Viderføring av massemerking av makrell for bruk i bestandsvurdering og rådgivning
Havforskningsinstituttet har siden 1969 merket ca 30.000-50.000 makrell på årlig basis. Denne er fanget med snøre og krok uten mothakere gytefeltene vest av Irland, og merkene er raskt injisert i buken før de tilbakeføres til havet. Siden 2011 har merkingen pågått med RFID teknologi. Merket makrell registreres automatisk via antenner når kommersielle fangster landes på fiskemotak i Europa (Norge, Skottland, Færøyene og Island) og oppdaterer en sentral database i Bergen over internett med gjenfangstdata. Dataene fra massemerkingen av makrell er sentrale i den bestandsvurderingen og rådgivningen på makrell som foretas av det internasjonale havforskningsrådet ICES og arbeidsgruppen WGWIDE (Working group for widely distributed stocks). Dette er en søknad om videreføring av dette forsøket med massemerking av makrell for bruk i bestandsvurdering og rådgivning. Forsøket anses å være av rutinemessig art, samme metode hvert år, og er forventet å pågå i mange år fremover. Søknaden omhandler merking av inntil 100 000 makrell i perioden 2019 til 2021.
Etterevaluering
Vi klassifiserer forsøket som betydelig belastende jf. forsøksdyrforskriften vedlegg B. Klassifiseringen av belastningsgrad blir begrunnet med at både fangstmetoden og injeksjon av merke i bukhulen uten bedøvelse blir vurdert som meget stressende og smertefullt for dyrene. Makrell er avhengig av å svømme for å få oksygen. Bedøvelse av makrell er derfor ikke aktuelt fordi dette er forbundet med høy dødelighet. Videre er det lite kunnskap om hvordan den merkede makrellen klarer seg etter at den er sluppet ut. Alle forsøk som er betydelig belastende skal etterevalueres av Mattilsynet.
Begrunnelse for etterevalueringen
Det blir i dag fanget 3-5 millioner tonn makrell hvert år. Makrellbestanden beregnes vha. fangsdata, et pelagisk tråltokt og telling av egg i havet, samt data fra RFID-merkede makrell. RFID-serien er kommet inn sist og man anser denne som et svært viktig tillegg for bestandsvurderingen som er meget usikker. Det er vanlig å ha flere serier som grunnlag for bestandsvurderinger og dette har manglet for makrell. Individmerking og gjenfangst er særlig viktig hos makrell som ikke har svømmeblære, fordi man ikke har egnete akustiske målemetoder.
Makrell er en fiskeart som er avhengig av å svømme hele tiden for oksygen opptak over gjellene. Merkingen foregår derfor alltid uten anestesi. Resultater fra flere forsøk har vist at det som gir best overlevelse ved merking, er rask og skånsom behandling uten anestesi. Man fokuserer derfor på at håndteringen fram mot merking skal være raskest mulig og medføre minst mulig stress. Det går gjerne bare 5-10 sekunder fra fisken håves opp til merkingen er over og makrellen er på vei ut i havet igjen, eller til den er avlivet. Man oppgir at ett av ti dyr blir avlivet på grunn av humane endepunkt. Dette skjer før merking og illustrerer en relativt moderat belastning fra fisken krokes og frem til merking. Man vurderer at det er umulig å estimere dødeligheten av makrell i havet som en følge av fanging og merking. I bestandsberegningene forsøker man likevel å estimere hvor mye merkefisk som forsvinner. Årsaker til tap av merkedata kan være dødelighet pga. merkingen, merketap ved gyting eller manglende effektivitet på gjenfangstsiden. Så lenge tap av merket fisk er stabilt mellom årsklasser og over tid, påvirker ikke dette tapet bestandsberegningene. Årsaken er at data fra merket fisk behandles som relative verdier. Stabilitet er derfor en antagelse når merkegjenfangstmetoden er lik gjennom tidsserien og det etterstrebes lik gjennomføring fra år til år. Det som likevel betyr noe for usikkerheten i bestandsberegningene, er at en har et merkemateriale av en viss størrelse å arbeide med. Det er derfor ikke ønskelig å redusere antall fisk som brukes i merkeforsøk fordi tettheten av merkefisk i bestanden er svært lav og en bruker høy innsats på skanning av fangster for å oppnå akseptabelt datamateriale.
Havforskningsinstituttet har i senere år gjort forbedringer og tiltak for å redusere belastningen på makrellen under merkeforsøk. Man har stoppet fisket på 50 fisk for å redusere tetthet og stress i oppsamlingskarene om bord på båten. For å redusere stressnivået har man også innført en maksimumstid på 30 minutter fra fisken plasseres i oppsamlingstanker til den blir merket. Man har også gjennomført oksygenmålinger i oppsamlingstanker som viste at lavt oksygennivå ikke er en risikofaktor. Havforskningsinstituttet vil nå vurdere endringer i forbindelse med fisket med juksamaskin for å få til en mer skånsom innhaling av dyr over skuteripa. Dette vil kunne redusere risikoen for at dyr blir skadet. Makrellen i oppsamlingskarene blir overvåket med hensyn til oppnåelse av humane endepunkt som skader (kjeveskader og blødninger) og tegn på utmattelse.
Gjenfangst av merket makrell skjer gjennom en skanning av internasjonale kommersielle fangster på fabrikker i Norge, Island, Skottland og Færøyene. Merket makrell registreres automatisk via antenner når kommersielle fangster landes på fabrikkene. Det finnes i dag slike registreringssystem på over 20 europeiske fabrikker som overfører data til Norge.
Det er nødvendig med lange tidsserier for å samle inn nok data. Man har årlig merket makrell med RFID merker siden 2011 og det blir nå skannet ca 300.000 tonn makrell i året på fabrikkene. De senere år er det blitt gjenfanget rundt 1000 RFID-merkede individer fra hver årsklasse der man har merket 50000 makrell. Dette gir en gjenfangstrate på ca. 2%.
Havforskningsinstituttet gjennomfører stadig forbedringer for å forhindre unødvendig belastning i forbindelse med massemerkingen av makrell. ICES sin arbeidsgruppe anbefaler at forsøkene fortsetter siden de har stor verdi for bestandsvurdering og rådgivning ved forvalting av makrellbestanden. Mattilsynet vurderer derfor at den belastningen dyrene utsettes for ikke er større enn nytten samfunnet har av datafangsten.
Makrell er en fiskeart som er avhengig av å svømme hele tiden for oksygen opptak over gjellene. Merkingen foregår derfor alltid uten anestesi. Resultater fra flere forsøk har vist at det som gir best overlevelse ved merking, er rask og skånsom behandling uten anestesi. Man fokuserer derfor på at håndteringen fram mot merking skal være raskest mulig og medføre minst mulig stress. Det går gjerne bare 5-10 sekunder fra fisken håves opp til merkingen er over og makrellen er på vei ut i havet igjen, eller til den er avlivet. Man oppgir at ett av ti dyr blir avlivet på grunn av humane endepunkt. Dette skjer før merking og illustrerer en relativt moderat belastning fra fisken krokes og frem til merking. Man vurderer at det er umulig å estimere dødeligheten av makrell i havet som en følge av fanging og merking. I bestandsberegningene forsøker man likevel å estimere hvor mye merkefisk som forsvinner. Årsaker til tap av merkedata kan være dødelighet pga. merkingen, merketap ved gyting eller manglende effektivitet på gjenfangstsiden. Så lenge tap av merket fisk er stabilt mellom årsklasser og over tid, påvirker ikke dette tapet bestandsberegningene. Årsaken er at data fra merket fisk behandles som relative verdier. Stabilitet er derfor en antagelse når merkegjenfangstmetoden er lik gjennom tidsserien og det etterstrebes lik gjennomføring fra år til år. Det som likevel betyr noe for usikkerheten i bestandsberegningene, er at en har et merkemateriale av en viss størrelse å arbeide med. Det er derfor ikke ønskelig å redusere antall fisk som brukes i merkeforsøk fordi tettheten av merkefisk i bestanden er svært lav og en bruker høy innsats på skanning av fangster for å oppnå akseptabelt datamateriale.
Havforskningsinstituttet har i senere år gjort forbedringer og tiltak for å redusere belastningen på makrellen under merkeforsøk. Man har stoppet fisket på 50 fisk for å redusere tetthet og stress i oppsamlingskarene om bord på båten. For å redusere stressnivået har man også innført en maksimumstid på 30 minutter fra fisken plasseres i oppsamlingstanker til den blir merket. Man har også gjennomført oksygenmålinger i oppsamlingstanker som viste at lavt oksygennivå ikke er en risikofaktor. Havforskningsinstituttet vil nå vurdere endringer i forbindelse med fisket med juksamaskin for å få til en mer skånsom innhaling av dyr over skuteripa. Dette vil kunne redusere risikoen for at dyr blir skadet. Makrellen i oppsamlingskarene blir overvåket med hensyn til oppnåelse av humane endepunkt som skader (kjeveskader og blødninger) og tegn på utmattelse.
Gjenfangst av merket makrell skjer gjennom en skanning av internasjonale kommersielle fangster på fabrikker i Norge, Island, Skottland og Færøyene. Merket makrell registreres automatisk via antenner når kommersielle fangster landes på fabrikkene. Det finnes i dag slike registreringssystem på over 20 europeiske fabrikker som overfører data til Norge.
Det er nødvendig med lange tidsserier for å samle inn nok data. Man har årlig merket makrell med RFID merker siden 2011 og det blir nå skannet ca 300.000 tonn makrell i året på fabrikkene. De senere år er det blitt gjenfanget rundt 1000 RFID-merkede individer fra hver årsklasse der man har merket 50000 makrell. Dette gir en gjenfangstrate på ca. 2%.
Havforskningsinstituttet gjennomfører stadig forbedringer for å forhindre unødvendig belastning i forbindelse med massemerkingen av makrell. ICES sin arbeidsgruppe anbefaler at forsøkene fortsetter siden de har stor verdi for bestandsvurdering og rådgivning ved forvalting av makrellbestanden. Mattilsynet vurderer derfor at den belastningen dyrene utsettes for ikke er større enn nytten samfunnet har av datafangsten.