formålet er å skaffe gode data på demografi, helse og habitatbruk og hvordan disse påvirkes av ulike miljømessige endringer. Spesielt er det et fokus på å kunne varsle om drastiske endringer i bestanden som følge av tap av leveområder etter hvert som tilgangen av sjøis reduseres. Prøver fra dyrene tas for analyser av miljøgifter, og hvordan nivåer av disse endres over tid. Effekter av miljøgifter på på individer studeres ogsåData fra overvåkingsprogrammet inngår i MOSJ (overvåking for Svalbard og Jan Mayen). I tillegg benyttes data til en rekke ulike prosjekter for å øke basiskunnskap om isbjørnens biologi, både i nasjonale og internasjonale samarbeid. Hovedformålet med overvåkingen er å skaffe gode vitenskapelige data som kan sørge for best mulig forvaltning av både vår egen og andre bestander i Arktis. Oppgaven med å monitorere bestanden blir gitt til NP (Norst Polarinstitutt) gjennom årlig tildelingsbrev fra KLD (Klima og Miljødepertamentet) med bakgrunn i nasjonal og internasjonal handlingsplan for isbjørn, og den internasjonale isbjørnavtalen av 1973.
Skadevirkninger er ansett som små. Ved immobilisering viser dyrene normalt redusert aktivitet fra noen timer og opp til et par døgn etter medikamentering. Dokumentert tap av dyr er svært lavt (2-4 promille). Skyting med piler under immobilisering fører kun til mindre lokale vevsskader.
Overvåkingsprogrammet på isbjørn på Svalbard har vært med på å øke vår kunnskap om artens biologi, med en rekke publikasjoner de senere tiår. Disse dataene danner grunnlag for best mulig forvaltning. Studier på miljøgifter har vært medvirkende til forbud mot noen av disse. Kunnskap om arealbruk og vandringer benyttes i håndtering av problembjørn og minsker risiko for konfrontasjoner med uheldig utfall for bjørn og mennesker. Isbjørnen er en viktig indikator på de raske endringene i Arktis, og det er forventet at den vil være en av de isavhengige artene som tidlig kan varsle om mer dramatiske endringer i dette økosystemet.
Det søkes om, over to år, å kunne immobilisere medikamentelt inntil 400 individer og å ta biopsi fra ytterligere 300 dyr ved bruk av en pil som penetrerer og tar en liten prøve av skinn og vev. Ønsket er å få data fra et representativt utvalg dyr mhp kjønn, alder og geografi.
Erstatning er ikke mulig for studier hvor det tas prøver fra dyrene, eller der gode data på reproduksjon og helse, behøves. De fleste parametrene som inngår i overvåkingsserien MOSJ krever medikamentell immobilisering av dyr. Innsamling av biopsiprøver uten immobilisering er mindre invasivt, og kan benyttes til identifisering av individer fra DNA-profiler, og derfor i fangst-gjenfangst-studier. Slik innsamlimng av data er derfor et alternativ når hovedfokus er å identifisere mange individer for estimering av overlevelse og reproduksjon. Påsetting av satellittelemetri-sendere forutsetter medikamentell immobilisering, og skaffer uvurderlige data på habitatbruk og annen adferd. Optimalisering av håndtering og av halsbånd med sendere pågår kontinuerlig for å bedre dyrevelferd der det måtte være mulig. Ansettelse av ansvarlig veterinær og utarbeidelse av detaljert protokoll for håndtering de siste år bidrar til dette
Skadevirkninger er ansett som små. Ved immobilisering viser dyrene normalt redusert aktivitet fra noen timer og opp til et par døgn etter medikamentering. Dokumentert tap av dyr er svært lavt (2-4 promille). Skyting med piler under immobilisering fører kun til mindre lokale vevsskader.
Overvåkingsprogrammet på isbjørn på Svalbard har vært med på å øke vår kunnskap om artens biologi, med en rekke publikasjoner de senere tiår. Disse dataene danner grunnlag for best mulig forvaltning. Studier på miljøgifter har vært medvirkende til forbud mot noen av disse. Kunnskap om arealbruk og vandringer benyttes i håndtering av problembjørn og minsker risiko for konfrontasjoner med uheldig utfall for bjørn og mennesker. Isbjørnen er en viktig indikator på de raske endringene i Arktis, og det er forventet at den vil være en av de isavhengige artene som tidlig kan varsle om mer dramatiske endringer i dette økosystemet.
Det søkes om, over to år, å kunne immobilisere medikamentelt inntil 400 individer og å ta biopsi fra ytterligere 300 dyr ved bruk av en pil som penetrerer og tar en liten prøve av skinn og vev. Ønsket er å få data fra et representativt utvalg dyr mhp kjønn, alder og geografi.
Erstatning er ikke mulig for studier hvor det tas prøver fra dyrene, eller der gode data på reproduksjon og helse, behøves. De fleste parametrene som inngår i overvåkingsserien MOSJ krever medikamentell immobilisering av dyr. Innsamling av biopsiprøver uten immobilisering er mindre invasivt, og kan benyttes til identifisering av individer fra DNA-profiler, og derfor i fangst-gjenfangst-studier. Slik innsamlimng av data er derfor et alternativ når hovedfokus er å identifisere mange individer for estimering av overlevelse og reproduksjon. Påsetting av satellittelemetri-sendere forutsetter medikamentell immobilisering, og skaffer uvurderlige data på habitatbruk og annen adferd. Optimalisering av håndtering og av halsbånd med sendere pågår kontinuerlig for å bedre dyrevelferd der det måtte være mulig. Ansettelse av ansvarlig veterinær og utarbeidelse av detaljert protokoll for håndtering de siste år bidrar til dette