Undersøkelse av sjøoverlevelse hos vill laksefisk i ulike vassdrag i Sør-Norge

Mange villaks og sjøaurebestander på Vestlandet har lenge vært i tilbakegang eller på historiske lavmål. Store utfordringer for de ville bestandene har vist seg å være lakselus og innblanding av rømt oppdrettslaks. En forutsetning for bærekraft og videre vekst i oppdrettsnæringen er at lakselusa ikke skal ha negative effekter på villaks og sjøaure. Imidlertid er det svært vanskelig å måle hvordan villfisk påvirkes av lakselus siden påvirkningen fra denne parasitten kan ende med dødelig utfall for verten. Tidligere studier viser at lakselus kan redusere sjøoverlevelse til laks. Det er derimot blitt påpekt at det trengs flere parallelle studier med høyere oppløsning for å kunne gi god nok dokumentasjon til å følge opp stortingsmeldingen om vekst i oppdrettsnæringen (St. 16 - 2014-2015). Ved bruk av teknologi som kan øke gjenfangstraten (PIT-merking) vil vi med dette forsøket måle overlevelse fra smoltutgang til tilbakekomst av gytefisk til vassdragene. Det vil bli fanget villfisk av laks og sjøaure i vassdragene ved hjelp av elektrisk fiske eller fiskefelle der dette er montert. Individene vil bli merket med PIT-merker som er elektroniske merker som føres inn i buken på fisken. Prosedyren foregår under anestesi og klassifiseres som lett belastende. Det er planlagt PIT-merking over to år, 2019-2020, med merking av totalt 23000 villsmolt av laks, 7000 villsmolt av aure, og 1200 adulte sjøaure fordelt på 8 ulike vassdrag. PIT-merket fisk som etter sjøopphold vandrer tilbake til elven for å gyte vil bli registrert ved hjelp av PIT-antenner på elvebunnen. Denne registreringen gjøres elektronisk uten at det er nødvendig å fange inn, håndtere eller avlive fisken. PIT-merking vurderes derfor som en skånsom og effektiv merkemetode som det er ønskelig å fase inn i stedet for bruk av snutemerker (CWT) hvor en er avhengig av å fange inn og avlive fisken for å kunne lese merket.