Hjortens og rådyrets områdebruk, klima, riskio for sykdomsspredning og forvaltning
Formålet med forsøket er å studere hjortens og rådyret arealbruk (habitatbruk, leveområder og sesongtrekk) i forhold til landskap, klima og menneskelig arealbruk. Vi tar sikte på å avgrense funksjonelle bestandsenheter basert på data fra trekksyklus av GPS-merkede hjort. Vi skal kvantifisere sammenhengen mellom tidspunktet for trekk, snødybde og i sin tur sjansene for å bli høstet i sommer- eller vinterområder, nå og i fremtiden. Vi skal funksjonelt klassifisere sesongmessig egnethet av habitat på et landskapsnivå for hjort, og simulere om dagens trekkmønster fra sommer- til vinterområder (på grunn av snøfall) er forventet å vedvare under global oppvarming. Det vil også bli studert hvordan klimaendringer påvirker dyra arealbruk og kondisjon og hvordan endringer i klima og andre bestandsforhold påvirker habitatbruk, kondisjon og bestandsutvikling hos artene. I tillegg ønsker vi å bruke posisjonsdataene til å estimere/modellere risiko for spredning av skrantesjuke mellom ulike hjortedyrarter i Norge. Det er et mål om at resultatene fra prosjektet skal være relevante for forvaltningen av hjortedyra, ikke minst i forhold til avgrensinger av forvaltningsenheter og i forhold til risiko for skrantesjuke og andre sjukdommer på tvers av artsgrensene. I løpet av to år er målet å kunne merke inntil 74 hjort og 10 rådyr. Belastningen og skadevirkningene på dyrene vurderes som moderate. Prosjektet er basert på observasjonsdata og har ikke et eksperimentelt design. Ved slike prosjekt/forsøk er antallet dyr ofte lavt i utgangspunktet og utfordringen vil være å kunne skaffe nok forsøksdyr i forhold til prosjektets problemstillinger. Antallet dyr er derfor satt ut i fra muligheten til å besvare problemstillingene med en tilstrekkelig høy sikkerhet
Prosjektene er i hovedsak finalsiert av Norges Forskningsråd, Miljødirektoratet, involverte kommuner, Universitetet i Oslo og NIBIO, og det samarbeides med flere institusjoner både nasjonalt og internasjonalt.
Prosjektene er i hovedsak finalsiert av Norges Forskningsråd, Miljødirektoratet, involverte kommuner, Universitetet i Oslo og NIBIO, og det samarbeides med flere institusjoner både nasjonalt og internasjonalt.