In vivo behandling av peritoneal carcinomatose
I
Vi har i flere år arbeidet med dyremodeller for å studere spredning til bukhinnen av ovariekreft, colorectalkreft og for den sjeldne sykdommen pseudomyxoma peritonei (PMP), og for å undersøke respons på ulike medikamenter som vanligvis ikke blir brukt klinisk for pasienter med disse kreftdiagnosene. Vi har tidligere testet ulike medikamenter og observert at noen har veldig god respons og øker overlevelsen til musene kraftig, mens med andre medikamenter er det mindre/lite effekt. Vi ønsker å teste ut flere medikamenter for å se om vi kan finne flere medikamenter som kan forventes å ha effekt i disse modellene. Mutasjonsanalyser er gjort/skal gjøres i de aktuelle modellene slik at man vet hvilke mutasjoner de har, og dermed også hvilke signalveier som blir aktivert. I forsøkene vil vi teste ut cytostatika og inhibitorer som vil inhibere proteiner i signalveier som er ofte mutert i disse kreftformene.
II
Vi har lang erfaring med disse modellene, og har observert at dyr som har svulstvev fra PMP tolererer svulstvev som vokser i bukhinnen svært bra, og det forventes ingen vesentlig svekkelse av dyrenes velvære i disse forsøkene. Ved bruk av modeller for colorectalkreft og ovariekreft er det forventet at musene kan få vekttap hvis tumorbyrden blir stor, men musene følges nøye for å sikre at de blir avlivet før de utvikler symptomer.
III
Den forventete vitenskaplige og samfunnsmessige nytteverdien er altså å bedre behandlingen og overlevelse til pasienter med spredning til bukhinnen ved å teste ut nye medikamenter som ikke er godkjent for denne type kreft for øyeblikket, og ved å undersøke om det er mulig å behandle tumorene med medikamenter basert på hvilke mutasjoner tumorene har.
IV
Det søkes om 900 athymic nude foxn1 nu mus.
V
Antall mus i hvert forsøk er redusert til et minimum som fortsatt gjør det mulig å oppnå signifikante resultater. Angående erstatning er det svært begrensede muligheter for å studere vekst på bukhinnens overflate in vitro,og for noen av sykdommene det er aktuelt å studere finnes det ikke in vitro modeller. Vi arbeider parallelt med å lage slike modeller, men uansett vil det være viktig å studere in vivo behandlingsrespons. Vi prøver stadig å raffinere og forbedre teknikkene for å øke velværen og redusere belastningen for musene.
Vi har i flere år arbeidet med dyremodeller for å studere spredning til bukhinnen av ovariekreft, colorectalkreft og for den sjeldne sykdommen pseudomyxoma peritonei (PMP), og for å undersøke respons på ulike medikamenter som vanligvis ikke blir brukt klinisk for pasienter med disse kreftdiagnosene. Vi har tidligere testet ulike medikamenter og observert at noen har veldig god respons og øker overlevelsen til musene kraftig, mens med andre medikamenter er det mindre/lite effekt. Vi ønsker å teste ut flere medikamenter for å se om vi kan finne flere medikamenter som kan forventes å ha effekt i disse modellene. Mutasjonsanalyser er gjort/skal gjøres i de aktuelle modellene slik at man vet hvilke mutasjoner de har, og dermed også hvilke signalveier som blir aktivert. I forsøkene vil vi teste ut cytostatika og inhibitorer som vil inhibere proteiner i signalveier som er ofte mutert i disse kreftformene.
II
Vi har lang erfaring med disse modellene, og har observert at dyr som har svulstvev fra PMP tolererer svulstvev som vokser i bukhinnen svært bra, og det forventes ingen vesentlig svekkelse av dyrenes velvære i disse forsøkene. Ved bruk av modeller for colorectalkreft og ovariekreft er det forventet at musene kan få vekttap hvis tumorbyrden blir stor, men musene følges nøye for å sikre at de blir avlivet før de utvikler symptomer.
III
Den forventete vitenskaplige og samfunnsmessige nytteverdien er altså å bedre behandlingen og overlevelse til pasienter med spredning til bukhinnen ved å teste ut nye medikamenter som ikke er godkjent for denne type kreft for øyeblikket, og ved å undersøke om det er mulig å behandle tumorene med medikamenter basert på hvilke mutasjoner tumorene har.
IV
Det søkes om 900 athymic nude foxn1 nu mus.
V
Antall mus i hvert forsøk er redusert til et minimum som fortsatt gjør det mulig å oppnå signifikante resultater. Angående erstatning er det svært begrensede muligheter for å studere vekst på bukhinnens overflate in vitro,og for noen av sykdommene det er aktuelt å studere finnes det ikke in vitro modeller. Vi arbeider parallelt med å lage slike modeller, men uansett vil det være viktig å studere in vivo behandlingsrespons. Vi prøver stadig å raffinere og forbedre teknikkene for å øke velværen og redusere belastningen for musene.