Adferdforsøk med vill torsk i deres naturlige miljø ved under påvirkning av seismisk aktivitet
Menneskelige aktivitet i marine miljøer har potensialet til å påvirke forekomst, utbredelse og rekruttering av fiskebestander. En slik antropogen aktivet er petroleumindustrien hvor man bruker seismikk for å undersøke marine miljøer for forekomster av olje. Forsvarlig forvaltning fordrer derfor kunnskap om og hvordan seismikk eventuelt påvirker fiskebestander. I denne sammenheng er det spesielt viktig med fokus på sårbare faser som gyteperioden. Torsk er en særdeles viktig art både kommersielt og kulturelt og finnes utbredt langs hele norskekysten. I dette forsøket ønsker vi derfor å se om bruk av seismikk vil påvirke først og fremst gyteadferd hos kjønnsmoden torsk, men vi vil i tillegg vil også studere juvenile ungtorsk for å se hvordan seismikk påvirker deres habitatvalg og adferd.
I forsøket planlegges det benyttet 100 torsk i hvert av årene 2019-2021, fordelt på 50 voksen og 25 juvenile fisk fra hovedfokusomerådet i Bakkasundet, Austevoll og 25 voksne fisk fra kontroll gyteomerådet ved Osen, Austevoll. Fisken vil bli samlet inn av en lokal rusefisker fra Austevoll. Fangsten vil starte medio januar hvert år, og antas å ta 2-3 uker. Etter fangst vil fisken bli transport i brønnen til båten og oppbevares hos fiskeren i 3 separate merder. 1 merd for voksen fisk fra Bakkasundet, 1 merd for juvenil fisk fra Bakkasundet og 1 merd for voksen fisk fra Osen. I denne perioden vil fisken få daglig tilsyn, og den vil bli tilbudt mat. I starten av februar hvert år vil fisken bli bedøvet og 1 akustisk merke vil bli plassert i bukhulen på hver fisk. Dette merket sender ut et lydsignal som gjør det mulig å følge bevegelsene til hvert individ i tre dimensjoner ved hjelp av nettverk av telemetriloggere allerede utplassert i Bakksundet og Heimarkspollen. Merkene vil sende ut signaler i flere år og gjør det mulig å følge bevegelsene til fisk i sesonger både med og uten eksperimentelle seismikkundersøkelser. I tillegg til innsettingen av det akustiske merket vil prøvetakingen inneholde vevsprøve for genetikk, måling av vekt og lengde samt en biopsi av hunner for å fastslå eggmodningsstatus. Innsettelsen av det akustiske merket samt den genetiske prøven og biopsien antar vi vil medføre moderat, men kortvarig ubehag.
Informasjonen som blir tilgengelig via dette eksperimentet finnes ikke i litteraturen, og det er nødvendig å bruke villtorsk da det er kjent at disse har andre adferdsmønstre enn oppdrettstorsk og viser «homing» til bestemte gyteomeråder gjennom flere år. Antallet fisk er nødvendig for å få tilstrekkelig med data. Disse dataene er nødvendige for å forstå hvordan seismikk påvirker fiskeadferd som igjen er nødvendig for en forsvarlig forvaltning av seismikk aktivitet og de marine ressurserne i norske farvann. I tillegg forventes det også at studiet vil gi basal ny kunnskap om gyteadferd og habitatvalg hos torsk.
I forsøket planlegges det benyttet 100 torsk i hvert av årene 2019-2021, fordelt på 50 voksen og 25 juvenile fisk fra hovedfokusomerådet i Bakkasundet, Austevoll og 25 voksne fisk fra kontroll gyteomerådet ved Osen, Austevoll. Fisken vil bli samlet inn av en lokal rusefisker fra Austevoll. Fangsten vil starte medio januar hvert år, og antas å ta 2-3 uker. Etter fangst vil fisken bli transport i brønnen til båten og oppbevares hos fiskeren i 3 separate merder. 1 merd for voksen fisk fra Bakkasundet, 1 merd for juvenil fisk fra Bakkasundet og 1 merd for voksen fisk fra Osen. I denne perioden vil fisken få daglig tilsyn, og den vil bli tilbudt mat. I starten av februar hvert år vil fisken bli bedøvet og 1 akustisk merke vil bli plassert i bukhulen på hver fisk. Dette merket sender ut et lydsignal som gjør det mulig å følge bevegelsene til hvert individ i tre dimensjoner ved hjelp av nettverk av telemetriloggere allerede utplassert i Bakksundet og Heimarkspollen. Merkene vil sende ut signaler i flere år og gjør det mulig å følge bevegelsene til fisk i sesonger både med og uten eksperimentelle seismikkundersøkelser. I tillegg til innsettingen av det akustiske merket vil prøvetakingen inneholde vevsprøve for genetikk, måling av vekt og lengde samt en biopsi av hunner for å fastslå eggmodningsstatus. Innsettelsen av det akustiske merket samt den genetiske prøven og biopsien antar vi vil medføre moderat, men kortvarig ubehag.
Informasjonen som blir tilgengelig via dette eksperimentet finnes ikke i litteraturen, og det er nødvendig å bruke villtorsk da det er kjent at disse har andre adferdsmønstre enn oppdrettstorsk og viser «homing» til bestemte gyteomeråder gjennom flere år. Antallet fisk er nødvendig for å få tilstrekkelig med data. Disse dataene er nødvendige for å forstå hvordan seismikk påvirker fiskeadferd som igjen er nødvendig for en forsvarlig forvaltning av seismikk aktivitet og de marine ressurserne i norske farvann. I tillegg forventes det også at studiet vil gi basal ny kunnskap om gyteadferd og habitatvalg hos torsk.